En plass for vennskap

Marcus peker. Litt opp, litt til høyre, enda mer mot høyre, bitte litt mer opp, der!

Leiligheten hans ser ved første øyekast lik ut som alle de andre leilighetene i blokken. Men, mot den mørklagte stuen henger kjennetegnet som skiller boligen hans fra de andre: En sølvgrå discokule.

I leiligheten Marcus peker fra, henger det en helt lik discokule. Den tilhører venninnen, Ane.

– Når det glinser i discokulene fra stuelysene, vet vi at hverandre er hjemme, forteller hun.

Derfra tok det ikke lang tid før de nyinnflyttede beboerne ble kjent med hverandre. Omstendighetene viste seg å være noe uortodoks.

– Det var egentlig veldig tilfeldig. Det er et sånn hagelag her som Ane var med i først, og så dro en venninne av meg plutselig med på det samme. Vi hadde et møte hvor jeg og Ane delte noen av de samme meningene, og da ble vi plassert på samme vannegruppe, forteller Marcus.

Han humrer av at det var en vannegruppe som fikk vennskapet til å spire.

Oppgaven Ane og Marcus hadde fått, var å vanne nysådde inneplanter over vinteren. Store bokser med jord hvor ulike blomster ventet på vann og pleie for å skyte frem knoppene.

Marcus utdyper at det var en litt tørr start. Ikke for plantene naturligvis, men for vennskapet.

– Det utviklet seg via en gruppechat, hvor praten gradvis gikk fra planter og over til det sosiale. Det begynte med vinkvelder og slikt, og da var liksom vennskapet vårt i gang.

Show og samhold

Etter introduksjonen gjennom hagelaget, utviklet vennskapet seg videre i en rasende fart.

Når de skal beskrive vennskapet sitt, forklarer Ane og Marcus at de kanskje kan virke som et gammelt par. De deler veldig mye med hverandre og snakker veldig mye sammen.

– Det spesielle er at vi ikke har kjent hverandre lenge en gang. Dette har skjedd veldig fort. Det er veldig hyggelig å ha en person i nærheten som man alltid kan dele ting med, forteller Marcus.

Ane nikker og er enig. Fra leiligheten sin kan hun se om vennen er hjemme, en kortreist glede.

– En gang sendte jeg melding til Marcus sånn, «Skulle ikke du vært på ferie? Klesvasken din henger ute.» Så du kan si at vi følger med på hverandre, uten at det går over noen grenser så klart, ler Ane.

Bli med inn på innsiden av leiligheten til Ane →

Og det er et – nesten – grenseløst vennskap som store deler av borettslaget etter hvert har fått med seg. Basert på alt som rører seg på Ulven, bestemte nemlig Ane og Marcus seg for å ha et show for alle beboerne i borettslaget.

De har snakket mye om alt som rører seg og alt som skjer der. Meningene som utveksles på borettslagets kommunikasjonsplattform Vibbo. Ting som fungerer og ting som kunne fungert bedre. Engasjementet som oppstår rundt dette.

Kort og godt alt som følger med av å bo i borettslaget på Ulven.

– Så, tidlig en sommerkveld satt vi og snakket om at, ja, skal vi ikke bare gjøre et show ut av det? Et show som handler om alt som skjer her da.

Og det gjorde de. De holdt show for beboerne på nabolagshuset, en møteplass for alle som bor på Ulven.

Showet het «Hjemme hos», og skulle være et innblikk i de spenstige diskusjonene som finner sted i et Ulven-hushold, og om alle de ulike hendelsene som oppstår.

Ane og Marcus heiste discokulene sine i en heisekran i borggården og lot det stå til. Heldigvis for dem var det nok av hendelser å ta av, for det skjer ikke rent lite på Ulven.

Nysgjerrig på Ulven? Sjekk ut hva vi bygger og selger i Ulvenkroken →

Det aktive nabolaget

I et så stort område, er det tross alt ikke rart det foregår ting og tang. Totalt er det om lag 350 leiligheter i borettslaget deres alene.

Likevel, både Ane og Marcus er overrasket over hvor mye aktivitet det faktisk er. De er imponert over innsatsen OBOS legger ned for å skape en livlig atmosfære.

– Jeg vil si det er et ganske nyskapende nabolag egentlig. Jeg har aldri opplevd at det blir pushet så mye på for at vi skal gjøre ting sammen, og det i positiv forstand.

Han trekker frem alle de ulike fellesrommene og møtearenaene de har i borettslaget. Det nevnte nabolagshuset og hagelaget, et treningsrom, et gamingrom, flere takterrasser og en kunstnerbolig.

Men, både Ane og Marcus retter et ekstra, takknemlig blikk mot nabolagshuset. Det er en populær samlingsplass, og er booket omtrent hver helg.

Der arrangerer beboerne quiz, karaokekvelder, fester, show og alt mulig annet gøy. Nabolagshuset driftes av OBOS, og er gratis å bruke for alle som vil ha arrangement for beboerne bor på Ulven.

– Også er det en fordel at det er nytt alt sammen! Da er det nok flere som har lyst til å bli kjent, kontra om noen hadde bodd her veldig lenge med kun et par var nye. Når det er så mange nye er det flere som vil gå sammen og skape et godt miljø, tror Ane.

Og selv om hun og Marcus møter mange av beboerne i ulike settinger, er det fortsatt de to som forblir bestevenner, det «gamle ekteparet». Som Marcus sa tidligere, det er ikke så vanlig å knytte slike vennskap i voksen alder.

Likevel har de fått det til.

At det hele skjedde over et vanningsoppdrag i hagelaget, gjør det hele enda morsommere for dem. Og hadde de ikke møttes der, hadde de kanskje gjort det på en av de mange andre møteplassene som finnes på Ulven.

Vennenaboene er uansett glad for at de møttes så raskt etter innflyttingen. Ane og Marcus tror de kommer til å fortsette å være venner, også lenge etter de eventuelt flytter ut en gang i framtiden.