Hopp til innhold

Strømdrømmen

Med solceller på taket kan Ammerudenga borettslag spare hundretusener på strømregninga.

Bygningsarbeidere fra Enny installerer solceller på taket til Ammerudenga borettslag.

Installeringen av solcellene har tatt rundt én måned, og knapt vært synlig for borettslagets beboere.

Det største taket på et boligbygg i Oslo finner du på Oslos østkant. Blokka på Ammerud strekker seg 275 meter i en karakteristisk bananform. Det er perfekte solforhold på taket.

— Her er det ikke en eneste skygge i løpet av døgnet, forteller Ragnar Kjenes stolt.

Ammerud-beboeren har bodd i borettslaget siden 1991 og vært styreleder helt siden 2008. Lenge har han også ønsket å bygge solceller til borettslaget. Nå er drømmen endelig realisert.

Daglig leder Terje Borkenhagen i Enny (f.v), Haldis Hansen i OBOS-banken og styreleder Ragnar Kjenes i Ammerudenga borettslaget inspiserer anlegget.

Daglig leder Terje Borkenhagen i Enny (f.v), Haldis Hansen i OBOS-banken og styreleder Ragnar Kjenes i Ammerudenga borettslaget inspiserer anlegget.

Nærbilde av et solcellepanel.

Solcellepanelene er spredt utover, to meter fra takkanten, med plass til å gå rundt for vedlikehold.

Utvendig foto av «bananblokka».

Ammerudenga borettslag består av 164 enheter og sto ferdig i 1967. Plasseringen og den karakteristiske formen er perfekt for solceller.

Grønt lån fra banken

Prisen på solcellene og installasjonen kostet borettslaget 4,8 millioner kroner totalt. Styret var tidlig ute med å søke penger fra Oslo kommunes solcelletilskudd. I tillegg har Ammerudenga brukt penger fra miljøkontoen i OBOS. Resten er finansiert av grønt lån i OBOS-banken.

Les også: En gyllen mulighet i et mørkt boligmarked

Boligselskaper som skal installere solceller, kvalifiserer til grønt lån. Det er et lån med lavere rente, uten etableringsgebyr og uten månedlige termingebyr

Haldis Hansen, seniorrådgiver i OBOS-banken

Sparte én million

Snart er solcellene på takene til de to byggene i Ammerudenga borettslag, «bananblokka» og «lilleblokka» som de kalles, klare til å produsere strøm for beboerne. Anlegget er estimert å produsere 213.000 kilowattimer i året.

— Dette er et middels stort anlegg for et borettslag. Solcellepanelene er spredt utover, to meter fra takkanten, med plass til å gå rundt for vedlikehold, forklarer prosjektleder Jonas Flunes i Enny, som er leverandør av solcellene.

Styrelederen tror investeringen fort kommer til å lønne seg. Borettslaget har nemlig god erfaring med å kutte kostnader på strømmen. For et par år siden installerte de et varmegjenvinningsanlegg, som har gitt store besparelser.

Vi kuttet over 1,2 millioner kroner i utgifter i 2023 på grunn av varmegjenvinningsanlegget.

Trekker vi fra utgiftene knyttet til driften av anlegget, har vi fortsatt spart over en million kroner. Det er en gevinst alle rister på hodet av, men i positiv betydning, sier Ragnar.

Styreleder Ragnar Kjenes i Ammerudenga borettslag nede i kjelleren på den blokka. I kjelleren står varmegjenvinningsanlegget.

Borettslaget har allerede spart mye på varmegjenvinningsanlegg som ble installert for et par år siden. – Alle må begynne å tenke på framtiden, og se på andre muligheter for strøm og varme, mener styreleder Ragnar Kjenes.

Positive beboere

Det var under høstseminaret til OBOS at styrelederens drøm begynte å realisere seg. Sammen med to andre styremedlemmer kom Ragnar i prat med representanter fra Enny.

— Da begynte det virkelig å ta av, også i styret, forteller Ragnar.

Enny kom på befaring og laget et estimert tilbud. Deretter måtte styret i borettslaget overbevise resten av beboerne. Det gikk over all forventning.

— Beboerne var overraskende positive på generalforsamlingen, og vi fikk et stort flertall. Det er mange unge som har flyttet inn. De ser verdien av en grønn profil og at det er dette som er framtiden.

De eldre lot seg også overbevise. For istedenfor å tenke at det er framtidige beboerne som skal ha glede av investeringen når solcelleanlegget er nedbetalt om seks-sju år, er Ragnar opptatt av at det skal være til nytte umiddelbart. Derfor er nedbetalingstiden på lånet maksimert og satt til 30 år.

Les også: Boligselskaper bør være varsomme mot slike lån

Seniorrådgiver Haldis Hansen i OBOS-banken.

Ammerudenga borettslag har fått grønt lån i OBOS-banken, som blant annet er forbeholdt investering i fornybare energikilder. – Et grønt lån har gunstige vilkår, blant annet rimeligere renter og færre gebyrer, sier seniorrådgiver Haldis Hansen i OBOS-banken.

Slik skaffer boligselskapet ditt solceller

  1. Sjekk solforholdene der du bor via et solkart. Viser kartet rødt eller oransje, kan det lønne seg å installere solceller.
  2. Undersøk hvilke statlige og kommunale insentiver og støtteordninger boligselskapet kan søke midler fra, og dra nytte av.
  3. Skap entusiasme i resten av styret og boligselskapet. Det er lettest å få til et slikt prosjekt hvis det er noen som virkelig brenner for det.
  4. Ta kontakt med solcelleleverandøren Enny. De lager et estimat til alle som spør, og da ser du tidlig om det er lønnsomt eller ikke.
  5. Enny kan også investere i boligselskapet selv. Det betyr at de står for anlegget, og borettslaget kjøper rimeligere strøm direkte.

Gammel og grønn boligblokk

Prosessen har tatt tid. Siden «bananblokka» er på Byantikvarens gule liste, tok det lengre tid å behandle byggesøknaden enn vanlig. Anlegget måtte tilpasses takets spesielle form med skreddersøm for å unngå ventilasjonsaggregat og andre hindringer.

Den snørike vinteren førte også til utsettelser. Nå er solcellene klare til bruk, og Ragnar har store forventninger. At anlegget startes på den lyseste tiden av året, er betryggende. Med alt som er gjort har energimerkingen i borettslaget gått fra klassifikasjon «G» til «E».

— Vi er blitt blant de mest miljøvennlige gamle blokkene i byen. Vi har fjernvarme og varmegjenvinning. Når vi i tillegg produserer vår egen strøm, kan du nesten ikke få det grønnere!

Les også: Fem tips til deg som vil spare i dyrtiden

  • Veronika Søum: Tekst
  • Pernille Münster: Foto

Publisert:

Sist endret:

Relaterte artikler

  • Unngå strømfella: Gamle lysrør koster boligselskaper dyrt

    Forvaltning

    Sensorstyrt LED-belysning kan spare boligselskapene for millioner over tid. Belysningseksperten forklarer hvorfor dette er det perfekte tidspunktet for å oppgradere.

  • En ekte styrenerd

    Forvaltning

    Tore Beitveit (56) er styreleder for to store borettslag på Holmlia, og en selverklært nerd på forvaltning og styresaker.

  • Tid for å sjekke radon

    Forvaltning

    Radonkartet for Norge gir kun indikasjoner på risiko for radon, derfor er det lurt å sjekke radonnivået i ditt boligselskap.