Starter et nytt kapittel som 88-åringer
Svein og Unni skulle bo i eneboligen sin resten av livet. De siste årene skjønte de derimot at de måtte finne noe enklere, men ingenting appellerte til dem. Så dukket Bølgelengden opp.
– Vi skulle gjerne flyttet dit i morgen, innleder Unni fra eneboligen deres på Bekkelagshøgda.
Det er ikke ofte 88-åringer flytter på seg, men det er akkurat det Svein Erik og Unni Marie Braathen skal gjøre. Og «dit,» som Unni refererer til, er det nye seniorprosjektet kalt Bølgelengden.
Der bygges det såkalte aldersvennlige boliger, boliger som er tilpasset en enkel og meningsfull hverdag for den eldre garde.
– Da vi hørte om opplegget, tenkte vi at det passet oss utmerket, kimer Svein inn.
Å overta den moderne leiligheten, omgitt av smarte løsninger og godt voksne naboer, blir unektelig en stor kontrast fra hverdagen de er vant med i den romslige eneboligen.
Svein og Unni ser på det moderne bygget som skal bli deres nye hjem i 2025.
Ikke bare-bare med vedlikehold
Det er en hverdag som med årene har blitt hakket for krevende for det eldre paret. Vedlikeholdet gjøres ikke av seg selv, og for hvert år som går blir arbeidet mer krevende.
– Tanken var at vi skulle bo her til vi ble båret ut. Etter hvert fant vi likevel ut at det ble for mye arbeid og begynte å tenke i andre baner, forteller Svein.
Han utdyper at boligen kort og godt har blitt for stor for dem. De bruker bare en liten del av hjemmet, men hagearbeidet og snømåkingen forsvinner ikke av den grunn. Selv om tanken på å bytte ut eneboligen med blokk og leilighet lenge bød dem imot, måtte de finne noe enklere.
Svein og Unni bygde faktisk sitt huset selv, nettopp med en tanke om at de skulle bli boende der til de parkerte tøflene. Blant annet fikk de bygd en innendørs heis som går ned til garasjen, slik at de kunne slippe trappene.
Mye har dog endret seg siden huset stod ferdig i 1995, og ikke bare tilknyttet utfordringer med vedlikeholdet.
Svein og Unni trodde aldri dagen skulle komme da de måtte vende ryggen til ytterdøra si for aller siste gang. Nå nærmer dagen seg med stormskritt.
Savnet etter et miljø
I villastrøket de bor i er det ikke særlig med sosial omgang. Svein og Unni kjenner naboene godt og prater litt med dem over gjerdet, men det er ikke noe sosial omgang, poengterer Svein.
– Vi bor i hvert vårt, og blir på en måte ensomme her.
Selv er han ute og trener en gang i uken, og spiller bridge med venner to ganger i uken. Verre er det med Unni som ikke kommer seg ut av huset like ofte grunnet beliggenheten med mange bakker og ulendt terreng.
– Det er jo en kjensgjerning at når man er godt voksen, på vår alder og mer, så sitter man som regel inne. Det første som svikter er gjerne beina, og da får du ikke noe sosial omgang, sier Svein.
Han utdyper at det sosiale ikke bare er en utfordring for dem, men for mange gamle mennesker.
Svein og Unni har uansett hverandre, og har vært gift i smått utrolige 70 år.
Eneboligen er blitt for stor dem, og når de flytter til den mindre leiligheten i Bølgelengden, må de kvitte seg med flere av de gamle møblene sine.
Og det, muligheten for sosialisering, var hovedårsaken til at de landet på å flytte til Bølgelengden. Om ikke et slikt tilbud hadde eksistert, hadde de fortsatt å bli boende på Bekkelaget tross utfordringene, slår Unni fast.
– Tenk deg det, på Bølgelengden får vi bibliotek, vi kan ta en avis og en kaffekopp, få sett andre mennesker i fellesområdene. Vi kan trene eller bare gå rundt omkring, og sånne ting, det er viktig, forteller hun.
I tillegg er beliggenheten strålende, synes Unni, og ramser opp tilbudene: Kino, Vinmonopolet, T-banen, trikk, buss, ja, «Lambertseter har alt».
– Og på Bølgelengden har de laget et uteområde rundt hele andreetasjen man kan spasere langs. Fra gangene går det også heis rett ned til butikken i kjelleren, en Kiwi-butikk. Det går ikke an å ha det bedre, skryter hun.
Toppmoderne, aldersvennlige boliger og et bredt utvalg av både aktiviteter og utearealer er noe av det Bølgelengden skal levere til beboerne sine. Illustrasjon: Blår/Sweco
Husverter som passer på
Det tok derfor ikke lange tiden fra de oppdaget seniorprosjektet til de slo til og kjøpte en leilighet. Det sier litt om hvor godt tilbudet klaffet for Svein og Unni, ettersom de hadde akseptert at de måtte trappe ned på eneboligfronten «allerede» da de var 82 år.
Med Bølgelengden gikk det unna omtrent på dagen.
– Vi dro dit første dagen de hadde annonsert om prosjektet, det som var den første møtedagen. Deretter bestemte vi oss ganske så hurtig for å kjøpe, omtrent der og da egentlig. Så avtalte vi et nytt møte hvor vi underskrev kontrakter og slikt, forklarer Svein.
Svein peker opp mot sjette etasje der leiligheten deres bygges. – Vi er vant til å sitte ute og nyte utsikt fra balkongen vår, og herfra kommer vi til å se over Nesoddland og hele Oslofjorden. Det blir veldig fint.
På et av disse møtene traff paret også en mann fra Diakonhjemmet Omsorg, en institusjon som har et samarbeid med Bølgelengden og som skal drifte det nye boligtilbudet.
Det var en trygghet som var viktig for de to 88-åringene, og en sentral grunn til at de valgte Bølgelengden så fort som de gjorde.
– Han vi møtte virket veldig ålreit, og et slikt støtteapparat er en sikkerhet for oss. Da har vi noen vi kan snakke med. Vi har jo opplevd at en av oss har blitt syke, og vi har slitt med å få hjelp via telefonen, det er liksom ingen å snakke med. Så å slippe å stresse med det er veldig fint, sier Unni.
Det skal til enhver tid være minst én person fra Diakonhjemmet Omsorg på Bølgelengden, med noe overlapp hvor to stykker er tilstede. Disse husvertene er tilgjengelige i tilfelle beboerne trenger hjelp eller noen å snakke med.
Se hva Bølgelengden har å by på
Venter i spenning
Det eneste som nå gjenstår for Svein og Unni er å vente. Hvis alt går som det skal med byggearbeidene flytter paret inn i Bølgelengden høsten 2025.
Fellesbiblioteket kommer til å bli moderne og stort og åpent, fritt for bruk for alle beboerne i borettslaget. Unni ser fram til å kunne benytte seg av rommet. Illustrasjon: Blår/Sweco
Det eldre paret gleder seg stort, samtidig som de er spente. Både på å se hvordan den 51 kvadratmeter store leiligheten de selv har vært med å komponere blir seende ut, og på å se hvordan det sosiale vil fungere.
– Opplegget virker så perfekt at vi liksom ikke kan få rost det nok. Men vi har jo ikke flyttet inn ennå, så vi får vente og se, forteller Svein.
De besøker jevnlig byggeplassen hvor de kan se konturene av prosjektet, hvor leiligheten deres med balkong er i ferd med å ta form i sjette etasje. Andre seniorer vil etter hvert fylle leilighetene rundt dem.
Unni ser frem til å treffe dem, å komme inn i miljøet på Bølgelengden og å kunne sosialisere seg med de jevngamle beboerne.
For Unni er det ikke like lett å komme seg ut av huset, og hun gleder seg til en enklere hverdag med andre når de flytter.
Svein og Unni tar i ny og ne turen bort til prosjektet for å se hvordan progresjonen går.
De spreke 88-åringene gleder seg stort til å ta fatt på det nye, aldersvennlige kapittelet sammen.
Eller, de noenlunde jevngamle beboerne.
– Vi er så vidt vi vet de aller eldste som flytter inn i Bølgelengden, avslutter hun og smiler.
