Snart blir solceller enda mer lønnsomt

Forskriftsendringene trer altså i kraft 1. oktober. Tidligere har det hovedsakelig vært eneboliger ordningen har gjeldt for.

– Det er en stor forbedring fra dagens forskrift. Fritak fra nettleie og avgifter utgjør en del kroner, sier Hans Olav Syversen, seniorrådgiver i OBOS.

For borettslag og sameier er dette en gyllen mulighet til å se på hvilke muligheter som finnes. Flere kommuner, blant annet Oslo kommune, gir støtte når boligselskap installerer solcellepanel. Stortinget har også bedt regjeringen se på om Enova også bør gi støtte til slike klimatiltak.

– Gjør opp regnestykket for eller imot installasjon. Det er viktig for å gi mest mulig informasjon om hva det innebærer for beboerne før dere gjør et vedtak.

Vær framoverlent

Syversen anbefaler alle å gjøre en klimakartlegging for å finne ut hvilke energitiltak som kan være aktuelle. Det kan også Enova gi støtte til.

– Med energikartlegging får dere svar på hvor dere kan spare og hvilke tiltak dere bør sette i gang med. Det gjelder spesielt hvis dere har planer om å rehabilitere. Mitt råd er å være framoverlent. Det er bedre å sette i gang tiltak nå, enn å vente til du er nødt, sier han, og legger til:

– Hadde jeg sittet i et styre, ville jeg funnet ut hvor det er mulig å hente støtte fra, og så gjennomføre energikartleggingen. Vi vet at det kommer flere regelverk framover, både som følge av Parisavtalen og direktiver fra EU.

Miljødugnad

Ifølge Syversen er det en voldsom utvikling i politikken når det gjelder endringer i forskriftene for fornybar energi. OBOS jobber også aktivt for å påvirke arbeidet på vegne av kundene.

– Stortinget jobber for å få regjeringen til å utvide og forsterke tiltakene. Mye av dette kommer til å gavne beboere i borettslag og sameier. Og så gjør det heller ikke noe at vi er med på miljødugnaden.

Det er ikke bare nye bygg som krever oppdaterte løsninger. Det er boligene som allerede er ferdig bygget som i stor grad kan utgjøre en forskjell i det grønne skiftet.

– 80 prosent av bygningsmassen vi kommer til å ha i 2050 er allerede ferdig bygget. Det er den vi må gjøre noe med, i tillegg til å lage miljøvennlige nybygg. Å bygge et bygg tar år, her snakker vi om umiddelbar effekt på eksisterende bygg.