Et blankt ark
Industri, lager og et litt ukjent stopp på Østfoldbanen. Et perfekt utgangspunkt for framtidens bydel.
Hadde Mario Vahos hatt en spåkule, hadde han nok brukt en del tid på å titte inn i den nå om dagen. Men som prosjektutvikler i OBOS må du støtte deg på andre verktøy, og nå sitter han her, med fem skinnende blanke framtidsforslag i fanget.
– Alle forslagene er utrolig spennende. De vektlegger ulike sider ved det å lage en helhetlig utvikling for et område. Her er det mye vi kan ta med oss videre, sier Vahos.
I startgropa
Ambisjonene for hvordan Rosenholm ved Holmlia på Søndre Nordstrand i Oslo skal bli, når det står ferdig om noen år, er store. Nå er prosjektet i startgropa, og alt handler om å peile ut riktig kurs for et bærekraftig og attraktivt nabolag, som skal romme alle kvaliteter som kjennetegner en urban og moderne bydel.
Vahos og teamet fra OBOS bruker mye tid på å gjøre seg kjent med området og de som bor der, og han understreker hvor viktig nettopp det er når viktige beslutninger for Rosenholms framtid skal tas.
– Vi trenger hjelp fra dem som kjenner området best, det vil si de som bor, jobber og oppholder seg her i dag. Disse menneskene sitter på en detaljkunnskap vi ellers ikke hadde fått innsikt i. Vi er avhengige av god dialog og gjensidig tillit i denne prosessen, det er tross alt vi som kommer inn og skal gjøre store endringer i deres nærmiljø, sier han.
Kulturlandskap
Den nye storutbyggingen kommer rett ved Rosenholm stasjon, et kvarters togtur fra Oslo S. Industribebyggelsen skal erstattes av boliger, arbeidsplasser og attraktive møteplasser. Vahos er entusiastisk.
– Det er spennende hvordan man kan spille på grøntområdene og eksisterende infrastruktur, og samtidig skape noe helt nytt. Med disse forslagene har vi fått et veldig godt utgangspunkt for å virkelig få ut potensialet som ligger i Rosenholm.
Se de fem forslagene til arkitektteamene ↓
1. Asplan Viak og Dyrvik Arkitekter: Den røde tråden
Vår visjon er å skape en bydel med bærekraft som premissgiver for utvikling av området.
Våre høye ambisjoner for miljømessig og sosial bærekraft er konkretisert gjennom tiltak knyttet til gjenbruk, ombruk av historiske spor og ressursbruk, boliglaboratorier, økologi og naturmangfold, klimatilpasning, energibruk og mobilitet.
Vi ønsker at Rosenholm skal være et godt sted å bo, med variasjon i boligtilbud, plass til å skape felleskap mellom naboer og utvikle et nabolag for alle livets faser. Det skal være et sted å møtes for de som bor på Rosenholm, og i områdene rundt, hvor den nye bydelsparken og Holmskogen byr på plass til utfoldelse.
Stasjonsområdet vil ha et urbant bygulv med et variert tilbud av tjenester og arbeidsplasser. Den røde tråden gjennom området binder nabolagene sammen. Sammen med Søndre Aas gård, Holmlia og områdene rundt vil Rosenholm utvikle seg til en bydel for bærekraft og innovasjon for framtidige generasjoner.
Det klassiske storgårdskvartalet er brukt som utgangspunkt, og strekker seg på tvers av hele planområdet med varierende dybde på tomten. Dette gir en tydelighet mellom de offentlig, halvprivate og private sonene gjennom området. En gangforbindelse (Den røde tråden) binder kvartalene sammen, samtidig som den deler og åpner opp. Kvartalene kan fylles med typologier i ulik skala med forskjellig innhold, med mulighet for å innlemme større eller mindre boliglab-prosjekter.
Gårdsrommets utforming muliggjør et variert liv som legger til rette for et rikt, sosialt og godt bomiljø.
Se video av forslaget til Asplan Viak og Dyrvik Arkitekter →
2. A-Lab: Rosenholms grønne spor
I vårt forslag «Grønne Spor» ønsker vi å bygge videre på Rosenholms historiske spor og grønne identitet. Tanken er å etablere et attraktivt og urbant nabolag i landlige omgivelser.
Vi har tegnet et enkelt og effektivt knutepunkt helt i sør på tomten for å unngå å få busstrafikken for langt inn i området. Her vil et torg med plass til handel og hverdagsliv utgjøre et sosialt trekkplaster.
Bygaten er selve ryggraden i Grønne spor. For å skape en attraktiv og levende bygate har vi plassert all bevegelse fra nord til syd, og tilrettelagt for sykler, gående og biler i lav hastighet. Gårdsrommene får en mer privat karakter der barn kan utfolde seg fritt.
Det har vært viktig for oss å verne om deler av den eksisterende bebyggelsen, som kan bidra med egenverdi og karakter til området, og utgjøre viktige møteplasser for barn og unge. Et eksisterende lager kan omfavnes som den nye Kulturhavnen og være sentralt møtepunkt med lavterskeltilbud som musikk og dans, som i dag mangler en arena.
For at Rosenholm skal bli et sted hvor man har lyst å bo i alle fasene av livet, kan ulike former for typologier dekke flere behov, og tiltrekke seg en variasjon av mennesker.
Felleskapsfunksjoner og delingskultur har vært et viktig premiss i utformingen av boligene så vel som uterommene. Løsninger som et felleshus i hvert borettslag for alt fra smørebod, til veksthus eller sykkelverksted kan bli til uformelle møteplasser for beboerne. Vi ønsker at Rosenholm skal bli det beste stedet å bo.
3. Rodeo: Urbant tyngdepunkt i Oslo Sør
Det er noe visjonært over den uutviklede industritomta på Rosenholm, på grensen til Nordre Follo Kommune.
Det litt ukjente togstoppet mellom Kolbotn og Holmlia framstår som en «frontier» bestående av gammel historie, klassisk drabantby, rekreasjonsområder og næringsklynger. Alt dette griper inn i Rosenholms potensial som en ny, vital del av Oslo.
Vi vil bygge videre på eksisterende historiske spor, og tilrettelegge for at verdier i nærmiljøet gis gode vekstforhold. Et grep har vært å løfte fram løpet til den gamle Smaalendsbanen, som gikk gjennom området for 100 år siden. Dette viderefører en bevegelesesåre som allerede finnes på Holmlia og er et viktig lokalt rekreasjonselement.
En annen tilnærming har vært å bygge på det eksisterende næringslivet på eiendommen i dag, som inkluderer et kaffebrenneri, selskapslokale og en inkluderings-bedrift.
Området får to tyngdepunkter: I nord vil Holm Torg være det lokale møtepunktet for Holmlia. I sør har vi Rosenholm sentrum og stasjon, som vi ser for oss som et framtidig, urbant tyngdepunkt for hele Oslo sør.
Den bilfrie nabolagsgata blir en ny indre gate som gjenskaper stien mellom gamle Holm og Rosenholm gård, og forbinder sentrumsområdet, stasjonen, Holm Torg og Holmsparken.
Boligkvartalene vil være et område med mulighet for frilek, samlingssteder for nabolaget og frodig natur, der hverdagens gjøremål kan løses uten bil. Variasjon av boligtype, bebyggelse, farger og materialer spiller på lag med stedsidentiteten som finnes på Holmlia i dag.
4. Ghilardi+Hellsten Arkitekter: En naturlig møteplass
Vi ønsker at Rosenholm skal bygge på eksisterende og historiske kvaliteter. Planen har derfor to tyngdepunkt: Rosenholm Stasjon i syd og Holm nabolag i nord, som gir framtidige beboere nærhet til dagligdagse kollektiv- og servicetilbud i gangavstand.
Disse knyttes sammen av nye Rosenholmgata som endres fra en grå gjennomfartsvei til en grønn miljøgate. Gata utformes med lav fart, brede fortau, trær, bekkeåpning og møteplasser.
Det tilrettelegges for en tomtestruktur med mange mindre boligtun som får én side til gate og én side til park. Sammen med variert arkitektur, felles gårdsrom og ulike boligtyper for beboere i alle livsfaser, sikrer dette en urban og landlig livsstil.
Nye gangstier og en gangbro over spor i øst, knytter stedet sammen med nærliggende boligområder og møtes i nye Holm lokalsenter. Her finner man kulturhus, flerbrukshall, lokale bedrifter, kafeer og butikker, barnehage, busstopp – alt lokalisert rundt et byrom som blir en naturlig møteplass.
Rosenholm stasjon vil ha et større regionalt nedslagsfelt. Et stasjonstorg, en ny fotgjengerundergang som gjør spor 2 mot Oslo mer tilgjengelig, samt alternativer for tunnelåpning mot Gjersrud-Stensrud. I en stasjonshall kan offentlige servicefunksjoner, handel, bevertning, mobilitetshub og andre aktiviteter innpasses.
Planens hovedgrep med nye Rosenholmgata, sikrer ulike by- og landskapsrom der folk kan møtes, samtidig som den har en fleksibilitet i utforming som vil skje i samskapning med beboere i et langt tidsperspektiv.
5. Norconsult: En bærekraftig hverdag
Hovedmålet med forslaget vårt er at innbyggerne på Rosenholm skal ha mulighet til å leve godt, med tilgang til gode bærekraftige tilbud for mennesker i ulike livssituasjoner.
Rosenholm skal være et sted med flerfunksjoner, som boliger, arbeidsplasser, hverdagstjenester, restauranter, kafeer og møteplasser. Et levende og trygt område med aktivitet nesten hele døgnet. Det vil bli gang- og sykkelavstand til hverdagsfuksjoner, så det blir enklere å leve uten å eie bil.
Det skal være et utstillingsvindu for blågrønne løsninger – hvor det biologiske mangfoldet økes. Vi foreslår å gjenåpne Rosenholmbekken. Overvann, vann fra kraftig regn og flom, er en ressurs som kan brukes som et estetisk element og til rekreasjon for befolkningen.
Det er behov for flere offentlige møteplasser, tilbud til flere grupper, bedre gang- og sykkelforbindelser, og et mangfold av boligtyper i ulike prisklasser. Utvikling av byområdet inkluderer miljømessig, sosial og økonomisk bærekraft.
Det vil etableres to torg. Ett nabolagstorg som knytter seg opp mot, utfyller Holmlia Senter og suppleres med nye tilbud utover eksisterende aktivitet, og ett stasjonstorg som blir knutepunktet mellom tog og buss. Torget får høyere puls enn nabolagstorget, og legger til rette for et større tilbud og tjenester.
Strukturen skal dekke ulike behov og teknologiske nyvinninger. Vi har utformet en strategi med bærekraftmål og byplantiltak som kan testes ut i en bærekraftsLab, og som legges til grunn for utviklingen av Rosenholm.
