– Jeg har alltid vært glad i farger

Det var tilfeldigheter som gjorde at Oda Wahl kom over leiligheten i den gamle OBOS-bygården på Carl Berner fra 1936. Visningen var samme dag som hun så salgsannonsen, men noe fortalte henne at hun måtte kaste seg rundt.

Leiligheten var sliten. Men bak gammel tapet, koreapaneler og et utdatert elektrisk anlegg så hun mange kvaliteter som hun likte. Rommene var lyse og luftige, og med 58 kvadratmeter var den ikke for stor, men heller ikke for liten. Planløsningen var god, og den lå tett på Ola Narr-parken og grøntområder.

– Det er bare tre stykker som har bodd her før meg. Tre kvinner, som alle har bodd her veldig lenge. Det er hyggelig å vite, de har åpenbart trivdes her.

Som OBOS-medlem kjøpte hun leiligheten på forkjøpsrett, og flyttet inn i fjor høst. Med på lasset hadde hun en haug med malingsprøver.

– Jeg har alltid vært glad i farger, og interessen har bare økt med årene. Det har mye med jobben min å gjøre, jeg er grafisk designer og jobber med farger hver dag. Jeg har lagt mye vekt på å få variasjon i de ulike rommene, men uten at de slår hverandre ihjel.

Møblene bestemte fargene

Hvert rom har fått sin egen fargepalett, og nyansene er valgt med utgangspunkt i møbler hun allerede hadde. Den grønne, geometriske vegglampen på kjøkkenet la føringer for grønntonene på både vegger og innredning. En rosa og rød lenestol, designet av norske Vera & Kyte, bestemte fargene i stua.

– Jeg elsker den stolen, og tenkte at den ville se fin ut i et rosa rom. Derfra jobbet jeg videre med paletten. Jeg har laget ulike soner med farger, men også tenkt mye på at rommene må henge sammen i en helhet.

I tillegg til vegger og listverk er alle tak malt – de fleste i lyse farger, men ikke i hvitt.

– Det blå taket på soverommet er kanskje det mest vågale, men jeg er superfornøyd med det. Veggene er i en sandfarge for å gi litt ro, og tanken var at hvis jeg puttet fargen i taket så ble den ikke så fremtredende. Når jeg ligger i senga har jeg utsikt mot vinduet og blå himmel. Det blå taket er en forlengelse av den.

I tillegg til å male har Oda flyttet døra på soverommet en meter til venstre, for å gi plass til et stort garderobeskap langs hele veggen. Hun har også satt inn nytt kjøkken, med spesialstøpt benkeplate i betong.

I løpet av oppussingsprosessen har Oda flere ganger benyttet seg av OBOS-fordelen hos Maxbo.

Sjekk alle boligfordelene du har som OBOS-medlem →

En sakte prosess

– Jeg er opptatt av gode materialer og hadde egentlig lyst på benkeplate i stein, men det ble for dyrt. Kjæresten til moren min jobber med betong, så han støpte en til meg. Det var en omfattende jobb, og utrolig snilt av ham. Alle mann til pumpene, liksom! Han og moren min har hjulpet meg masse.

Oppussingen har tatt tid, og lenge bodde Oda på en madrass på gulvet, uten tilgang til vann på kjøkkenet.

– Det ble mye takeaway i en periode! Men det er fint å bo seg inn og kunne bruke litt tid på alle valgene jeg skal ta. Jeg vet at jeg vil ha en hylle på kjøkkenet, men jeg har ikke klart å bestemme meg for hvilken ennå. Da venter jeg med det. Jeg vil ikke bruke penger på noe midlertidig, det handler både om miljø og lommebok, forteller hun.

– Alt jeg tar inn i leiligheten skal være noe som jeg oppriktig ønsker å ha der.

Les også: Fikk mer ut av oppussingsbudsjettet med OBOS-rabatt →

Gjenbruk med historier

Flere av møblene er bruktfunn. Det runde eikebordet i spisestuen er fra Finn, med ileggsplate som gir plass til mange gjester.

– Jeg måtte slipe det ned litt, og under bordplaten fant jeg masse rødvinsflekker. Det liker jeg, da vet jeg at det har sittet masse mennesker rundt bordet og spist middag, drukket vin og kost seg.

Hun mangler ikke ideer til nye prosjekter som kan gjøre leiligheten enda mer hennes. Men først skal hun ha en liten pause. Kjenne litt på livet uten malerkost i hånda, og nyte resultatet av arbeidet hun har lagt ned.

– Jeg trives skikkelig godt. Jeg har bare lyst til å være mer hjemme!