Styrehonorar i borettslag og sameier

Borettslagsloven har ingen bestemmelser om styrehonorar utover brl. § 8-4 som fastslår at «Eventuelt vederlag til styremedlemmene skal fastsetjast av generalforsamlinga.», den tilsvarende bestemmelsen i eierseksjonsloven er § 55, tredje ledd, annet punktum som kort og fyndig lyder: "Årsmøtet skal fastsette eventuelt vederlag til styremedlemmene."

Styrehonorar er ikke obligatorisk

Det er således helt klart at styrehonorar ikke er obligatorisk, og at styret ikke har noe krav på styrehonorar. Det er i tilfelle årsmøtet /generalforsamlingen som fastsetter det. Det er i alminnelighet lagt til grunn at det fastsettes etterskuddsvis, selv om loven strengt tatt ikke er til hinder for at det fastsettes forskuddsvis.

Det siste kan være aktuelt i tilfeller hvor man engasjerer en profesjonell styreleder, som i de fleste tilfeller vil ha et ønske om betaling for innsatsen.

Loven gir ikke noen nærmere anvisning av størrelsen på honoraret, hvordan det skal beregnes eller hvordan det skal fordeles. Det kan derfor være mange forskjellige formater, for eksempel at det betales time for time, møte for møte eller en fast sum for hele perioden.

Vanlig praksis

Vanlig praksis synes å være at honoraret fastsettes ut fra boligselskapets størrelse (med tillegg for eventuelle særlige forhold som måtte gjøre seg gjeldende), at det vedtas som en «rund sum» og at styret selv bestemmer fordelingen av honoraret seg imellom.

Mange boligselskaper praktiserer en ordning som gir styreleder halvparten av honoraret.  Dette begrunnes med at styreledervervet som regel er det mest krevende arbeidsmessig og også er den som i forbindelse med vervet er mest eksponert for ansvar.

Imidlertid er det på det rene at styret har en stor grad av skjønn når det gjelder å fastsette fordelingen av styrehonoraret.  Det finnes mange mulige variasjoner, fra ren likedeling til at styreleder har fått opptil 90 % av honoraret. Fordelingen kan også endres fra år til år, og kan her blant annet ta hensyn til særskilt individuell innsats etc.

Selv om man i flere år har fulgt en bestemt praksis med tanke på fordelingen, vil ikke dette nødvendigvis danne grunnlag for noe rettskrav på at samme fordeling skal følges i all framtid.

Det er også et poeng at i de tilfeller styrehonoraret bevilges som en «rund sum» for hele styreåret, er det ikke gitt at det skal brytes ned i månedlige delsummer. Dersom det er snakk om å godtgjøre noen for deler av en styreperiode, bør det være rom for å vurdere arbeidsomfang, belastning etc. i den aktuelle perioden det er snakk om.

Poenget er at dette i utgangspunktet er opp til styrets egen vurdering, og så lenge denne vurderingen bygger på saklige vurderinger og en forsvarlig saksbehandling, hverken vil eller kan domstolene overprøve vurderingen.

Hvorfor betales styrehonorar?

Styrehonoraret forutsettes å være kompensasjon for det ordinære styrearbeidet, herunder deltakelse på styremøter med forberedelser og etterarbeid, behandling av styrets regulære saker etc. Av og til dukker det imidlertid opp spesielle saker som må følges opp særskilt, typisk i forbindelse med større rehabiliteringsarbeider.

Dette kan medføre en ekstraordinær arbeidsbelastning som går utover det vanlige styrearbeidet, og spørsmålet er da om styrets leder eller enkeltstyremedlemmer skal kompenseres for dette særskilt, for eksempel time for time etter en gitt sats.

Det er ingen ting i veien for å gjøre dette rent lovmessig. Styrehonoraret er som nevnt ment å kompensere for ordinært styrearbeid, ikke for ekstraordinære forpliktelser. Men det bør i tilfelle gjøres på en slik måte at det ikke kan eksponere for mer eller mindre ubegrunnet kritikk.

Enighet om tilleggsgodtgjørelser

Således må det være full åpenhet om at det betales slike tilleggsgodtgjørelser. Det må også være et normalt nivå på godtgjørelsene, og oppgavene styremedlemmet utfører skal ikke stille vedkommende i noen form for dobbeltrolle overfor borettslaget eller sameiet.

Terje Sjøvold, juridisk direktør i OBOS, mai 2019