Mer trivsel og bedre miljø med appen Nabohjelp

Den uavhengige forskningen på nabolagsappen er gjennomført av forskere i SINTEF i prosjektet Sharing Neighbourhoods. Forskerne har sett på hvordan appen brukes og hva det fører til.  

I dag har den OBOS-utviklede tjenesten 155 000 brukere landet rundt, de fleste av dem i små og store nabolag i Oslo-området. Målet med delingsappen Nabohjelp er å bidra til bedre nabolag og et mer bærekraftig samfunn.  

Forskerne har intervjuet 12 brukere i alderen 23 til 60 år, samt to ansatte i OBOS som jobber med utvikling av appen. I tillegg fikk forskerne tilgang til anonymisert data for bruk av appen fra OBOS. 

Ifølge SINTEF har appen gitt brukerne mange positive gevinster:  

• Appen gjør det enklere å både be om, og tilby hjelp 
• Den gir bedre kunnskap om naboene og nabolag 
• Øker kontakten med naboene 
• Gir nye vennskap 
• Fører til mer gjenbruk og mindre avfall fordi man deler og gir bort ting

Mer privat enn Facebook 

Appen fungerer slik at bare de som bor i sammen nabolag ser hva du skriver. Derfor er den mer privat enn Facebook. Svar på meldingene er det kun den som spør og svarer som ser, forklarer Jacqueline Floch, forsker og prosjektleder i SINTEF.   

Brukerne må identifisere seg enten med telefonnummer eller bank-id. Det handler om sikkerhet: identifisering forhindrer brukere å opprette falske profiler. 

 – Til tross for at appen ikke har noen funksjon som gir brukere og tilbydere av tjenester «rating» ved hjelp av stjerner eller kommentar, ser vi at de som bruker den har høy tillit til hverandre, og det er jo en grunnstein i denne typen tjenester, sier Floch til gemini.no.   

Sosial app for mange  

Hun forteller at de ser at folk har to ulike motivasjoner for å ta i bruk appen: En gruppe utmerker seg fordi de opplever det som et sosialt verktøy som gjør at de får mer kontakt med folk, både gjennom å dele informasjon og tjenester – eller å legge til rette for det. Den andre gruppen er motivert av tanken om en delingsøkonomi, der man låner ut eller gir bort alt fra verktøy til klær og møbler, eller tilbyr hverandre skyss.

– Dette stemmer godt med våre erfaringer. Vi ser at aktive nabohjelpere er fokusert på både gjenbruk og bærekraft. Vi har flere eksempler på nye vennskap som er blitt skapt i kontakten mellom naboer som møttes på Nabohjelp. Sier digitaldirektør Cathrine Wold Lund i OBOS.  

Appen har også kart som viser hva som skjer og finnes i nærområdet, som hjertestartere og arrangementer. Det blir også delt nyttig nabolagsinformasjon, for eksempel om hva som skal skje med uteområder som trenger oppgradering. Dette kan gi forskerne gode muligheter for å undersøke om Nabohjelp oppleves som nyttig utover det praktiske og sosiale.  Korona-situasjonen har imidlertid gjort at denne delen av prosjektet er utsatt. 

I utgangspunktet er det lagt opp til at tilbud som legges ut i appen skal være gratis. Men brukerne kan krysse av for om de ønsker eller tilbyr betaling – noe som er valgfritt.   

 – Dette var det litt strid om blant brukerne, fordi navnet på appen tyder på hjelp, en slags frivillighet. Betaling kan føre til forvirring om formålet med Nabohjelp. Mange foretrakk heller å gi en liten gave, som en flaske vin eller en blomst. Samtidig gjør betalingsfunksjon det lettere å spørre og fjerne enhver uklarhet, forteller Jacqueline Floch i SINTEF.  

– Vi ser denne utfordringen, men mener det likevel er riktig å legge til rette for at man kan ta betalt for små tjenester eller tilby betaling for å øke sjansene for å få hjelp. Samtidig er vi veldig bevisste på at vi ikke ønsker at appen skal bli en ny markedsplass for varer og tjenester. Vårt fokus er å skape gode nabolag der naboer hjelper hverandre fordi det føles bra, ikke fordi det får betalt. Det har vi inntrykk av at nabohjelperne også ønsker, sier Cathrine Wolf Lund i OBOS 

Les mer om Nabohjelp

Fakta om Nabohjelp

• Gratisappen utviklet av OBOS med 155 000 brukere 
• 63 000 av brukerne bor i Oslo-området.  
• 30 prosent har brukt appen sist måned. 
• De mest aktive nabohjelperne bor i Oslo og er mellom 20 og 40 år. 
• Forskningsprosjekt i regi av SINTEF startet i 2017 og avsluttes i desember 2020 
• Finansiering: Forskingsrådet (BYFORSK)   
• Partnere: SINTEF, NTNU, Trondheim Røde Kors, Saupstad frivilligsentral og Seniornett Trondheim