Folkene som gror og har tro på framtida
Når klimaendringene føles overveldende, er det godt å vite at det finnes folk som dyrker begeistring og håp for framtida.
– Jeg er så imponert over disse ungdommene! De hadde ingen erfaring med planting og dyrking før de kom hit, men de har gode spørsmål og morsomme ideer, forteller prosjektleder i Ulvenhagen, Jennifer Joline Spoor.
Etter mange dager med regn, er det endelig en solfylt formiddag ved Østre Aker kirke i Oslo. Et steinkast unna trafikken på E6, tripper hønene rundt mellom grønnsaker, bær og blomster i Ulvenhagen. Noen ungdommer går med trillebårer på de gjørmete stiene, mens andre luker i åkeren.
Ungdommene som har sommerjobb eller jobber frivillig i Ulvenhagen, lærer blant annet å så, dyrke og høste grønnsaker.
– Ungdommene får mestringsfølelse, de får bruke kroppen og være ute i naturen. Noen av dem fortsetter å komme hit selv når sommerjobben er ferdig, forteller Spoor.
– I sommer var det en som var veldig opptatt av pinnsvin. Han leste masse om dem og la til rette for at de skulle trives i hagen. En som jobba her i fjor, gikk på tømrerlinja og tok initiativ til å bygge hønsehuset i hagen. Det gjør meg takknemlig, motivert og inspirert å jobbe med dette.
Nesten som mindfullness
– Jeg tenkte faktisk å spørre om jeg kunne fortsette å jobbe her ved siden av skolen, sier Ariadna (17) og smiler.
Hun sitter på huk og luker mens hønene svinser rundt beina hennes.
– Jeg liker å være ute og jobbe med jorda. Det er mindfullness. Jeg kobler ut, og det er avslappende. Og hønene er så søte!
Venninna Amalia (17) er enig, og hun forteller at grønnsakene her smaker mye bedre enn de i butikken.
– Ja, de smaker bedre når jeg vet at jeg har plantet og stelt dem selv. Jeg får dessuten mye praktisk kunnskap som jeg helt sikkert vil trenge i framtiden, sier hun
Vil inspirere til dyrking
Ulvenhagen ligger i Hovinbyen som er et av Europas største byutviklingsprosjekter. Her skal det bygges tusenvis av boliger, og OBOS er tungt involvert.
Kravene for nye boligprosjekter er høyere enn noen gang, og grønne lunger og parker er en selvfølge.
– Å ta ansvar for miljø og klima er noe vi prioriterer. OBOS skal jobbe for et mer bærekraftig samfunn og det stilles høye krav til byggeprosjektene. I alle prosjekter vi utvikler nå, jobbes det med planer for utomhusarealet der dyrking er et av tiltakene som blir vurdert, sier miljødirektør Birgitte Molstad i OBOS.
Livet mellom husene skal være godt, ikke bare i dag, men også i framtida, og ikke bare for mennesker, men også for insekter og småkryp. I nye prosjekter vurderes det ofte å etablere villvokste områder, blomstereng, insektshotell, fuglekasser, flaggermuskasser og lignende som sikrer biologisk mangfold.
– Dyrking er dessuten et sosialt og helsebringende tiltak, og det er noe man kan gjøre på tvers av generasjoner og uavhengig av bakgrunn. Det blir hyggeligere i nabolaget med slike grønne møteplasser, og lettere å slå av en prat med naboene.
– I både nye, og ikke minst eksisterende boligselskaper, ønsker vi å inspirere til dyrking, forteller Molstad.
Rett fra åkeren
På Fornebu ligger ett av Norges mest klimavennlige boligområder, og det har blitt et utstillingsvindu for framtidens byer.
På en åker rett ved det gamle flytårnet, står Anna Karlsson og graver. Hun er bybonde i U.Reist, som per nå drifter flere samdyrkelag i Oslo og omegn. Flere av disse er i samarbeid med OBOS, blant annet på Fornebu. U.Reist er en gjeng med anleggsgartnere som utvikler, bygger og drifter uterom som bokstavelig talt er til å spise opp.
Gjennom et samarbeidsprosjekt med OBOS Fornebu, har U.Reist lagt til rette for spiselige og engasjerende grøntarealer.
– Under pandemien hadde vi et skikkelig oppsving av medlemmer i samdyrkelaget. Jeg tror det var en kombinasjon av at folk ønsket å gjøre meningsfulle ting og at mange ble mer opptatt av bærekraftig matproduksjon og kortreist mat. Når skip stod fast i Suez-kanalen og det gikk tomt for varer i butikken, så folk hvor viktig matproduksjon er. Den lave selvforsyningsgraden engasjerer meg, vi må dyrke mer mat selv, også i byene, sier bybonden.
Som andelshaver i et samdyrkelag får du ta del i arbeidet, læringen og fellesskapet. Du får rett på en andel av det som dyrkes, og høster dine egne grønnsaker rett fra åkeren.
En ny verden
De fleste medlemmene i samdyrkelaget på Fornebu er like opptatt av det sosiale fellesskapet som å dyrke. Hver torsdag møtes de for å jobbe sammen på åkeren. Seniorene kommer ofte først, så kommer barnefamiliene og de andre etter skole og jobb.
– Jeg så ikke for meg hvor mye dette skulle bety for meg, men det var en ny verden som åpnet seg, forteller Ingeborg Eilertsen.
Hun bor på Kjelsås, men reiser til Fornebu hver torsdag. Hun har nettopp dratt en klase med hvitløk opp av jorda.
– Det begynte med at jeg hadde lyst til å lære, og nå bruker jeg grønnsaker jeg aldri har brukt før og lager stadig nye matretter. Etter å ha vært med i samdyrkelaget i noen år, blir jeg skikkelig skuffa over mangel på variasjon i grønnsakdisken i butikken.
– Nå spiser jeg det sesongen byr på, og de ulike smakene minner meg på hvilken tid av året det er.
– Det er en vitamininnsprøytning å komme hit, stresset forsvinner og jeg får en ro. Etter at jeg ble med i samdyrkelaget har jeg tenkt mye på strukturene rundt matproduksjon og hvor viktig matjorda er. Jeg blir bekymret med tanke på at vi bygger ned matjorda vår, sier hun.
Hver uke får medlemmene en høstemelding med hva og hvor mye grønnsaker de kan ta med seg hjem, og hva de kan brukes til.
– Jeg lager min egen urte-te, og i går laget jeg squash med tomatsaus og poteter med persille til middag. I dag får jeg med meg løk, rødbeter, squash, poteter, kål, brekkbønner og mye mer. Samboeren min er også veldig glad for at jeg begynte med dette, sier Ingeborg.
Denne saken ble først publisert i OBOS-bladet nr. 4, 2023. Versjonen du leser her er kortet ned.