Et trygt valg i snart 100 år

Historien har lært oss at ting kan skje raskt. Og mye har skjedd siden OBOS ble dannet i 1929.

– Hensikten den gangen var å bygge opp en organisasjon som kunne skape kontinuitet i boligbyggingen og sørge for at medlemmene fikk tak over hodet, forteller Anne-Kristine Kronborg, som er bolighistoriker i OBOS.

– I Oslo gikk boligbyggingen på sparebluss, samtidig som behovet var enormt. OBOS bidro til å holde hjulene i gang og til å trekke opp boligstandarden, forteller hun.

Da landet skulle bygges var OBOS med

Etter andre verdenskrig skulle man bokstavelig talt bygge en velferdsstat. Over hele landet ble det stiftet boligbyggelag etter OBOS-modellen.

– Boligsamvirket ble et viktig verktøy for å få hele folket i hus, i gode og trygge hjem. I etterkrigstiden var det vekst på alle bauger og kanter, forteller Kronborg.

I Oslo sto OBOS for en stor andel av nybyggingen, og ble landets største boligbygger. Økonomien var god, takten i boligbyggingen var høy og boligstandarden steg kraftig. Mange kom seg ut av trangboddhet og elendige sanitærforhold og inn i moderne leiligheter med bad, eget soverom til barna og grøntområder utenfor inngangen.


Keyserløkka, som ligger i bydel Grünerløkka i Oslo, ble bygget av OBOS på 1950-tallet. Foto: Ivan Brodey

Jappetidens forbrukskarusell  

Ved inngangen til 1980-tallet endret hele boligsektoren seg. Reguleringer og subsidier forsvant, og OBOS måtte tilpasse seg et helt nytt boligmarked.  Det var turbulente tider. Først gikk boligsalget i stå, men så kom jappetiden på midten av 1980-tallet og sendte boligprisene til himmels. Blant folk gikk forbruket i taket. Gjelden likeså.

– Og så krasjet det, forteller Kronborg. I 1986 stupte oljeprisene. I 1987 var det børskrakk. I 1988 kollapset boligmarkedet. Etterspørselen etter nye boliger var ikke-eksisterende, og byggeplanene ble pent lagt i skuffen. Først i 1993 begynte man å ane lys i tunellen.

– Det var en hardt prøvet byggenæring som brettet opp ermene igjen etter 1993, sier Kronborg.

 Mange aktører hadde gått under, men OBOS hadde klart seg. 1980- og 1990-tallet ble en periode for omstilling og fornyelse.

OBOS-blokka på Galgeberg, som ligger mellom Vålerenga og Gamlebyen i Oslo, ble ferdigstilt i 1936. Foto: Ivan Brodey

Lurt å bygge sammen

– Man måtte kort sagt lære seg å bygge boliger, forvalte dem og omsette dem og drive business og byutvikling i en konjunkturutsatt og risikofylt virkelighet. Men ikke minst lærte man ett og annet om styrken og smidigheten i en stor samvirkeorganisasjon. Fra de harde 30-åra og de magre årene etter krigen, gjennom økonomisk uro på 1970-tallet, den økonomiske berg- og dalbanen på 1980- og 90-tallet og finanskrisene i vårt årtusen har det vist seg at det er en god idé å bygge og bo i lag, sier Anne-Kristine Kronborg.

OBOS’ viktigste oppgave er å skaffe medlemmene bolig. Det var det i 1929 og det er det i 2020. Erfaringene fra 90 år som boligbygger gjør oss godt rustet også for fremtidens utfordringer.

Ladebyhagen i Trondheim skal bestå av totalt cirka 600 leiligheter. Noen av leilighetsbyggene er ferdigstilt, og andre bygges nå.