Hvorfor investere i ladeanlegg til borettslag og sameier?
Det korte svaret er: det gjør boligselskapet mer attraktivt og beboerne mer fornøyd. Det er ingen tvil lenger, flere og flere velger ladbar bil.
- Publisert:
- onsdag 18. august 2021
Vi ser noen steder at styret har tillatt beboere med ladbar bil å kjøre sitt eget løp, det vil si installere frittstående ladestasjon i garasjen. Da blir de første fornøyd, men ikke de mange som kommer senere og ikke får strøm.
I alle boligselskaper er det begrenset med strøm. Derfor er det nødvendig med et smart ladeanlegg. Det betyr at alle ladestasjonene «snakker» med hverandre og fordeler tilgjengelig strøm. Da blir det nok strøm til alle.
Et smart ladeanlegg betyr også at styret i boligselskapet kan overlate driften til en profesjonell aktør. Slik slipper styret blant annet arbeid med å avlese forbruk, fakturere forbruk, administrere tilgangskontroll, svare på spørsmål om lading fra beboerne, eventuell feilsøking og administrasjon av etterinstallasjoner av ladebokser og konfigurering av disse.
Movel fordeler utgiftene rettferdig, har ikke påslag på strømmen og overvåker anlegget kontinuerlig slik at ladingen er forutsigbar.
Også for beboere som aldri ser for seg at de vil behøve en ladestasjon, er det en gevinst med et smart anlegg. Det øker verdien på boligen.
5 punkter du må ha kontroll på
Når boligselskapet skal investere i ladeanlegg er det 5 punkter som er spesielt viktige å ha kontroll på. Det er:
1. Hvor mye strøm (effekt) er ledig og er det nok til å forsyne alle p-plassene?
- Planlegg for at alle p-plassene en dag skal ha ladeboks. I de aller fleste tilfellene er det nok strøm og ofte er det behov for mindre strøm enn man tror.
- Er det for lite strøm finnes det løsninger som kan styre ladeanlegget i forhold til strømforbruket i bygget og leilighetene.
2. Elektroinstallasjonen bestemmer hvor mye strøm det er «plass til» i infrastrukturen og deretter i kabelen som føres frem til hver enkelt p-plass. Hvor kraftig infrastrukturen skal være bestemmes av det totale antall p-plasser. Fra infrastrukturen til den enkelte p-plass, er det best med 32A kabel.
Når det gjelder infrastrukturen er det tre alternative installasjonsprinsipper:
- Stamkabel (ofte kalt flatkabel), det vil si at flere ladestasjoner blir forsynt med strøm fra samme kabel. Denne er begrenset til 63A og er en rimeligere installasjon enn de to andre, men fordeler strømmen mindre effektivt.
- Stjerne, det vil si at det går en kabel fra sikringsskapet til hver enkelt p-plass. Dette er løsningen som fordeler tilgjengelig strøm mest effektivt og lader bilene raskest. Men løsningen er mer kostbar enn alternativene.
- Strømførendeskinne, samme prinsippet som stamkabel, men en skinne kan føre mye mer strøm enn en flatkabel. Strømførende skinne passer i innendørs garasjeanlegg. Skinne fordeler strømmen like effektivt som stjerne.
3. Ladestasjonen bestemmer hvor smart og effektivt anlegget er. Det vil si:
- Er ladestasjonens programvare basert på åpen kildekode (OCPP) eller er den såkalt proprietær? Åpen kildekode gir boligselskapet mest frihet og fleksibilitet. Proprietær programvare låser kunden til produsenten av ladeboksen.
- Hvor mange ladestasjoner kan «snakke» sammen samtidig? Desto flere stasjoner som «snakker» sammen desto bedre utnyttes tilgjengelig strøm. Stasjonene deler solidarisk på strømmen og jo fler boksen som kan dele, desto bedre er det. Det er viktig at systemet kan styre ladingen gjennom døgnet slik at brukerne unngår kostbar nettleie. Det er ikke prisen på strøm som er utfordringen, men prisen på nettleie, det vil si transporten av strøm. Og programvaren i stasjonene må kunne oppdateres automatisk via internett.
- Hvor mye strøm kan ladestasjonen levere til bilen? De beste leverer 22 kW i 400V-anlegg og 7,3 kW i 230V-anlegg, og de leverer «full guffe» i time etter time. Pass på!: noen populære ladestasjoner går varme og skrur ned strømmen. Redusert strøm betyr lengre ladetid for alle og dårligere utnyttelse av tilgjengelig strøm.
- For spesielt interesserte kan også ISO15118 sjekkes ut. Søk på nettet.
4. Eie eller leie ladeanlegget: Leie er dyrt! Inkludert strøm og alle andre kostnader er leie rundt 3 000,- kroner dyrere i året per ladestasjon.
5. Drift: Hvem skal ha ansvaret for ladeanlegget, styret eller en profesjonell driftsoperatør. Det siste innebærer at styre slipper både arbeid og ansvar, og at brukerne får service når de trenger det og faktura for faktisk forbruk av strøm og nettleie.
Samarbeidsavtale
OBOS har inngått samarbeidsavtale med MOVEL, som leverer komplett ladeanlegg for ladbare biler. Dette er en kvalitetssikret leverandør som leverer alt fra prosjektering til installering og drift i etterkant. MOVEL gjør det enkelt for styret å administrere, samt enkelt for beboere å bruke.