De ensomme beboerne

Hvis det er hundre beboere i nabolaget ditt, kan du anta at 11 av dem er mye plaget av ensomhet. Andelen stiger betraktelig hvis mange av beboerne sliter økonomisk eller med helsa og bevegelse, viser tall fra SSB. I tillegg er det rapportert en økning blant de yngre det siste tiåret, og dette ble ytterligere forsterket under pandemien. I 2021 oppga én av fem i aldersgruppen 18-34 at de er mye plaget av ensomhet.

– Vi vet foreløpig ikke hvordan langtidseffektene av pandemien blir, men ensomhet blant yngre var utbredt også før pandemien. Ensomhet kan ha mange årsaker, sier Kaia Vedlog Kveen, som er fagrådgiver ensomhet i Røde Kors.

↑ Kaia Vedlog Kveen i Røde Kors forteller at behovet er stort for flere besøksvenner.

Besøksvenn

Ensomhet er en følelse av mangel på tilhørighet med andre mennesker, eller et savn etter å kjenne seg sett og forstått. Røde Kors har lange tradisjoner med å hjelpe folk som er ensomme. De har 9500 frivillige som bidrar til en besøkstjeneste.

Det handler om å koble to mennesker, der den ene kommer på et ukentlig besøk. Besøksvennen og den som får besøk bestemmer sammen hva de skal gjøre. De går turer eller gjør andre sosiale aktiviteter, eller treffes bare for å prate, sier Kveen.

Noen besøksvenner arrangerer sosiale møteplasser som trimgrupper, utflukter og ulike tilstelninger. Andre besøksvenner tar med hunden sin og besøker sykehjem.

– Besøk med hund har blitt svært populært. En hund gjør godt for folk med demens, og det samme gjelder ofte for yngre med angst.

Hun forteller at alle kan bli besøksvenn, og at kravet er et intervju, obligatorisk opplæring og taushetsplikt.

Vi vil gjerne ha flere besøksvenner. For eksempel er nyslåtte pensjonister helt supre besøksvenner, men alle over 18 år er hjertelig velkommen. Behovet er stort!

De små gjerningene

Hvordan kan beboerne hjelpe hverandre i hverdagen?

Kveen har tro på de små gjerninger der du viser naboene litt oppmerksomhet. Bare et smil og noen ord i oppgangen kan ha stor betydning. Eller å slå av en prat på dugnaden og andre tilstelninger.

– Ta deg tid til den småpraten! Bruk din intuisjon og sosiale antenner. Hvis folk føler seg sett, blir de også mer i stand til å ta kontakt med andre. Det er hjelp til selvhjelp, og det føles dessuten godt å gjøre en god gjerning.

Men hva med den ensomme naboen som knapt viser seg utenfor leiligheten? Det går an å banke på og spørre om noe.

Kanskje har du en avis eller et magasin du vil gi bort. Kanskje kan du be om forslag til hva slags blomster som kan plantes på dugnaden. Eller du kan spørre om vedkommende har fått med seg et oppslag på Vibbo. Kanskje kan du spørre den gamle om du skal kjøpe med noe fra butikken.

– Litt kontakt om praktiske gjøremål kan bety mye for den som nesten aldri prater med noen, sier Kveen.

– Og hva med styret i et borettslag eller sameie? Er det noe spesielt de kan gjøre?

– Jeg tror dugnader og sosiale tilstelninger utgjør en forskjell. I tillegg kan styret tilrettelegge for fysiske møteplasser, som noen benker ved lekeplassen eller postkassene. Uformelle møteplasser har betydning for bomiljøet, og det kan være ekstra viktig for beboerne som sliter med ensomhet.

Tips for å bekjempe ensomhet

Spre budskapet!

Hva med å legge ut informasjon om besøksvenn på Vibbo? Du finner også mer informasjon om besøksvenner på nettsidene til Røde Kors.

Er du ensom?

På helsenorge.no og en rekke andre nettsteder finnes råd til alle som sliter med ensomhet. Les mer på nettsidene til Helsenorge.