– Det skulle bare mangle at 100-årsjubileet vårt markeres på storartet vis
En vellykket feiring har god effekt på bomiljøet. På Jessenløkken markerer de 100-årsjubileet med gatefest.
«Så er vi på Jessenløkken, som må kunne kalles Fagerborgs Versailles: de store, rektangulære boligblokkene, med solrike gårdsrom i midten og fasader mot Kirkeveien, Jonas Reins gate, Jacob Aalls gate og Gørbitz gate. De er tegnet av Harald Hals, og er det første eksempel på moderne byplanlegging i Norge.»
Det skriver Lars Saabye Christensen i første del av Oslo-romanserien Byens spor.
En lørdag midt i juni i 2024 markeres en spesiell anledning med storslått feiring. Det er 100 år siden ferdigattesten for boligsameiet Jessenløkken ble utstedt, i 1924. Foran den lille lommeparken som markerer sentrum av boligselskapets fire kvartaler, er det rigget opp scene, jubileumsbanner og telt. Gatene rundt parken er for anledningen stengt for biltrafikk, og i stedet fylt med salgsboder, gammeldagse leker og popcornmaskin.
Dette er et er et sjarmerende, autentisk område med et fantastisk flott bomiljø.
Det forteller styreleder i Jessenløkken boligsameie, Bjørn Ottar Hol.
Det er ikke bare boligselskapet som får oppmerksomhet denne lørdagen. Feiringen er tredelt. Både Jessenløkken og bygårdens eldste beboer Per Karlsen fyller 100 år. I tillegg er det 100 år siden Stortinget vedtok å skifte hovedstadens navn Kristiania tilbake til det opprinnelige navnet Oslo.
Les også: Beboerne i Kvarteret dyrker både mat og sosiale bånd
Gatefest
Pådriver for jubileumsfesten er Geir Kuvås, styremedlem og leder for jubileumsgruppa. Kuvås har bodd på Jessenløkken siden 1983, og hadde selv gode minner fra en vellykket gatefest som ble arrangert for rundt tyve år siden.
– Jeg maste på styret i et par år om at vi måtte arrangere en gatefest i forbindelse med jubileet, og fikk til slutt beskjed om at hvis jeg sørget for å danne en komité, så kunne vi gå i gang med å planlegge feiringen, forteller Kuvås.
– Geir satte i gang og fikk med seg masse engasjerte folk med nye ideer. Og jeg synes det virker som resultatet har blitt ganske vellykket, sier styreleder Bjørn Ottar Hol og tar et blikk mot folkemengden.
Et skilt blir avduket på fasaden bak lommeparken til stor jubel: Harald Hals’ plass, til ære for boligblokkenes arkitekt. Geir Kuvås avslører at navngivingen av plassen enn så lenge ikke er godkjent av kommunen, av byråkratiske årsaker.
– Men vi satser på at det går i orden, sier han med et lite blunk.
Planlegging er nøkkelen
Det er mange jubilanter blant OBOS’ forvaltede boligselskap de kommende årene. Hvordan bør styret egentlig gå fram hvis boligselskapet har en spesiell anledning å feire?
– Jeg tror det aller smarteste man gjør er å starte i god tid, og spørre beboerne om det er noen som kan tenke seg å danne en jubileumskomité. Erfaringen min er at mye er gjort så lenge man får på plass en gruppe med engasjerte folk. Deretter bør man fastsette et budsjett og definere noen rammer, forteller Anders Thorud.
Han er avdelingsleder i OBOS Eiendomsforvaltning, og har lang erfaring med rådgivning for boligselskap.
På Vibbo har vi en funksjon som vi kaller håndsopprekning. Det er en veldig fin måte å lodde stemningen for hvor motiverte beboerne er til å lage en feiring, og for hvilke aktiviteter man ønsker å gjennomføre.
Thorud anbefaler å legge ekstra til rette for barnevennlige aktiviteter, men presiserer at en jubileumsfeiring bør være inkluderende og omfavne så mange beboere som mulig. Han sier det kan være lurt å sammenligne feiringen med en barnebursdag, men likevel passe på å ha aktiviteter som treffer både unge og eldre.
– Noen av de som har bodd der lengst har kanskje behov for å mimre litt. Involver gjerne den eldre garde i forkant. Kanskje noen har historier de vil bidra med å fortelle om. Jeg tror de fleste liker å høre kuriositeter om stedet man selv bor, og det kan bidra til en givende dynamikk med dialog på tvers av aldersgrupper, sier han.
Gode råd for en vellykket jubileumsfeiring
- Start planleggingen i god tid og opprett en dedikert festkomité. En tommelfingerregel kan være å fastsette en komité allerede på årsmøtet året før feiringen, slik at dere har om lag et år på å planlegge.
- Ved å legge festen til sommermånedene kan feiringen foregå utendørs. Sørg for at feiringen er inkluderende ved å ta hensyn til allergier, universell utforming, og unngå religiøse høytider.
- Hent inspirasjon til aktiviteter fra 17. mai-arrangementer. Potetstafett og sekkeløp er eksempler på ting som har lav terskel og er enkelt å gjennomføre.
- Matservering trenger ikke være komplisert. Sørg for en grill, tilby pølser og si til beboerne at de kan ta med seg det de selv har lyst til å spise og drikke utover dette.
- Informer beboerne i god tid. Kanskje vet de om andre i nærheten som har gjort lignende og kan dele erfaringer? Bruk gjerne generalforsamlingen som en anledning til å skape blest rundt arrangementet.
Boost for bomiljøet
Tilbake til jubileumsfesten på Jessenløkken står byantikvar Ellen Hole på scenen for å gratulere boligsameiet med dagen. En grill er i ferd med å fyres opp, og på menyen står pølser fra Indre Oslo Matforedling. Senere i kveld blir det alkoholfri vinsmaking i regi av naturvinimportøren Non Dos, og tidligere nevnte Lars Saabye Christensen kommer på scenen for å framføre lyrisk jazz. Angivelig er Jessenløkken hans favorittnabolag i Oslo. I flere av bøkene hans foregår handlingen nettopp her.
– Hva har denne feiringen å si for bomiljøet?
– Det er enormt. Et arrangement som dette er fordelaktig på flere måter. Det skaper godt omdømme for boligsameiet og bygger fellesskap. Vi deler opplevelser sammen, og på den måten skaper vi tilknytning. Det er masse folk som har hilst på hverandre i dag som aldri har pratet sammen tidligere. Neste gang de møtes, så kommer de til å si «hei, det var hyggelig på den festen», sier Geir Sigurd Kuvås.
Dette blir en snakkis i 20 år framover, det er jeg helt sikker på.