![Bildet viser deler av Operahuset og den nye badestranden i Bjørvika.](https://mellom-husene.imgix.net/Byutvikling/Byutvikling/obos-bladet-mellom-husene-byutvikling-6.jpg?auto=compress%2Cformat&crop=focalpoint&cs=srgb&fit=crop&fp-x=0.4877&fp-y=0.4781&h=469&q=90&w=750&s=6a903cbe2f96f76f7533a28c357c7af5 750w, https://mellom-husene.imgix.net/Byutvikling/Byutvikling/obos-bladet-mellom-husene-byutvikling-6.jpg?auto=compress%2Cformat&crop=focalpoint&cs=srgb&fit=crop&fp-x=0.4877&fp-y=0.4781&h=594&q=90&w=950&s=960d7576ac8af92132f5dbed1c57b1cb 950w, https://mellom-husene.imgix.net/Byutvikling/Byutvikling/obos-bladet-mellom-husene-byutvikling-6.jpg?auto=compress%2Cformat&crop=focalpoint&cs=srgb&fit=crop&fp-x=0.4877&fp-y=0.4781&h=719&q=90&w=1150&s=e9f75781c380fcaac2c0042da04e86e9 1150w, https://mellom-husene.imgix.net/Byutvikling/Byutvikling/obos-bladet-mellom-husene-byutvikling-6.jpg?auto=compress%2Cformat&crop=focalpoint&cs=srgb&fit=crop&fp-x=0.4877&fp-y=0.4781&h=844&q=90&w=1350&s=c97f965270732b6fef0464f4840531f3 1350w, https://mellom-husene.imgix.net/Byutvikling/Byutvikling/obos-bladet-mellom-husene-byutvikling-6.jpg?auto=compress%2Cformat&crop=focalpoint&cs=srgb&fit=crop&fp-x=0.4877&fp-y=0.4781&h=969&q=90&w=1550&s=e78dc8796f8ff3d2fa97ff4c22dbdae6 1550w, https://mellom-husene.imgix.net/Byutvikling/Byutvikling/obos-bladet-mellom-husene-byutvikling-6.jpg?auto=compress%2Cformat&crop=focalpoint&cs=srgb&fit=crop&fp-x=0.4877&fp-y=0.4781&h=1094&q=90&w=1750&s=432319d99df85311ac21cf6c66eca457 1750w, https://mellom-husene.imgix.net/Byutvikling/Byutvikling/obos-bladet-mellom-husene-byutvikling-6.jpg?auto=compress%2Cformat&crop=focalpoint&cs=srgb&fit=crop&fp-x=0.4877&fp-y=0.4781&h=1219&q=90&w=1950&s=f79efa0debbdc9a914a0a90f480ed817 1950w, https://mellom-husene.imgix.net/Byutvikling/Byutvikling/obos-bladet-mellom-husene-byutvikling-6.jpg?auto=compress%2Cformat&crop=focalpoint&cs=srgb&fit=crop&fp-x=0.4877&fp-y=0.4781&h=1250&q=90&w=2000&s=764fc281b8435dcd406833a77b3ef460 2000w)
Byplanleggingen som gjør oss lykkeligere
Byens mange uterom og grøntarealer har blitt hyppig brukt det siste året. God byplanlegging gir oss nødvendige pusterom – og bedre helse.
Vi har knapt vært mer utendørs enn i disse koronaårene, og byområder og nærområder er blitt mye brukt. Bursdager er blitt feiret ute i minusgrader, ethvert lite vann har blitt brukt til skøytebane, og nabolagets uterom har rommet både sommeravslutninger, minikonserter og treningsøkter.
En som i flere tiår har forsket på sammenhengen mellom grøntområder og folkehelse, er professor emerita i landskapsarkitektur, Kine Halvorsen Thorén. Hun påpeker at det finnes masse forskning som viser hvor viktig uterom og grøntarealer er for folkehelsa.
– Byplanlegging er kjempeviktig for folkehelsa! Vi vet at det å ha muligheter til å trene, gå og sykle i nærområdene, forebygger helseproblemer, sier hun.
![Bildet viser noen som padler på SUP-brett i Bjørvika.](https://mellom-husene.imgix.net/Byutvikling/Byutvikling/obos-bladet-mellom-husene-byutvikling-9.jpg?auto=compress%2Cformat&crop=focalpoint&cs=srgb&fit=crop&fp-x=0.5&fp-y=0.5&h=750&q=90&w=500&s=80319b6807e1166a02ea01f1aaa8f273 500w, https://mellom-husene.imgix.net/Byutvikling/Byutvikling/obos-bladet-mellom-husene-byutvikling-9.jpg?auto=compress%2Cformat&crop=focalpoint&cs=srgb&fit=crop&fp-x=0.5&fp-y=0.5&h=1049&q=90&w=700&s=f1456c3befe8b78c1b07eb7fd40ed04a 700w, https://mellom-husene.imgix.net/Byutvikling/Byutvikling/obos-bladet-mellom-husene-byutvikling-9.jpg?auto=compress%2Cformat&crop=focalpoint&cs=srgb&fit=crop&fp-x=0.5&fp-y=0.5&h=1349&q=90&w=900&s=35777c5418df7ae0ebde7bb970176913 900w, https://mellom-husene.imgix.net/Byutvikling/Byutvikling/obos-bladet-mellom-husene-byutvikling-9.jpg?auto=compress%2Cformat&crop=focalpoint&cs=srgb&fit=crop&fp-x=0.5&fp-y=0.5&h=1649&q=90&w=1100&s=1269c1e88bd32bf850a81ec76062fc79 1100w, https://mellom-husene.imgix.net/Byutvikling/Byutvikling/obos-bladet-mellom-husene-byutvikling-9.jpg?auto=compress%2Cformat&crop=focalpoint&cs=srgb&fit=crop&fp-x=0.5&fp-y=0.5&h=1949&q=90&w=1300&s=9254e93c125433b0e2cb52766f098663 1300w, https://mellom-husene.imgix.net/Byutvikling/Byutvikling/obos-bladet-mellom-husene-byutvikling-9.jpg?auto=compress%2Cformat&crop=focalpoint&cs=srgb&fit=crop&fp-x=0.5&fp-y=0.5&h=2249&q=90&w=1500&s=bd9f6c6078325400063e0cdb6b6e8951 1500w)
Naturen gjør oss friskere
Uterommene er ikke bare viktige for den fysiske helsa, men også den psykiske. Det amerikanske forskerparet Rachel og Stephen Kaplan har utviklet en teori kalt Attention Restoration Theory (ART), som slår fast at mennesker konsentrerer seg bedre etter å ha vært i naturen, eller etter bare å ha observert trær eller grøntområder i byen. De fant for eksempel at folk som jobbet på kontor med utsikt til natur, var både friskere og lykkeligere enn de som ikke hadde slik utsikt.
– I en hverdag fylt av hektisk aktivitet og overflod av informasjon, byr de grønne områdene også på fravær av noe – fravær av mentalt stress. Slik har grøntområder og natur både en restaurerende og en rekreerende effekt på oss, sier Thorén.
Hun mener det først og fremst må planlegges for «mellomrommene» i byene.
– Vi må ikke bare fokusere på bygningene, men tenke mye mer helhetlig, også på ganglinjene – hvordan du kommer deg fra A til B, sier professoren. Når det gjelder uterommene, betyr både størrelse og innhold noe. Det må også være stor nok avstand mellom bygningene for å få plass til gode nok uterom, påpeker Thorén.
Hun synes derfor det er problematisk at kravet om sol i nye boliger ble fjernet fra byggeforskriftene fra første juli i år. Nå er det ikke lenger noe krav om at alle boenheter og utearealer skal ha sol i minst fem timer ved vår- og høstjevndøgn, slik det var før. Dermed blir det nå mulig å bygge enda tettere.
– Møteplasser og uterom bør være varierte, og by på et mangfold av muligheter. De er veldig viktige som sosial arena.
– Har betydningen av uterommene blitt enda viktigere i den tiden vi har vært gjennom, hvor vi ikke har kunnet møte hverandre inne?
– Det er tydelig at folk har fått øynene opp for uteområdene. Jeg tror endringene kan bli varige, i hvert fall når det gjelder friluftslivet. Når det gjelder uterom og parker i byene, gjør økt bruk at kommunene må prioritere drift og skjøtsel av parkene høyere enn de gjør i dag, sier professor Thorén.
![Bildet viser deler av taket på Operahuset og deler av den nye bystranda i Bjørvika.](https://mellom-husene.imgix.net/Byutvikling/Byutvikling/obos-bladet-mellom-husene-byutvikling-6_2022-01-21-144318_oman.jpg?auto=compress%2Cformat&crop=focalpoint&cs=srgb&fit=crop&fp-x=0.5139&fp-y=0.3773&h=563&q=90&w=500&s=0f7a1468c3341ee8346304db9e42356a 500w, https://mellom-husene.imgix.net/Byutvikling/Byutvikling/obos-bladet-mellom-husene-byutvikling-6_2022-01-21-144318_oman.jpg?auto=compress%2Cformat&crop=focalpoint&cs=srgb&fit=crop&fp-x=0.5139&fp-y=0.3773&h=788&q=90&w=700&s=314ce72359937f09b5c82c36858881fa 700w, https://mellom-husene.imgix.net/Byutvikling/Byutvikling/obos-bladet-mellom-husene-byutvikling-6_2022-01-21-144318_oman.jpg?auto=compress%2Cformat&crop=focalpoint&cs=srgb&fit=crop&fp-x=0.5139&fp-y=0.3773&h=1013&q=90&w=900&s=34b2ae07fd182dd4897207904e58efbe 900w, https://mellom-husene.imgix.net/Byutvikling/Byutvikling/obos-bladet-mellom-husene-byutvikling-6_2022-01-21-144318_oman.jpg?auto=compress%2Cformat&crop=focalpoint&cs=srgb&fit=crop&fp-x=0.5139&fp-y=0.3773&h=1238&q=90&w=1100&s=75036ff56c6029030ab7d47c14ece22f 1100w, https://mellom-husene.imgix.net/Byutvikling/Byutvikling/obos-bladet-mellom-husene-byutvikling-6_2022-01-21-144318_oman.jpg?auto=compress%2Cformat&crop=focalpoint&cs=srgb&fit=crop&fp-x=0.5139&fp-y=0.3773&h=1463&q=90&w=1300&s=00d642a914d64956095c6e83745e4559 1300w, https://mellom-husene.imgix.net/Byutvikling/Byutvikling/obos-bladet-mellom-husene-byutvikling-6_2022-01-21-144318_oman.jpg?auto=compress%2Cformat&crop=focalpoint&cs=srgb&fit=crop&fp-x=0.5139&fp-y=0.3773&h=1688&q=90&w=1500&s=126145079fe63b383106463580713524 1500w)
Verdifull utvikling i byutviklingen
Blant storbyene i Norge har Oslo som europeisk miljøby i 2019, fått til mye når det gjelder uterom og satsing på grøntarealer, mener professoren.
– Også Stavanger har gjort en kjempeinnsats i et folkehelseperspektiv, og Bergen har et spennende prosjekt som heter «Barnas byrom». I Drammen har byen fått en helt ny identitet ved å rense opp i elven, og satse stort på uterom og grønn utvikling, forteller Thorén.
Ifølge undersøkelsen «Oslo: State of the City 2021», laget for Oslo Business Region, slås det fast at Oslo er blitt mer synlig internasjonalt – trolig fordi typiske norske verdier som helse, bærekraft og utendørslivet har fått mer oppmerksomhet under koronaen. Oslo får dessuten skryt for hvordan man har jobbet for å redusere biltrafikken. Ifølge rapporten bor 76 prosent av innbyggerne i Oslo mindre enn 500 meter unna en bilfri sone, noe som plasserer Oslo på åttendeplass av 46 sammenlignbare byer.
Prosjektet Fjordbyen er det største overordnede byutviklingsgrepet som er gjort i Oslo de siste 20 årene. Store havneområder fra Frognerkilen i vest til Sydhavna sørøst i Oslo, er åpnet opp og gjort tilgjengelige for befolkningen. Der det før var containerhavner, lastebåter og lange bilkøer, er det nå urbane boliger, hippe kafeer, badestrender, viktige kulturbygg og åpne plasser hvor folk kan møtes.
![Portrett av Erling Fossen.](https://mellom-husene.imgix.net/Byutvikling/Byutvikling/obos-bladet-mellom-husene-byutvikling-10.jpg?auto=compress%2Cformat&crop=focalpoint&cs=srgb&fit=crop&fp-x=0.5&fp-y=0.5&h=750&q=90&w=500&s=ce40a172acafe5e1982daac22c916f00 500w, https://mellom-husene.imgix.net/Byutvikling/Byutvikling/obos-bladet-mellom-husene-byutvikling-10.jpg?auto=compress%2Cformat&crop=focalpoint&cs=srgb&fit=crop&fp-x=0.5&fp-y=0.5&h=1049&q=90&w=700&s=cffd9d6e1f1dd8778996af5f0278053b 700w, https://mellom-husene.imgix.net/Byutvikling/Byutvikling/obos-bladet-mellom-husene-byutvikling-10.jpg?auto=compress%2Cformat&crop=focalpoint&cs=srgb&fit=crop&fp-x=0.5&fp-y=0.5&h=1349&q=90&w=900&s=b952f9f3e2d5bfe1fd31184d5ad6b0b0 900w, https://mellom-husene.imgix.net/Byutvikling/Byutvikling/obos-bladet-mellom-husene-byutvikling-10.jpg?auto=compress%2Cformat&crop=focalpoint&cs=srgb&fit=crop&fp-x=0.5&fp-y=0.5&h=1649&q=90&w=1100&s=1448c7eaafaf4f9d3bc2775e45206337 1100w, https://mellom-husene.imgix.net/Byutvikling/Byutvikling/obos-bladet-mellom-husene-byutvikling-10.jpg?auto=compress%2Cformat&crop=focalpoint&cs=srgb&fit=crop&fp-x=0.5&fp-y=0.5&h=1949&q=90&w=1300&s=0bb1c9410c83c584234413d721662787 1300w, https://mellom-husene.imgix.net/Byutvikling/Byutvikling/obos-bladet-mellom-husene-byutvikling-10.jpg?auto=compress%2Cformat&crop=focalpoint&cs=srgb&fit=crop&fp-x=0.5&fp-y=0.5&h=2249&q=90&w=1500&s=8445b8a20eeeead740957cf88d9ff8f9 1500w)
Nabolagene våre ble viktigere
En som kjenner Oslos uterom og møteplasser bedre enn de fleste, er urbanist, by-geograf, tidligere «bydoktor» og nåværende leder i Oslo Metropolitan Area, Erling Fossen. Han har skrevet om byens rolle i samfunnsutviklingen siden midten av 1990-tallet.
– Hvor viktige har Oslos uterom og møteplasser vært for befolkningen under pandemien?
– Vi ville jo ikke overlevd koronaen hvis ikke vi hadde uterommene! Det var der vi traff hverandre. Pandemien har skapt en ny måte å sosialisere på, mener Fossen, og peker på at mens vi før pandemien gjerne ville til sentrum, så har nærsentra og nabolag opplevd en oppblomstring under nedstengningen. Det betyr høyere krav til gode møteplasser også utenfor bysentrene. Urbanisten kaller fenomenet «nærhetsbyen».
Han trekker linjene tilbake til den greske bystaten, hvor samlingsplassen eller torget hadde tre hovedfunksjoner: Et sted hvor politiske kunngjøringer ble gjort, hvor det ble bedrevet handel og, ikke minst – utvekslet sladder.
– De urbane møteplassene har flere av de samme funksjonene i dag, og er ekstremt viktige for oss. Det er der du blir byborger eller samfunnsborger. Sammen med andre viser vi at vi bryr oss om mer enn bare vår egen familie, og at vi inngår i en større helhet. Parkene har også en ekstrafunksjon, som byens lunger. Grøntområdene er både helsebringende og klimavennlige, sier bydoktoren.
– Byutviklingen i Oslo er veldig demokratisk, og har gjort Oslo til en mer rettferdig by, mener forfatter, bygeograf og leder i Oslo Metropolitan Area, Erling Fossen.
– Kan byrommene i Oslo bidra til en mer rettferdig by?
– Absolutt. Jeg vil si at byutviklingen i Oslo er veldig demokratisk, og har gjort Oslo til en mer rettferdig by. Den sosiale boligbyggingen har man ikke fått godt nok til i Oslo. Men etter min mening er det møteplassene ute i byen som er de viktigste, og her er det gjort en veldig god jobb for at byen skal oppleves rettferdig.
Han påpeker at de mest attraktive uteområdene er alle tilgjengelige for allmennheten, og fjordlinjen i sentrum er åpnet helt opp.
– Her er det ikke noen gjerder som hindrer at du får tatt en dukkert på en varm sommerdag, eller noen vektere som jager deg bort hvis du tilfeldigvis dupper av på en benk. Du må ikke kjøpe noe eller være medlem av en klubb for å tilbringe dagen på Oslos nye badestrand, Operastranda, sier Fossen.
![Bildet viser deler av den nye bystranda i Bjørvika og Operaen i bakgrunnen.](https://mellom-husene.imgix.net/Byutvikling/Byutvikling/obos-bladet-mellom-husene-byutvikling-5.jpg?auto=compress%2Cformat&crop=focalpoint&cs=srgb&fit=crop&fp-x=0.5&fp-y=0.5&h=747&q=90&w=500&s=bb2ed231db87b3de3a1b0f6cedda569a 500w, https://mellom-husene.imgix.net/Byutvikling/Byutvikling/obos-bladet-mellom-husene-byutvikling-5.jpg?auto=compress%2Cformat&crop=focalpoint&cs=srgb&fit=crop&fp-x=0.5&fp-y=0.5&h=1046&q=90&w=700&s=2901549f0ca3bcc13747e14ce76757c7 700w, https://mellom-husene.imgix.net/Byutvikling/Byutvikling/obos-bladet-mellom-husene-byutvikling-5.jpg?auto=compress%2Cformat&crop=focalpoint&cs=srgb&fit=crop&fp-x=0.5&fp-y=0.5&h=1344&q=90&w=900&s=169d221d4d2f0fa92df1cf6159cd1508 900w, https://mellom-husene.imgix.net/Byutvikling/Byutvikling/obos-bladet-mellom-husene-byutvikling-5.jpg?auto=compress%2Cformat&crop=focalpoint&cs=srgb&fit=crop&fp-x=0.5&fp-y=0.5&h=1643&q=90&w=1100&s=1085df89e32b04cb885c20a189fd6db4 1100w, https://mellom-husene.imgix.net/Byutvikling/Byutvikling/obos-bladet-mellom-husene-byutvikling-5.jpg?auto=compress%2Cformat&crop=focalpoint&cs=srgb&fit=crop&fp-x=0.5&fp-y=0.5&h=1942&q=90&w=1300&s=2df60109993de3c040f9e86cc43d2fed 1300w, https://mellom-husene.imgix.net/Byutvikling/Byutvikling/obos-bladet-mellom-husene-byutvikling-5.jpg?auto=compress%2Cformat&crop=focalpoint&cs=srgb&fit=crop&fp-x=0.5&fp-y=0.5&h=2241&q=90&w=1500&s=dfa83c6490b30d9e25ea627fcd195589 1500w)
Gir plass til alle og skaper tilhørighet
Dette byutviklingsgrepet skaper både tilhørighet og hindrer segregering, mener Fossen. Han peker på at det store, nye området i Oslo sentrum, Bjørvika, har en generøs andel uterom. Her er hele 40 prosent av området satt av til allmenninger. Han trekker fram Stasjonsallmenningen som spesielt vellykket, med vannsøyler som er blitt populære hos barna.
– Med Fjordbyen er fjorden brakt tilbake til folket, og Fjordbyen forener også øst og vest. Sørenga er også blitt østkantens badested, lett tilgjengelig fra Grønland og andre områder på østkanten. Badestrender er veldig viktige i et rettferdighetsperspektiv. De har også vært viktige i arbeiderkulturen. På en strand er alle like, du sitter bare i badebuksa eller badedrakten.
Fossen mener det aller viktigste for både byplanleggere og utbyggere, er å tenke på de offentlige rommene og uteområdene først. Det er der planleggingen må starte. Uteområdene må dessuten være multifunksjonelle, for flere alders- og målgrupper. Han trekker fram Losæter, med parseller hvor man dyrker grønnsaker, Harbitz torg på Hoff med mange sitteplasser, og Frognerkilen med skaterampe for kidsa og treningsapparater for foreldrene.
![Portrett av Hanne Løvbrøtte i Obos.](https://mellom-husene.imgix.net/Byutvikling/Byutvikling/obos-bladet-mellom-husene-byutvikling-11.jpg?auto=compress%2Cformat&crop=focalpoint&cs=srgb&fit=crop&fp-x=0.5&fp-y=0.5&h=334&q=90&w=500&s=ba53071b4533c4d558d59f153c35f261 500w, https://mellom-husene.imgix.net/Byutvikling/Byutvikling/obos-bladet-mellom-husene-byutvikling-11.jpg?auto=compress%2Cformat&crop=focalpoint&cs=srgb&fit=crop&fp-x=0.5&fp-y=0.5&h=467&q=90&w=700&s=7aee79968d7775f7c61dbe1a466ca2f3 700w, https://mellom-husene.imgix.net/Byutvikling/Byutvikling/obos-bladet-mellom-husene-byutvikling-11.jpg?auto=compress%2Cformat&crop=focalpoint&cs=srgb&fit=crop&fp-x=0.5&fp-y=0.5&h=600&q=90&w=900&s=6af9da776dcac09c44c57300db53c228 900w, https://mellom-husene.imgix.net/Byutvikling/Byutvikling/obos-bladet-mellom-husene-byutvikling-11.jpg?auto=compress%2Cformat&crop=focalpoint&cs=srgb&fit=crop&fp-x=0.5&fp-y=0.5&h=734&q=90&w=1100&s=a72be40e5e0ee1b9e4f135b26d6eca33 1100w, https://mellom-husene.imgix.net/Byutvikling/Byutvikling/obos-bladet-mellom-husene-byutvikling-11.jpg?auto=compress%2Cformat&crop=focalpoint&cs=srgb&fit=crop&fp-x=0.5&fp-y=0.5&h=867&q=90&w=1300&s=1680515a419cd7c6a7bdd66c3bb21d66 1300w, https://mellom-husene.imgix.net/Byutvikling/Byutvikling/obos-bladet-mellom-husene-byutvikling-11.jpg?auto=compress%2Cformat&crop=focalpoint&cs=srgb&fit=crop&fp-x=0.5&fp-y=0.5&h=1001&q=90&w=1500&s=569d9bf97c76e185342cc5971a20f967 1500w)
Hensynene OBOS må ta
Alle bør ha en park eller en grønn lunge mindre enn 300 meter unna der de bor, anbefaler Verdens helseorganisasjon (WHO) i en rapport. Organisasjonen peker på en rekke positive helseeffekter av å ha tilgang på grøntarealer i nærområdet – du får lys og luft, blir mindre stresset og kommer lettere i aktivitet.
Hanne Løvbrøtte er prosjektleder i OBOS, og har bakgrunn som landskapsarkitekt. Hun forteller at utviklingen av uterom er en sentral del i OBOS’ boligprosjekter, og det engasjeres alltid en landskapsarkitekt i prosjektene. Også livet mellom husene får fokus.
– Hva er det viktigste for OBOS i arbeidet med uterom?
– Det er å gi god livskvalitet til de som skal bo i området. Uterommene er sosiale møteplasser som bidrar til økt trivsel og gir folk større nettverk i nærområdet. Men også klimahensyn er viktige. Det går både på god overvannshåndtering og planting av trær, sier prosjektleder Løvbrøtte.
Hun peker på at trær og vegetasjon teller positivt når man regner ut såkalt «blågrønn faktor», et verktøy og en kalkulasjonsmetode som skal sikre at utbyggere følger krav knyttet til overvannhåndtering, vegetasjon og biologisk mangfold i prosjekter. Eksperter fra grøntanleggs- og byggebransjen står bak standarden.
– Trær og annen vegetasjon tar også opp klimagassen CO2 og har en viktig rolle for å redusere klimagassutslipp, sier Løvbrøtte. Uterommene må også være universelt utformet, slik at de er tilgjengelige for alle.
– Det er viktig med trinnfri adkomst hvis du for eksempel har barnevogn, rullator eller sykkel. Ledelinjer er viktig for de som har synshemninger. God belysning, fargebruk og merking for at alle skal kunne orientere seg lett og finne fram er også viktig, forteller prosjektlederen.
Løvbrøtte påpeker at det også er mange andre hensyn å ta når et boligprosjekt planlegges. Sikkerhetskrav, som for eksempel stor plass for brannbil, renovasjonsområder og sykkelparkering, kan gjøre at det blir mindre arealer enn ønsket til uterom. OBOS har både begrensninger og muligheter. Fellesrommene ute må fungere som en forlengelse av de private rommene inne. De må skapes fra grunnen av, og de må behandles som byrom.
– Møteplassene våre skal dessuten være designet for flerbruk som innbyr til valgfrihet og kreativitet. Ikke alt må designes ned til minste detalj. Det er viktig at noe også oppleves som upolert og naturlig.