Hipp, hipp hurra! Dette er borettslagenes jubilanter i 2024
Fra etterkrigstidens drabantbyer til dagens passivhus. Borettslagene forteller historien om Norges boligutvikling gjennom de siste 90 årene. Dette er årets jubilanter.
Å skapegode bomiljøer var førsteprioritet i boligbyggingen på 1970-tallet. Det ble lagt større vekt på uterommene, og ikke minst var man opptatt av å skape gode oppvekstvilkår for barna.I Orebakken borettslag på Hovseter kunne barna sykle trygt. De elleve blokkene er ledig plassert i terrenget, nettopp for å skape gode områder mellom husene. Foto: OBOS
Det finnes hundrevis av borettslag rundt omkring i landet. Hundrevis av høye og lave blokker, tomannsboliger og firemannsboliger, hus i rekke og hus i kjede.
Borettslagene utgjør en viktig del av bolighistorien vår, og forteller om alt fra skiftende arkitekturidealer til boligpolitiske omveltninger. Det aller viktigste er likevel at de har fungert som rammene rundt folks liv i opptil flere tiår og generasjoner.
Men når har egentlig et borettslag bursdag? Det er ikke alltid lett å vite nøyaktig når man skal sprette champagnen. Når de første beboerne flyttet inn? Eller de siste var på plass? Eller når borettslaget formelt ble konstituert?
Jeg velger å la historien begynne idet det kommer folk i husene, og tar utgangspunkt i året for første innflytting.
Forsiktig start
Blant de aller eldste borettslagene er det tynt i rekkene. Ikke fordi noen har falt ifra. Tvert imot, borettslagene fra 1930-tallet er blant de flotteste i hele OBOS-historien og holder seg bemerkelsesverdig – for ikke å si misunnelsesverdig – godt.
Det aller første feiret nitti for flere år siden, og i årene som kommer blir det flere flotte nittiåringer å gratulere.
Men det var ikke så lett å få fart på den kooperative boligbyggingen i de harde tredveårene, og i 1934 ferdigstilte ikke det som den gang het Oslo og omegn bolig- og sparelag (OOBS) et eneste boligselskap.
Vi har ingen åttiåring heller, for i 1944 var det full stopp i den sivile boligbyggingen. Men i det skjulte var OBOS i gang med prosjekteringen av nye boligprosjekter for å kunne være klar til å begynne å bygge så snart det igjen var mulig.
En skulle tro at kvinner hadde vært med på uttegningene!
Full fart på femtitallet
Ti år senere var situasjonen en helt annen. Etter andre verdenskrig ble det etablert boligbyggelag over hele landet, og boligsamvirket ble et viktig boligpolitisk verktøy.
Boligbyggelagene samarbeidet tett med Husbanken og sine respektive kommuner, og boligbygging sto helt øverst på den politiske agendaen. Folk skulle i hus, boligstandarden skulle økes og ikke minst skulle så mange som mulig bli boligeiere.
I Oslo startet byggingen av de store drabantbyene, og i 1954 var det innflytting blant annet i Blåfjellet borettslag på Lambertseter.
Samtidig begynte Oppsal å ta form. Oppsal borettslag, Vetlandsveien borettslag og Oppsalgrenda borettslag kan feire at det er sytti år siden første innflytting. Gratulerer, alle sammen!
Med sine tjuetre nøkterne, men pene og harmoniske blokker er Oppsal borettslag et erketypisk femtitallsprosjekt. I Vetlandsveien borettslag, derimot, testet man ut noe helt nytt, nemlig blokkleiligheter i to etasjer.
Hensikten var å gi beboerne den gode eneboligfølelsen som man visste at mange ønsket seg. Boligtypen ble tatt godt imot: «En skulle tro at kvinner hadde vært med på uttegningene», uttalte en nyinnflyttet husmor begeistret til Arbeiderbladet i 1954.
Oppsalgrenda består av 16 rekkehus i tre, og har et formspråk som både er tidstypisk og samtidig godt forankret i tradisjonell byggeskikk. Tilsvarende borettslag finner vi over hele landet.
Blåfjellet borettslag er tegnet av en av våre mest kjente arkitekter, Knut Knutsen. Han var opptatt av å bevare så mye som mulig av naturen og terrenget, og blokkene og rekkehusene i Blåfjelletligger omsorgsfullt plassert mellom knausene og furutrærne på Lambertseter.
Foto: Arbeiderbladet/Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek
Høyt og lavt
Sekstitallet var et tiår for vekst og velstand. Boligbyggingen fortsatte med uforminsket styrke, og boligene ble større. På femtitallet hadde tre rom og kjøkken vært standard.
Nå ble det bygd stadig flere fireromsleiligheter. Det var kjærkomment, ikke minst fordi folk stadig fikk flere ting å fylle boligene sine med – alt fra TV-apparater og stereoanlegg til miksmastere og hårtørkere og andre tekniske vidundere.
Industrielle byggemetoder, prefabrikerte elementer og betong kom for fullt, og gjorde at også arkitekturen endret karakter. Det ble flere høyblokker på 1960-tallet, men også flere rekkehus.
På Tveita var det hektisk aktivitet for seksti år siden. I 1964 var det innflytting i tre av borettslagene her, og de viser noe av variasjonen som fantes i boligarkitekturen på 1960-tallet.
Blokkene i Lønnealléen borettslag rager godt i været. I Smalvollskogen borettslag, derimot, er blokkene på jordnære fire etasjer, og utmerker seg med sitt stramme og modernistiske formspråk og flotte fasader i tegl.
I Sørhellinga borettslag prøvde man ut en ny planløsning som ble opplevd som både innovativ og utfordrende. I stedet for den vanlige ordningen med adskilt stue og kjøkken er det her et kombinert kjøkken og allrom i inngangsetasjen. Stua, derimot, ligger en trapp ned.
Tidsskriftet Bonytt kom på besøkt og skrev begeistret om den åpne og frie romløsningen, men mente også at dette var en uvant boform: «Mange husmødre vil gjerne kunne lukke døren til sitt kjøkken hvis det ser kaotisk ut, men kanskje et åpent kjøkken som dette inspirerer til større orden i matstellet.»
En litt krevende bolig, med andre ord, som i beste fall kunne virke oppdragende!
Les mer: Dette sier husordensreglene om samfunnsforholdene før og nå
Mange husmødre vil gjerne kunne lukke døren til sitt kjøkken hvis det ser kaotisk ut, men kanskje et åpent kjøkken som dette inspirerer til større orden i matstellet.
På Tveita tok en helt ny bydel form på 1960-tallet. Høye og lave blokker der det tidligere hadde vært en bondegård. På dette bildet er bare én av de store Tveita-blokkene kommet opp.Da Tveita var ferdig utbygd,var den nye drabantbyen blitt hjemsted for nesten ni tusen mennesker.
Foto: OBOS
«Det er lagt vekt på solide fasadematerialer og enkel og liketil formgivning», skrev arkitektene Jens Selmer og Preben Krag i fagbladet Byggekunst om blokkene de hadde tegnet i Smalvollskogen borettslag på Tveita. Det enkle er ofte det beste, særlig når dyktige og formsikre arkitekter står bak. Med sine teglfasader og harmoniske bygningskropperer Smalvollskogenet utsøkt stykke sekstitallsarkitektur.
Foto: Nasjonalmuseet/Ukjent
Livet mellom husene
På 1970-tallet kom bomiljø i fokus. Livet skulle leves mellom husene, og bebyggelsen måtte være i en menneskelig målestokk.
Drabantbyene Romsås og Hovseter ble bygd ut på syttitallet, og er på mange måter ektefødte barn av sin tid.
Romsås vokste fram som et eget lite bysamfunn praktisk talt i marka. Den eneste bilveien slynger seg rundt bebyggelsen, og selve drabantbyen er bilfri.
Borettslagene ble planlagt som små grender, hvor blokkene ble pent plassert rundt mindre tun. Røverkollen er ett av borettslagene, og her var det innflytting for femti år siden.
På den andre siden av byen ligger Hovseter som den eneste drabantbyen i vest. To av borettslagene her, Jarbakken og Orebakken, er fra 1974.
Orebakken er et stort borettslag med elleve blokker og til sammen 429 leiligheter. Blokkene ligger fritt i terrenget med store grøntområder imellom, og området er bilfritt.
Syttiårene står som en gullalder i norsk bolighistorie. Ikke bare ble det bygd rekordmange boliger, men boligstrøkene og selve boligene ble utformet med stor omtanke.
Ingeberg borettslag på Hamar sto ferdig i 1974 og er med sine rekkehus i tre et godt eksempel på tiårets arkitekturideal – tett og lav bebyggelse.
Syttiårene står som en gullalder i norsk bolighistorie. Ikke bare ble det bygd rekordmange boliger, men boligstrøkene og selve boligene ble utformet med stor omtanke.
Frislipp, form og farge
Åttitallet var tiåret da alt ble annerledes. Tiåret for avregulering, liberalisering og frislipp på alle bauger og kanter, ikke minst i boligpolitikken.
Etterkrigstidens regulerte og subsidierte boligsektor ble gradvis avviklet, og både boligbyggere og boligkjøpere måtte omstille seg og bli markedsaktører.
Markedsvendingen ble interessant nok ledsaget av en vending tilbake til byen. Nordmenn begynte å gå på café, og fikk smaken på byliv.
I OBOS-familien er det to førtiåringer som illustrerer det nye fokuset på det urbane. Begge ligger typisk nok på Grünerløkka.
I Karlstadgata borettslag gjør blandingen av former, farger og materialer at bygården ser skikkelig åttitalls ut. Her er det rå betong og innslag av gult, rødt og blått, svalganger og litt ymse vinduer. Fantasifullt og uhøytidelig og et uttrykk for tiårets formglede.
Stolmakergata borettslag er mer behersket og stikker seg ikke like mye ut. Dette er en bygård som er utformet for å passe inn blant de gamle. Ikke som en kopi, men som en nytolkning.
Både Karlstadgata og Stolmakergata borettslag var en del av byfornyelsen, som var et krafttak for å heve boligstandarden i indre by.
Gamle gårder ble rehabilitert og små leiligheter ble slått sammen og fikk bad og wc, og fra gårdsrommene forsvant utedoer, skur og skrammel til fordel for sittegrupper og lekeapparater, busker og blomster.
Dessuten ble gårdene gjort om fra leiegårder i ordets rette forstand til borettslag eller sameier. Der forfallet var kommet for lagt ble de gamle gårdene revet og erstattet av nybygg, slik som i Karlstadgata og Stolmakergata.
I Ålesund finner vi også en urban førtiåring. Her bygde Ålesund boligbyggelag et borettslag i Kirkegata 33, med tre husgrupper i god dialog med det eksisterende bymiljøet. Et interessant boligprosjekt som illustrerer 1980-tallets ønske om å dyrke spenningen mellom det nye og det gamle.
Byfornyelsen forandret Grünerløkka. Stolmakergata borettslag er et byfornyelsesprosjekt, en ny bygård som minner litt om de gamle gårdene i stil og dimensjoner. Men uten utedo og trekkfulle vinduer. Borettslaget er tegnet av arkitektene Truls og Ragnhild Thorenfeldt, som ble spesialister på rehabilitering og nybygging i historiske bymiljøer.
Foto: Ukjent
OL-laget
Første halvdel av 1990-tallet var en krisetid, særlig på boligfronten. På slutten av 1980-tallet, etter den heidundrende jappetiden, styrtet boligmarkedet ned i en dyp krise.
Det var først rundt 1994 at pilene igjen begynte å peke oppover. Boligbyggelagene fikk blytung start på tiåret. Boligbyggingen lå nede, og i 1994 bygde ikke OBOS et eneste borettslag.
På Hamar, derimot, finner vi en sprek trettiåring med en historie utenom det vanlige. Snekkerstua borettslag ble bygd av Hamar og Omegn Boligbyggelag og brukt som «medielandsby» under OL på Lillehammer.
Rundt fem hundre mediefolk rykket inn i februar 1994, og ut igjen etter at lekene var over. Deretter overtok «vanlige» folk de åtti rekkehusleilighetene i borettslaget.
Husene i Snekkerstua er akkurat så koselige som det høres ut, og gir assosiasjoner til gamle stuer i dype innlandsskoger. Her er det panel, skråtak og smårutet vinduer. Et lunt og hjemmekoselig borettslag – og et godt uttrykk for OL-estetikken.
I Tønsberg var det heller ikke helt stillstand. Her bygde boligbyggelaget Bragerlia borettslag i det litt nostalgiske formspråket som var så populært på nittitallet.
Nye tider
Hvordan var det for tjue år siden? I 2004 var boligbyggingen definitivt kommet i gang igjen etter de turbulente åtti- og nittiårene.
Ved inngangen til det nye århundret var dessuten variasjonen i boligarkitekturen større enn noensinne. Det bygdes borettslag og boliger i alle typer, størrelser og prisklasser, alt ettersom hva det var etterspørsel etter.
Klima og miljø seilte opp som det store temaet i boligbyggingen. Et fint eksempel på den nye miljøbevisstheten i boligarkitekturen er Hjørnerød borettslag i Fredrikstad, som kan feire tjue år i år. Borettslaget består av småhus med 42 leiligheter, nennsomt plassert rundt to tun, og med grå fasader som ble brutt opp av knallrøde felt.
Den nye miljøbevisstheten synes ikke utenpå, men merkes innvendig. Borettslaget ble nemlig planlagt som et energisparende prosjekt. Husene fikk nemlig ekstra isolering i gulv, tak og vegger og utstyrt med vinduer som skulle gi minst mulig varmetap.
Ti år med transformasjon
Tre tiåringer skal få avslutte denne gratulasjonsrunden.
Den ene ligger i Kværnerbyen i Oslo, og har navnet sitt etter en av vannkraftturbinene som ble produsert her den gang Kværnerdalen huset en av byens største industribedrifter.
Blokkene i Pelton borettslag har tidstypiske teglfasader og danner et kvartal i den nye bystrukturen. Som del av et stort transformasjonsprosjekt er Pelton et vaskeekte barn av de siste tiårenes byutvikling.
Det er også Bellevuehagen borettslag i Fredrikstad, som illustrerer den nye trenden med å bygge boliger i vannkanten. Glomma har alltid vært en viktig drivkraft i byutviklingen i Fredrikstad, og de siste årene har stadig flere boligprosjekter dukket opp langs elvebreddene. Bellevuehagen har, som navnet tilsier, både vakker utsikt og en frodig hage.
For nøyaktig ti år siden, i november 2014, sto Stenbråtlia borettslag på Mortensrud i Oslo ferdig. Borettslaget består av passivhus og lavenergihus, 34 stykker til sammen, med vannbåren varme og solfangere. Et på alle måter framtidsrettet borettslag i en bydel som fortsatt er i utvikling.
Pelton borettslag i Kværnerbyen.
