Byutvikling

Gode bomiljø skapes når utbyggere og innbyggere snakker sammen

Det man ikke vet, kan skape ganske store problemer. Derfor er medvirkning så viktig.

  • Tekst Birgitte Dørum
  • Foto Julie Hrnčířová

– Når vi bygger boliger, skal vi legge til rette for at alle berørte skal få si sin mening om prosjektene. Det er det som er medvirkning, sier Christina Solli Ektvedt.

Hun er utviklingsdirektør i OBOS, og har jobbet veldig mye med medvirkningstematikken de siste årene.

– Den måten vi jobber med medvirkning i dag er veldig annerledes enn hvordan vi jobbet med det for bare noen få år siden, sier hun.

– For det første er vi tidligere ute med å invitere folk inn. Og for det andre går vi mye bredere ut nå, når vi ber folk komme med innspill til prosjektene våre.

Medvirkning på ulike arenaer

For å nå ut til flere berørte på et tidligere tidspunkt, legger OBOS opp til medvirkning på forskjellige arenaer, både formelle og uformelle.

– Et eksempel er konseptet «Nabolab», som er et åpent arrangement der folk kan stikke innom og se nærmere på prosjektet og gi tilbakemeldinger på det. Stolpejakt er et annet virkemiddel, et slags orienteringsløp der man på hver post svarer på spørsmål og sier sin mening, forteller Ektvedt.

Les mer om medvirkning på Fornebu

For barn og unge er det ofte en workshop i samarbeid med skolen som er mest aktuelt, og under pandemien har ikke minst digital medvirkning blitt et viktig verktøy.

Hva som mangler i et område, hva folk ønsker seg og hva det er viktig å ta vare på, er noen av spørsmålene det er viktig å få svar på i en medvirkningsprosess.
Hvordan nabolaget og området på Fornebu skal bli i framtiden, bestemmes ikke bare av utbyggerne og kommunen – beboerne medvirker også i stor grad.
For å kunne skape gode bomiljøer, trenger utbyggere innsikt i hva naboer og andre berørte sitter på av kunnskap om området.

Den lille skogen på Fornebu

Ektvedt nevner ett eksempel:

– For en stund siden hadde vi medvirkning på Oksenøya bruk på Fornebu. Her arrangerte vi stolpejakt veldig tidlig i prosessen, og da kom det fram at et lite skogholt ble mye brukt som lekeområde av barna i området, sier Ektvedt.

Utviklingsdirektøren forteller at siden de fikk vite om dette så tidlig, kunne de ta hensyn til den lille skogen, og endre litt på plasseringen av byggene.

– Den samme skogen dukket opp i innspillsmøter senere i prosessen, og da var det veldig fint for oss at vi allerede visste om det og hadde tilpasset planene deretter. Det gjorde at vi fikk en mer konstruktiv dialog, og resultatet ble bedre enn det ellers ville blitt, forklarer hun.

– Når vi bygger boliger, skal vi legge til rette for at alle berørte skal få si sin mening om prosjektene. Det er det som er medvirkning, sier Christina Solli Ektvedt, som er utviklingsdirektør i OBOS.

Men en god del av innspillene som kommer i en medvirkningsprosess, blir ikke tatt med videre. Hvorfor er det sånn?

– Når vi bygger boliger, er det en lang rekke hensyn vi må ta. Først og fremst de politiske rammebetingelsene, de ligger til grunn for hele prosjektet, sier Ektvedt.

Hun ramser opp utearealsnormer, overvannshåndtering, barnehagebehov, terrengtilpasning, biologisk mangfold, byggteknisk forskrift, kulturminner, parkering – lista er lang.

– Ofte kan folk ha helt motstridende interesser, de vil rett og slett helt forskjellige ting med et område, sier Ektvedt og legger til:

– Det vi gjør da er at vi forsøker å skaffe oss et bilde av hva flertallet vil, og så bruker vi det overfor politikerne. For til syvende og sist er det jo politikerne som bestemmer hvordan et boligprosjekt blir.

Hva kjennetegner god medvirkning?

– Noe av det aller viktigste, er at vi får tak i nok interessenter, og at det er en variert gruppe mennesker. Det er derfor vi oppfordrer så sterkt til at folk skal engasjere seg, vi trenger alle innspill, sier hun.