Vi trenger flere kvinner som kan bygge Norge

Andelen kvinnelige ledere i byggenæringen er lav. En undersøkelse utført blant medlemmene i Byggenæringens Landsforening, viser at halvparten av bedriftene ikke har kvinner i ledergruppen, og heller ingen kvinnelige mellomledere. Kvinneandelen i bransjen er totalt sett under 10 prosent. Flest kvinner finner vi i administrative stillinger, færrest i de tradisjonelle håndverkerfagene.

– Det er altfor få kvinner og for få kvinnelige ledere i denne næringen, mener både Krogh og Økland. De begrunner uttalelsen med at god variasjon i kjønn, bakgrunn og utdanning gir bedriftene bedre beslutningsgrunnlag og et fortrinn når det gjelder innovasjon og konkurransekraft.

Samler bransjen

Krogh leder arbeidet med å reise byggene som skal inngå i Construction City, det som skal bli Norges fremste næringsklynge og kompetansesenter for hele bygg-, anlegg- og eiendomsbransjen. Økland leder utviklingen av klyngesamarbeidet. Målet er å finne ut hvordan selskapene skal samhandle for å bli mer innovative og øke konkurransekraften sin.

Det var OBOS som tok initiativ til å danne næringsklyngen, sammen med AF Gruppen og Betonmast. Fra første stund har store og små selskaper strømmet til for å få være med i samarbeidet, noe som vitner om et stort behov for innovasjon og fornyelse i bransjen.

Ble tildelt «sekretæroppgavene»

At karriereveien deres gikk hit, og at de nå leder et av Oslos viktigste byutviklingsprosjekter, skyldes en kombinasjon av interesse, oppmuntring og pågangsmot. Pågangsmotet handler om å være åpen og uredd når det oppstår en mulighet til å ta en spennende utfordring. Oppmuntringen har kommet fra kollegaer og tidligere sjefer som flere ganger har kastet henne ut på dypt vann og sagt: «Dette fikser du, vi heier på deg»!

Da Krogh som nyutdannet sivilingeniør i bygg- og anleggsteknikk tidlig på 2000-tallet ble tildelt «sekretæroppgavene» og alle HMS-oppgavene i teamet, fikk hun tydelig beskjed fra sjefen sin om at hun skulle gjøre den jobben hun var utdannet til og ansatt for.

– Med ledelsen i ryggen var det lettere å si fra, og det ble faktisk godt mottatt på byggeplassen. Etter det fikk jeg oppgaver jeg syntes var både spennende og utviklende – og som etter hvert førte til mer ansvar og lederansvar, forteller Camilla Krogh. Hun tror at en slik start i arbeidslivet har hjulpet henne å styre retningen på egen karriere.

Vanskeligere å ansette kvinner enn menn?

Personlig har Krogh aldri opplevd å møte noe glasstak fordi hun er kvinne.

– Jeg syns det er naturlig at kvinner og menn skal kunne fylle akkurat de samme lederstillingene og håndtere de samme utfordringene. Der vet jeg at mange av mine mannlige kollegaer er enig med meg. Likevel har jeg flere ganger opplevd å måtte argumentere hardere for å få ansette kvinner i lederposisjoner, enn i de tilfellene en mann har vært den beste kandidaten. Det forundrer meg like mye hver gang det skjer, sier hun.

Camilla Krogh (OBOS) og Benedicte Økland (OBOS) leder et spennende byutviklingsprosjekt i Oslo. De mener at bygg-, anlegg- og eiendomsbransjen bør jobbe bevisst for å få flere kvinner til å oppdage alle karrieremulighetene som finnes i byggenæringen. Foto: Morten Bendiksen.

De to er enige om at de ønsker å jobbe et sted på grunn av sin kompetanse og fordi de kan tilføre verdi til virksomheten, ikke fordi de bidrar til en variasjon i arbeidsmiljøet på en ellers mannsdominert arbeidsplass.

Anbefaler byggebransjen

Økland startet sin karriere i politikken og har nå jobbet noen år i privat næringsliv. Muligheten til å påvirke samfunnsutviklingen utgjør mye av hennes motivasjon.

– Jeg kan virkelig anbefale byggenæringen til alle samfunnsengasjerte jenter og gutter som er i ferd med å velge utdanning og karrierevei. Denne bransjen bygger Norge: veinettet, boligene, barnehager og sykehus. Hvis du vil påvirke hvordan framtidens byer skal utformes og hvor miljøvennlige og bærekraftige de skal være, er det her du må jobbe, mener Økland.

Rekruttering

Økland er klar på at bedriftene som ønsker å tiltrekke seg de beste hodene må de rekruttere fra hele befolkningen, ikke bare halve. Med større mangfold i arbeidsstokken opplever bedrifter økt innovasjon og framdrift. Hun nevner klyngemedlem Schneider Electric som eksempel på en bedrift som har jobbet bevisst og langsiktig med å øke kvinneandelen i bedriften.

– Schneider har gjort et målrettet arbeid med å fortelle unge kvinner om alle mulighetene ved å velge dem som arbeidsgiver. Mange kvinner vil gjerne jobbe et sted der de kan få utvikle sin kompetanse og stige i gradene. De vil jobbe et sted de blir satset på. Når bedrifter viser fram mulighetene, slår det positivt ut både på statistikken for fagbrev og hvor nyutdannede søker jobb.

Oslo får verdens fremste kompetansesenter

Construction City skal bli en næringsklynge som samler bygge-, anleggs og eiendomsbransjen, Norges største fastlandsnæring. Klyngen har ambisjoner om å bli et av verdens fremste kompetansesentre innen sin bransje. Her samlokaliseres over 5000 arbeidsplasser i utdanningsinstitusjoner, rådgivningsfirmaer, arkitektkontor, eiendomsutviklere og entreprenørvirksomheter. Construction City ligger på Ulven i Oslo og skal stå ferdig i 2023. Klyngen har allerede en rekke medlemmer, der OBOS, AF Gruppen og Betonmast står i spissen. Før byggene reises på Ulven utredes det nå hvordan selskapene i næringsklyngen skal legge til rette for best mulig samhandling, innovasjon og bærekraft.

En næringsklynge er en samling av bedrifter, små og store, som ønsker å oppnå fordeler gjennom samarbeid og kompetansedeling. Målet kan være økonomiske besparelser eller økt produktivitet. Investeringer som gjøres av én bedrift kan komme andre i næringsklyngen til gode. Selskapene i en næringsklynge er ofte geografisk samlet, og oppnår samhandlingsgevinster som følger av samlokalisering og sosial nærhet. Vi finner kjente, store næringsklynger og innovasjonssenter i både Silicon Valley, Boston og Beijing.