Sekundærbolig

Skatteetaten definerer sekundærboliger som all annen boligeiendom du eier i tillegg til primærboligen og eventuell fritidseiendom. Du kan ikke eie en sekundærbolig uten å eie en primærbolig, da lovverket forteller at du skal bo der du er folkeregistrert. Til gjengjeld kan du eie så mange sekundærboliger du vil. Eksempler på slike boliger er utleieboliger, pendlerboliger eller helårsboliger som blir benyttet som hytte.

Eier du en hytte eller et sommerhus er det mest sannsynlig registrert som fritidsbolig, selv om du kanskje skulle oppholde deg mer der enn hjemme. Det er nemlig bare helårsboliger som kan være primærboliger. Fritidsboliger regnes ikke inn under begrepet sekundærbolig, og skatten på disse boligene følger egne regler.

Om du eier en bolig i for eksempel Bergen, men selv er folkeregistrert i en bolig i Oslo, vil boligen du eier i Bergen regnes som din sekundærbolig. Det er nemlig bruken som avgjør hva boligen blir definert som. Det betyr at du også kan stå som eier av en bolig sammen med andre, for eksempel foreldre, venner eller søsken, uten at boligen regnes som primærbolig for alle eiere. Et godt eksempel er foreldre som kjøper sammen med barna sine. I slike tilfeller vil boligen regnes som primærbolig for barnet som bor der, men sekundærbolig for foreldrene som blir boende i sin primærbolig.

Det er i utgangspunktet like regler for lån og krav til egenkapital ved kjøp av sekundærbolig som for primærbolig; du må kunne stille med minimum 15 prosent i oppsparte midler. Noen banker velger å sette kravet høyere, selv om det ikke er lovfestet i utlånsforskriften. Det er også verdt å merke seg at du ved et eventuelt salg av sekundærbolig kan ende opp med å skatte av gevinsten, da boligen ses på som et gevinstkjøp. Om boligen går i tap kan du føre dette opp i skattemeldingen, slik at du får et skattefradrag.

Formuesverdien på en sekundærbolig er markant høyere enn på en primærbolig, og ligger på hele 90 prosent (heves til 100 prosent i 2023), kontra 25 prosent for primærboliger.