Tiden på Hammersborg er snart historie

Opp igjennom årene har OBOS bygd mange hus for medlemmene, men bare ett til seg selv. Dette er historien om hvordan det hele startet.

Det var i 1964 at et hypermoderne, lyseblått og ruvende bygg sto klart på Hammersborg torg i Oslo. Ved siden av stod et lavere bygg, og det var her OBOS-administrasjonen flyttet inn i august 1964. Lokalene i høyblokka ble leid ut. OBOS selv ville ha holde til på bakkeplan, for å være lett tilgjengelig for publikum.

I dag fyller OBOS tre hele bygninger på Hammersborg torg, og er i ferd med å vokse seg inn i et nytt bygg på Ulven i Oslo – samlokalisert med store deler av den norske bygge- og eiendomsbransjen.

I 1964 derimot, gikk flyttelasset fra leide lokaler i Samfunnshuset i Torggata, hvor OBOS hadde holdt til i en årrekke. Behovet for egne og større lokaler begynte å bli påtrengende.

Tempoet i boligbyggingen var høyt, og det ble stadig flere borettslag å forvalte. Nye medlemmer strømmet til, og det trengtes både folk og plass til å administrere det hele. Det var kort sagt vekst og ekspansjon på alle bauger og kanter, og i 1957 fikk OBOS bystyres velsignelse til å bygge nytt hovedkontor på Hammersborg torg.

I god samvirkeånd forgikk mye av flytteprosessen av de ansatte selv i løpet av en hektisk sommerhelg i 1964.

Tradisjonsrik men saneringsmoden bebyggelse

«Alt det gamle vi med jorden jevner…» Første mai hvert år ble den strofen sunget med fynd og klem på Youngstorget. På begynnelsen av 1960-tallet var den også dekkende for det som OBOS holdt på med et par kvartaler bortenfor.

Det som ble jevnet med jorden var de siste restene av bebyggelsen på det gamle Hammersborg. En tradisjonsrik bebyggelse, ifølge OBOS-bladet, men dessverre mer enn saneringsmoden. Rivingen begynte i 1961, og grunnarbeidene på tomta året etter.

Det gamle Hammersborg måtte vike for OBOS sitt nye hovedkontor på 1960-tallet. De eldste husene her var fra 1700-tallet. En brokete bebyggelse, mer enn saneringsmoden.

Uten regulering, forskrifter og kontroll

Hammersborg ble faktisk en del av byen først i 1858. Inntil da var Hammersborg en forstad, hvor byggingen for alvor hadde skutt fart på 1730-tallet. Byggingen foregikk uten plan, regulering, forskrifter eller kontroll – og resulterte i en mildt sagt brokete boligbebyggelse.

Mye ble revet på 1920- og 1930-tallet, blant annet for å gi plass til Margaretakyrkan, som sto ferdig i 1925, og Deichmanske bibliotek, som åpnet i 1933.

Mange tusen billass med jord og stein måtte fraktes vekk før arbeidet med råbygget kunne starte i april 1963.

På starten av 1960-tallet måtte gammel bebyggelse vike for den nye tid, og topp moderne kontorlokaler.

Datidens moderne kontorbygg

I februar 1964 var det kranselag for å feire at høyblokka var under tak. Så begynte arbeidet med fasadene, og det var da det virkelig kom til syne at det var et moderne kontorbygg det var snakk om.

Curtain wall, kalles systemet. Det går ut på at ytterveggene ikke har noen bærefunksjon, og dermed kan fasaden reduseres til en lett «gardin» som henges opp på en metallramme.

Fasaden besto av keramisk glass i to nyanser av blått. En slik gardinfasade har to hovedfunksjoner – å holde vær og vind ute, og folk inne.

I tillegg fikk curtain wall-systemet en nærmest symbolsk verdi. Det ble tatt i bruk i stor stil i USA, og med sine glatte og skinnende fasader seilte denne nye generasjonen av skyskrapere opp som selve bildet på det moderne kontorbygget. En slags internasjonal «corporate» arkitektur i glass og metall som formelig oste av fremskritt og effektivitet.

Skyskraperen på Hammersborg ble tegnet av arkitektkontoret Rinnan og Tveten, og dannet sammen med høyblokka på Hammersborg 3 og byggene på den andre siden av gata et helt nytt «kontorlandskap» i byen.

Neste stasjon, Construction City

Nå, i 2020, starter en ny rivningsprosess et annet sted i byen, nemlig på Ulven, i det som har fått navnet Construction City.

Her skal det ikke bare gjøres plass til hovedkontor for OBOS, men til store deler av bransjen som skal samles i en næringsklynge. Målet er å legge til rette for innovasjon og fornyelse i bygg-, anlegg- og eiendomsbransjen.

Kunnskapsparken skal samle mer enn 5000 arbeidsplasser, og til nå, i 2020, har 75 små og store bedrifter meldt seg på i samarbeidet, der OBOS, sammen med AF Gruppen og Betonmast, er motorene i klyngen og flytter hovedkontorene sine dit i 2025.

Den nye næringsklyngen til bygg-, anlegg- og eiendomsbransjen får sitt innovative samlingspunkt på Ulven i Oslo i 2025. Da flytter OBOS hovedkontoret sitt dit.