Bærekraftskartlegging gjort enkelt

– Jeg blir ofte spurt om hva som er det viktigste tiltaket for bærekraft, sier Birgitte Molstad.

Hun er miljødirektør i OBOS og har svaret klart hver gang, enten det er journalister eller styremedlemmer i boligselskaper som spør:

– Kartlegging. Da kan du prioritere og lage en plan.

Og det er nettopp kartlegging som er formålet med den nye bærekraftsmodulen OBOS nå tilbyr gjennom Styrerommet.

Framover skal styrer som ønsker å få en oversikt over hvor bærekraftig boligselskapet er enkelt kunne kartlegge hva som er gjort og hva som gjenstår. Samtidig får man hjelp til å forbedre både egen økonomi og egne utslipp. Og det behøves. Som Molstad påpeker:

– I 2050 skal Norge være klimanøytralt.

Birgitte Molstad, miljødirektør i OBOS

Mye av jobben hennes handler om å sørge for at OBOS bygger nye boliger på en mest mulig bærekraftig måte for å nå dette målet. Imidlertid har hun støtt på et paradoks:

– Samtidig er 80 prosent av bygningene som skal stå her i 2050 allerede bygget.

Det at mange norske hus og blokker ble oppført lenge før dagens plusshus og byggkoder er en brems for bærekraftige boformer.

– For at Norge skal klare målet sitt må vi gjøre noe med den eksisterende bygningsmassen.

Enkel kartlegging

For å gjøre dette arbeidet enkelt er den nye modulen i Styrerommet enkelt utformet slik at man går gjennom ulike deler av bærekraftsarbeidet steg for steg.

– Bærekraft er noe mange snakker om, og det er et bredt tema, sier Malin Mörlin, som leder utviklingen av bærekraftmodulen.

– Vi har pakket det inn på en måte som skal være lett å forstå og svare på, med veiledning hele veien. Og om man ikke kan svare på alt der og da er det mulig å hoppe over spørsmål.

Underveis i kartleggingen kan man hele tiden se progresjonen sin. For styrer som svarte på OBOS’ kartlegging av bærekraft i 2021 kommer mange av svarene allerede til å være forhåndsutfylt.

Ifølge Mörlin samler det seg også opp tips basert på svarene, samtidig som det dukker opp fordypningsartikler for de av emnene som ikke er like intuitive.

– For eksempel energimerking, som kan være vanskelig å forstå.

Nå er Styrerommet utvidet med bærekraftskartlegging. Her kan dere blant annet kartlegge bærekraftstiltak, få deres egen rapport og tips til områder arbeidet kan forbedres.

Lavere driftskostnader

Målet er at styrene gjennom kartleggingen skal kunne sette seg inn i den grunnleggende tankegangen rundt bærekraft. Samtidig er modulen tett knyttet opp mot vedlikehold. Det er ikke tilfeldig – mange av tiltakene som hever bærekraften er nettopp vedlikeholdstiltak for bygninger og grøntområdene rundt. Som Molstad sier:

– Det er mange som liker det svenske ordet for bærekraft bedre: Holdbarhet.

Selv om miljø og klima er de mest åpenbare årsakene til å gjøre forbedringer er det også mange gode økonomiske grunner til å ta i et tak. Molstad trekker fram banker og forsikringsselskaper, som snart vil etterspørre bærekraftsdata, og da kommer boligselskaper som allerede har sett på for eksempel fysisk klimarisiko til å stille bedre enn dem som ikke har gjort det.

– Om forsikringsselskapet vet at sjansen for oversvømt kjeller er mye mindre fordi du har gjennomført tiltak for drenering kan de gi deg bedre betingelser på forsikringen.

Energi er et annet viktig punkt. Enkelte eiendomsmeglere melder at kjøpere nå etterspør boligens energimerking, og de siste månedene er det nok et og annet styre som har lett etter tiltak for å redusere framtidige strømsjokk.

– Bor du energieffektivt har du lavere driftskostnader, sier Molstad.

– Så, om du for eksempel tar ekstrakostnaden med isolering når du pusser opp fasaden lønner det seg på sikt. Dette er ikke bare nice to have lenger.

Det er viktig å huske at det ikke nødvendigvis er de mest synlige og åpenbare tiltakene som er lurest å prioritere. Molstad trekker fram solcellepaneler som ett eksempel.

– Det er jo kult og fint med solceller, men kanskje produserer de ikke mer energi enn du hadde spart på å redusere varmetap ved å skifte gamle vinduer, sier hun.

– Mange av de beste tiltakene er litt kjedelige fordi de er usynlige, men de får mye større effekt på lommeboka. Modulen skal hjelpe styrene med å ta de riktige valgene.

Håndfaste resultater

Kartleggingen ser også på bærekraften i boligselskapets innkjøp, hvor det å stille krav til leverandører ikke bare handler om miljø, men også arbeidsforhold og menneskerettigheter. 

– Dette er en helhetlig vurdering av boligselskapet, forteller Mörlin.

I møte med leverandører kan styret kan også benytte et vedlegg med standardbetingelser for innkjøp, som også finnes på Styrerommet. Det kan gjøre boligselskapet tryggere på at de ikke kjøper fra noen som driver useriøst.

Foruten å øke bærekraften håper Mörlin kartleggingen også kan fungere som inspirasjon for miljøet rundt bygningene.

– At man får flere trær eller lager en eng eller dam, får på plass bikuber og fuglekasser og insektshoteller. Eller at man får på plass bildeling og sykkeldeling og får et bedre bomiljø på kjøpet.

For at kartleggingen skal munne ut i noe håndfast tilbyr modulen også at man får disse resultatene ut som en PDF.

– Da får man ut svarene i et lesbart format, som kan legges ved årsrapporten eller en lånesøknad. Dermed kan man også se hvor mye bedre man blir over tid.

Hvorfor kartlegge boligselskapet?

• Myndighetenes ambisiøse klimamål gjør at det kommer nye krav og forventninger til både nye og eksisterende boliger.
• I framtiden skal boliger forbruke mindre og produsere mer energi.
• Bærekraftig vedlikehold får stor innvirkning på boligselskapenes økonomi. Det kan bidra til lavere energikostnader, mindre utgifter knyttet til oversvømmelser og kan være utslagsgivende for om boligselskapene får det som kalles grønne lån når de skal i gang med vedlikehold og rehabilitering.
• Styrerommets nye bærekraftsmodul gir veiledning og tips til områder bærekraftsarbeidet kan forbedres.