Fargerikt på Fornebu
– Med leiligheten har jeg tenkt hvert rom for seg, samtidig som jeg har vært opptatt av å skape en helhetsfølelse, forteller Sara Polmar om sin nye bolig på Fornebu.
Hvordan falt valget på Oksenøya?
– Vi flyttet fra Grünerløkka til Fornebu i 2013, hvor vi stortrivdes, men leiligheten ble etter hvert litt liten med to barn. Vi bestemte oss derfor for å kjøpe på prospekt da leilighetene på Oksenøya på Fornebu ble lagt ut for salg i 2017. Vi er veldig glade for at vi endte med akkurat denne leiligheten. Her er skogen rett bak, med adkomst til Holtekilen og kyststien, forteller Sara Polmar.
Hvordan var valgmulighetene for interiøret?
– Dette har vært et ekstremt bra prosjekt med stor frihet. Vi fikk blant annet velge fritt blant kjøkkeninnredningene fra Sigdal, og fikk tegnet et mye større kjøkken enn det som var planlagt. Mannen min fikk en skapvegg, som han alltid hadde ønsket seg. Det planlagte stue- og kjøkkenrommet var faktisk litt for stort etter vårt behov, så vi har tegnet inn en ekstra TV-stue som et rom i rommet.
Sara Wright Polmar er produktdesigner, og har en rekke møbler i produksjon.
Leiligheten ligger på Oksenøya på Fornebu, hvor de bor like ved skogen og med adkomst til Holtekilen og kyststien.
Produktdesigneren er vant å jobbe med farger. I leiligheten har hun både tenkt hvert rom for seg, men også vært opptatt av å skape en helhetsfølelse.
Vi elsker å bo her, og ville ikke bodd noe annet sted.
Hva tenkte dere rundt farger?
– Farger er en veldig stor del av arbeidet mitt som designer. Jeg har jobbet mye med farger på møbler og i tekstilene jeg har designet. Med leiligheten har jeg tenkt hvert rom for seg, samtidig som jeg har vært opptatt av å skape en helhetsfølelse. Hvis fargene blir for pene, blir det kjedelig. Vi har gått for blå fronter på kjøkkenet og en «crazy», rosa kjøkkenøy.
Hvordan er miljøet på Fornebu?
– Vi elsker å bo her, og ville ikke bodd noe annet sted. Det er masse barn her, og i denne blokken er det to leiligheter per etasje. Vår minste på litt over 4 år har blitt venner med nabogutten over gangen. Når de kommer hjem fra barnehagen lar vi bare utgangsdørene stå åpne, også løper de fram og tilbake. Det føles utrolig befriende at fireåringen kan ha et sosialt liv uavhengig av oss.
