Hus for folk flest
Historien om ferdighusene er en historie om boligdrømmer, byggefelt og hvordan det moderne Norge ble bygget etter krigen – mellom bakkar og berg.
Året er 1959 i den lille vestlandsbyen Sandnes. Oddmund (23) har nettopp gjort seg ferdig med militæret, han er nygift, og han og kona bestemmer seg for å bygge et Block Watne- hus. Familiebedriften G. Block Watne har akkurat begynt å tilby noe nytt, nemlig prefabrikerte eneboliger, etter modell fra USA. Så dukker det opp en jobb hos bedriften han har fått bygget huset sitt gjennom. De trenger en arkitekt.
– Og jeg fikk jobben, forteller Oddmund Berge (nå 85).
– Men du er jo ikke arkitekt?
– Nei. Jeg spurte senere hvorfor de ansatte meg. «Fordi du hadde så lyst», svarte Gunnar Block Watne. Han tok meg inn og lærte meg opp. Og det ble jo veldig vellykka.
Det ble vellykka, det er ingen overdrivelse. Men det begynte i det små. Da unge Berge startet karrieren, hadde han bare to kollegaer på kontoret, og kundene kunne velge mellom tre ulike husmodeller. Jobben besto av å farte rundt på moped og se på tomter (for bil hadde han ikke), snakke med kundene og tegne det de ønsket seg av endringer og tilpasninger.
– Det var nytt med typehus, men kundene var helt vanlige arbeidere. Dette var hus som var enkle å bygge og godkjent i husbanken, forklarer Berge.
Rammen rundt så mange hverdagsliv
Gode, rimelige hus, altså, som raskt ble populære. Og denne populariteten har Anne-Kristine Kronborg, arkitekturhistoriker og formidlingsrådgiver i OBOS, sett nærmere på. Hun jobber for tiden med bok om Block Watnes historie, og er en av hovedstemmene i den nye sesongen av podkasten «Hjemlengsel», hvor tre episoder er viet til Block Watne og historier knyttet til husbyggingens gullalder.
– Block Watne-historien er historien om hvordan det moderne Norge tok form etter krigen. Blokka og byen er én del av den fortellingen. Enebolig og boligfeltet er den andre delen. Og den er vel så viktig, forteller en engasjert Kronborg.
Arkitekturhistorikerens prosjekt har vært å utforske disse helt vanlige husene og å vise hvorfor de er både interessante og viktige. Hus alle har sett, og «alle» har bodd i eller besøkt.
– Dette er et felt som gjerne blir rakket litt ned på av arkitekter og andre fagfolk, men mitt argument er at ferdighusene er den moderne, norske byggeskikken. På samme måte som man laftet stabbur og våningshus i gamledager, bygget man ferdighus etter krigen. Ferdighusene er like autentiske som enhver tømmerstue. Om disse husene er stygge eller pene er jeg ikke så opptatt av, jeg er mer opptatt av fenomenet, av hvordan denne arkitekturen har dannet rammen rundt så uendelig mange hverdagsliv, sier Kronborg.
70-tallets superhit
En av de aller vanligste av alle disse rammene rundt hverdagslivet i Norge, er Oddmund Berges husmodell Block 99.
– Ja, den gikk jo som en farsott, bekrefter Berge.
Rundt 3000 eksemplarer av Block 99 ble reist i årene etter at den ble lansert på 70-tallet
– Skråtaket gjorde at man omgikk arealbegrensningen fra Husbanken, forklarer Berge.
Det var rett og slett mye hus for penga. Noe av det mest karakteristiske med Block 99, i tillegg til skråtaket, er at gavlveggen er hovedfasaden på huset. Her er det også en stor veranda på tvers oppunder skråtaket. Kjøkkenet er plassert i et karnapp, med skråbjelker på utsiden. De smårutete vinduene har skodder.
– Dette huset har tyrolerpreg, og det var veldig populært på slutten av 70-tallet, forteller Anne-Kristine Kronborg. Hun vier et helt kapittel til Block 99 i boka om Block Watne.
– Modellen har en billedrik arkitektur med mye å se på, den er veldig dekorativ og noe helt annet enn de stramme, modernistiske husene det hadde vært mest av fram til da. Den kom som et friskt pust. Jeg vil kalle dette en folkelig form for postmodernisme, med billedlig og variert formspråk. Det er et interessant eksempel med tanke på dagens såkalte «arkitekturopprør», der mange etterlyser en annen type estetikk enn det som er det rådende idealet, sier Kronborg.
Personlig upersonlig
I Norge prioriterer vi boligen vår høyt. Nordmenn er helt i europatoppen både når det gjelder å eie egen bolig og å bo i enebolig eller andre former for frittliggende småhus. Faktisk skiller vi oss også fra våre naboland på dette området.
– Småbyen framstår som mer «riktig» enn storbyen i mange fortellinger, og eneboligen er en del av det norske idealbildet, sier Karl-Fredrik Tangen, samfunnsgeograf og førstelektor ved Høyskolen Kristiania.
– Og småbruk, det er noe folk søker voldsomt etter på Finn, uten å nødvendigvis kjøpe det, legger han til.
Tangen mener nordmenns sterke forhold til å eie sitt eget hus blant annet stammer fra den landeiende bonden, med våningshus og egen jord.
– Hvis du ville noe bra for barna dine, ønsket du at de skulle eie noe selv. Å kjøpe og eie bolig er en del av denne historien, sier Tangen.
Og når du først eier din egen bolig, blir også hva du fyller den med vesentlig.
– Et Block Watne-hus er noe som er ditt, men det er ikke deg. Det som gjør det til deg må du tilføre selv. Det kan være en liten greie, en terrasse kanskje, eller et lite tilbygg, sier Tangen.
– Det estetiske aspektet er viktig. Du skal lage dine egne omgivelser. Det skal være deg, oss og generasjonene før. Du skal ha møbler som stammer fra fortiden din, og du skal ha bilder av etterkommerne dine. Det symboliserer stabilitet og framgang over tid, forteller Tangen.
– Om disse husene er stygge eller pene er jeg ikke så opptatt av, jeg er mer opptatt av fenomenet, av hvordan denne arkitekturen har dannet rammen rundt så uendelig mange hverdagsliv, sier arkitekturhistoriker Anne-Kristine Kronborg.
Den store trehusbyggeren og framtiden
OBOS Block Watne har nå solgt langt over 100.000 hus. Men hvordan ser egentlig framtiden ut?
– Vi kommer til å bygge hus nummer 200.000 også! Det sier administrerende direktør Benth Eik.
– Og det kommer fortsatt til å være av tre. Men jeg tror ikke det er bygd på jomfruelig mark. Det blir større krav til bærekraft i tiden framover, sier Eik.
Mens man tidligere har bygget på urørte områder eller matjord, mener altså Eik at småhusbygging i større grad må skje gjennom transformasjon av områder der det tidligere var industri og næring.
Dagens OBOS Block Watne bygger først og fremst trehus i utkanten av små og store byer, som man mer eller mindre har gjort siden starten. Benth Eik mener man skal fortsette på det sporet.
– Vi skal nok bli en enda mer profilert leverandør av lettlagde trehus. Og jeg tror vi skal bygge enda mer i tre. Vi har hatt noen utfordringer de siste årene, fordi myndighetene har hatt en veldig sterk knutepunkt-strategi for byutviklingen. Men fram mot 2030 tror vi pendelen vil svinge. Det blir stadig vanskeligere å bygge boliger folk har råd til på de mest sentrale tomtene, og vi tror også at behovet for transport vil gjøre at vi ser annerledes på dette i framtiden. Mobiliteten vil endres, sier Eik.
Her får Bent Eik støtte av Karl Fredrik Tangen.
– Fjernarbeid er noe man lærer nå om dagen, sier Tangen.
– Det åpner for at man kan flytte til Askim eller Brumunddal, steder hvor det er lettere å tilby småhus. Det som kommer etter oss vil være knyttet til nye måter å organisere arbeidet på, og nye måter å produsere ting på. Det er derfor ganske interessant å drøfte den lærdommen organisasjoner har fått under pandemien, og den effekten det kan få for hva slags boliger folk vil ha. Større og grønnere utenfor byen er en ikke helt utenkelig løsning. Det utfordrer noen ideer som har vært dominerende de siste årene, knyttet til sentralisering rundt knutepunktene. Og da kan det være ganske fint å være Block Watne, sier Tangen.