Folk i hus
Husboken handler om helt vanlige hus. Sånne som det finnes tusenvis av – og som forteller en viktig historie om byggingen av det moderne Norge.
Oslo. Sokkelhus ble enormt populære på syttitallet. Innredet man en egen leilighet i sokkeletasjen, fikk man ekstra lån og gode betingelser i Husbanken.
Den første huskatalogen fra Block Watne kom ut i 1959. Den het «Nå har De råd til å bygge», og inneholdt fire beskjedne hus. De representerte likevel starten på en ny og viktig epoke i norsk bolighistorie.
Å kunne velge seg et hus fra en katalog og få det ferdig oppsatt på tomta var noe nytt. Men ikke minst var det nytt at så mange fikk mulighet til å bygge seg et hus.
Ved inngangen til 1960-tallet var det stor boligmangel, og det ble ført en ambisiøs boligpolitikk. En god bolig ble sett på som et velferdsgode, og det var politisk enighet om at så mange som mulig skulle bli boligeiere.
Husbanken finansierte boligproduksjonen, og over hele landet sørget kommunene for boligtomter. I den situasjonen var en effektiv og rasjonell boligproduksjon i stor skala det eneste riktige. Alt lå til rette for ferdighusindustrien. Og den blomstret!
Les også: Husbyggingens gullalder – rett i øret
Oslo. I sekstiårene slo en ny hustype igjennom; langstrakte eneboliger med alt på ett plan, lavt saltak og store vinduer. Husene var enkle og stilrene på akkurat den riktige måten, og ble oppfattet som praktiske, lettstelte og hypermoderne.
Lillehammer. Tidsriktig bad fra åttitallet, her gjenskapt i et hus av typen Block 18 på Maihaugen. I tillegg til gamle stuer og stabbur og en stavkirke, har friluftsmuseet også et eget boligfelt med typiske hus fra 1900-tallet.
Lofoten. Perioden fra begynnelsen av sekstitallet til nittitallet kalles husbyggingens gullalder. Aldri før hadde så mange boligdrømmer blitt til virkelighet. Og de aller fleste husene som ble bygd var kataloghus.
Lillehammer. Ungdomsrom fra åttitallet. Huset sto en gang på Gardermoen. Nå er det flyttet til Maihaugen, hvor det vekker minner og skaper nostalgi.
Røyken. På nittitallet skjedde en estetisk helomvending i boligarkitekturen. Husene skulle helst se ut som sørlandshus eller sveitserhus med smårutete vinduer og gammeldags saltak, og Block Watne fikk en ny bestselger – Lykkebo.
Kolbotn. Kjellerstue ble vanlig – og veldig populært – i de nye hustypene. Mens man lenge holdt på formene oppe, ble kjellerstua straks et litt mer avslappet rom. Et fristed for barn og ungdommer med småslitne møbler og bordtennisbord.
Røyken. Et nytt boligfelt tar form. Å bo i enebolig på boligfelt er kanskje den vanligste måten å bo på i Norge. Med sine gressplener, plattinger, trampoliner og garasjer representerer eneboligfeltene hverdagslivets omgivelser på sitt beste.
Kristiansand. Som det het i en katalog fra nittitallet: «Å bygge et hus er noe av det hyggeligste, største og kanskje mest krevende du gjør i livet. Det er ikke bare et hus du skal bygge. Det er et hjem. Et hjem som oppfyller dine ønsker om et godt liv. Et hjem å samle familie og venner i.»
Da Block Watne åpnet sitt store produksjonsanlegg på Klepp på Jæren i 1966, var det industriministeren som klippet snoren, og åpningen fikk stor oppmerksomhet i media.
Haugesunds Avis spekulerte på om fiks ferdige hus levert per helikopter kanskje var det neste. Helikopterbårne hus ble det aldri noe av. Men det ble hus. Veldig mange hus.
Nøyaktig hvor mange ferdighus som står rundt omkring i landet er det ingen som vet. Men det er ingen tvil om at de har bidratt til å forme det moderne Norge.
Sekstitallets motehus med alt på ett plan og panoramavinduer, syttitallets tyrolerhus, åttitallets overdådige villaer og nittitallets nostalgiske Lykkebo – alle er ektefødte barn av sin tid, og alle forteller en historie om arkitekturtrender, boligpolitikk, samfunnsliv og hverdagsliv.
Lyst til å finne ut mer om disse husene? I «Husboken» kan du lese historien om Block Watne og boliger generelt, og se bilder av og fra hus over hele landet.
Les også: Kataloger fulle av drømmer
«Husboken» kan kjøpes i utvalgte bokhandler og på nett.
