Utenfor boksen

Thomas Udgaard (43) sitter på pauserommet ved Kirkens Bymisjons lager på Gulskogen utenfor Drammen. Han har vært på jobb lenge allerede, og er alltid på plass i god tid før arbeidsdagen starter klokka sju. Han liker å ta en morgenkaffe og en prat med kollegene sine før det braker løs.

Hver dag kommer det inn lastebiler med tusenvis av poser fra Kirkens Bymisjons innsamlingsbokser fra sør- og øst-Norge. Ukentlig sorteres og eksporteres det rundt 60 tonn med tekstiler fra lageret og ut i Europa.

Thomas elsker jobben sin, men de som kjenner historien hans, vet at veien hit har vært lang.

– Jeg har jo alltid hatt drømmer og visjoner, men i mange år var det veldig fjernt at jeg skulle ha en vanlig jobb. I 19 år av livet mitt har jeg slitt med rus. Alt begynte da jeg havna i et dårlig miljø på videregående. Jeg begynte å røyke hasj, og etter hvert ble det sterkere rusmidler. Hver dag var en fest, forteller han.

– En stor ressurs

– Jeg pleier å si at klær er middelet og arbeidsplasser er målet, sier Hege Stenmarck, daglig leder ved Kirkens Bymisjon Miljø på Gulskogen.

Når vi gir klær til tøyinnsamlingsboksene til Kirkens Bymisjon, bidrar vi nemlig også til å skape arbeidsplasser til mennesker som av ulike grunner faller utenfor det ordinære arbeidsmarkedet. Det er ti personer som har arbeidstrening på Gulskogen.

– Jeg har jobbet her i tre år, og jeg tar av meg hatten for det arbeidet som gjøres i Kirkens Bymisjon og av de som jobber her på Gulskogen. For mange av dem er dette den første jobben de har. Målet vårt er å bygge dem opp slik at de mestrer arbeidslivet slik at vi, eller noen andre, kan ansette dem fast. Her har vi faste rutiner og et godt miljø.

– Og Thomas, sier hun og ser bort på kollegaen sin.

Les også: Bli bedre kjent med tre «Holmlianere» →

Kroppen sa stopp

Thomas er adoptert fra Indonesia og vokste opp på Åssiden i Drammen med mor, far og to brødre. Han likte å kle seg i fine og dyre klær, og gikk litt under radaren for politiet, men ikke for foreldrene.

– Foreldre ser mer enn man tror. Jeg fikk beskjed om å være nykter når jeg kom hjem, men det var jeg jo aldri. Det var mye rus, og det førte til at jeg ikke så dem så ofte disse årene, forteller Thomas.

Etter 19 år med rus, sa kroppen i fra, og i 2012 bestemte Thomas seg for å slutte på dagen med sterke rusmidler.

– Det skjedde noe i hodet mitt, og jeg ble paranoid og stressa. Det var ingen vei tilbake. Jeg måtte kvitte meg med gamle venner og ta farvel med miljøet. Det er vanskelig når du har hatt det samme nettverket i 19 år. Plutselig stod jeg på bar bakke, forteller han.

Drømmen om en jobb

Thomas hadde ingen CV, men han ville veldig gjerne jobbe på arbeidstreningstiltaket på Gulskogen.

– Jeg har alltid vært glad i å gå på ski, og fikk høre om skigruppa til Kirkens Bymisjon i Drammen. Jeg begynte å gå langrenn med en gjeng der, og ble kjent med nye mennesker og tiltakene til Kirkens Bymisjon, sier han og smiler.

1. mai 2020 fikk han praksisplass. Oktober samme år gikk han opp til 50 prosent stilling, og i januar 2021 ble han fast ansatt i 100 prosent stilling.

– Å sende inn det siste meldekortet til Nav – da kunne jeg endelig senke guarden. Det var en stor befrielse å få min første lønnsslipp. Endelig kunne jeg slutte å stresse med penger og klare meg selv. Etter at jeg ble rusfri, ser jeg hvor viktig en jobb er og hvor mye det betyr i livet. Det å ha noe å gå til, å ha rutiner og kolleger, sier han.

– Jeg liker det jeg driver med, så arbeidsdagene går fort. Det er godt å tenke på at de fjerne drømmene har blitt en realitet.

– Thomas er en stor ressurs! Det å kjenne hans historie og se hvilken reise han har tatt, er fantastisk å være vitne til. Han er så pliktoppfyllende, og han har ikke hatt en eneste sykedag siden han begynte. Han oppmuntrer de andre, sier Hege.

Thomas smiler.

– Jo, jeg tror jeg har evnen til å se folk som sliter, og jeg synes det er fint å hjelpe andre. Jeg har fått mye støtte selv, og nå synes jeg at det er godt å kunne gi noe tilbake.