Betydningen av en enkel benk

Se det for deg: Du er pensjonist, begynner å bli dårlig til beins og bor i en leilighet i en eldre bygård uten heis.

– Sannsynligheten for at du blir sittende mye alene, er stor, sier Marianne Ødegaard, markedssjef for OBOS Nye Hjem.

Hva gjør vi når stadig flere blir enda eldre? Sånn det ser ut nå, blir det trolig ikke sykehjemsplass til alle. Dette er en av problemstillingene OBOS og Marianne er opptatt av.

– Å være sosialt isolert øker risikoen for å få demens med femti prosent. Uten heis, og med venner som faller fra og travle familier, er det mange eldre som blir sittende mye alene. Det kommer til å bli flere, sier hun.

Les også: Boligbygging for et trygt og godt liv →

Veileder for eldrebølgen

For å møte denne utfordringen har Ødegaard og en rekke kollegaer tatt initiativ til en ny veileder for aldersvennlige boliger, både for eksisterende og nye bygg. Gjengen bak veilederen har lært mye av arkitektfirmaet Arkitema, som blant annet står bak flere bokonsepter for mennesker med demens.

↑ – Veilederen er blitt hjertebarnet mitt. Det begynte som intern kompetanseheving, men vi innså underveis at vi må spre kunnskapen hvis vi skal klare å oppnå det kraftløftet samfunnet trenger, forteller Marianne.

Skal vi bli rustet for å møte eldrebølgen, må nemlig mye på plass. Den byggtekniske forskriften Tek17 stiller krav til universell utforming av nybygg, men det er ikke nok. OBOS håper at den nye veilederen også kan inspirere eksisterende boligselskaper til å legge til rette for at flere kan bo i hjemmene sine lenger.

Kjell Magne Brobakken er daglig leder for OBOS Prosjekt, og sier at en av løsningene kan være å legge heisen utvendig, for eksempel i bakgården, hvis det er vanskelig å få plass i oppgangen.

– Det er ikke et billig tiltak, men det øker til gjengjeld verdien av leiligheten og sjansen for at beboerne kan bo der lengre, sier Brobakken.

Les også: OBOS satser på aldersvennlige boliger →

Ikke vent med ventebenk

Det finnes mange tiltak som gjør det enklere for eldre å bli boende lengre. Ødegaard håper veilederen øker bevisstheten om hvordan selv mindre endringer kan ha stor innvirkning på eldres livskvalitet.

– Vi slår et slag for flere møteplasser. For mange eldre som bor alene, er byggets inn- og utgang ofte dagens eneste sosiale kontaktpunkt, sier hun.

En strategisk plassert benk ved inngangspartiet kan ha overraskende stor betydning.

– En litt høy benk med rygg- og armlener gir eldre et sted å hvile, vente på taxi, eller ta en pause før de går trappene. Men viktigst av alt, den skaper muligheter for spontane møter og samtaler, noe som faktisk kan redusere følelsen av ensomhet betydelig.

Enkle grep til det beste for alle

Mange borettslag har allerede fellesarealer både ute og inne som med noen enkle grep kan bli mer tilgjengelige for eldre.

– Forestill deg bestemor som navigerer seg rundt. Det mye vi yngre ikke tenker på før vi er der selv, men vi skal alle dit. De fleste av oss kommer til å være pensjonister i tretti år, påpeker Ødegaard.

Bevisst bruk av skilt, farger, kontraster og belysning i fellesarealene kan gjøre stor forskjell. For eksempel kan ulike farger rundt inngangspartiene og i etasjene hjelpe både demente og barn til å finne veien hjem. Ødegaard understreker at universell utforming gagner alle.

– Sosiale soner kan motvirke ensomhet for folk i alle aldre. En benk kan være verdifull for gravide med bekkenløsning. Fargekodet etasjemerking hjelper barn å finne riktig dør. Og ungdommer trenger møteplasser utover sandkasser og lekeplasser, sier hun.

Tiltak kan øke verdien

Kjell Magne Brobakken i OBOS Prosjekt ser verdien når folk bor på et sted over lengre tid.

– Langsiktig beboelse gagner både den enkelte og fellesskapet i nabolaget. Kortsiktige beboere er mindre villige til å ta store kostnader og øke fellesgjelden. Langsiktighet fremmer ansvarlig forvaltning av eiendomsverdiene, sier Brobakken.

– Det styrker både verdien og miljøet i nabolaget, samtidig som det tiltrekker seg et bredere spekter av kjøpere. 80 prosent av boligmassen vi kommer til å ha i 2050 er allerede bygget, og alderen til boligkjøperne øker over hele landet. Mange søker en bolig de kan bli gamle i, og ikke alle kan bo i nybygg.

Lær mer om OBOS Prosjekt →

↑ Kjell Magne Brobakken mener det er viktig å tilrettelegge slik at folk kan bli boende i flere faser av livet. Foto: Jan Khür.

Som 65-åring reflekterer Brobakken over framtidig boligbehov.

– I min aldersgruppe tenker vi på om nåværende bolig kan være den siste. Kan den fungere med rullestol, synshemming eller demens? Det er tanker mange har, selv om det sjelden diskuteres åpent, sier Brobakken.

Avslutningsvis kommer han med en oppfordring til boligselskapene som planlegger framtidig rehabilitering og vedlikehold: