Råd for å unngå svindel
Mange handler på nett og er ekstra utsatt for svindlere som er på jakt etter penger og personlig informasjon. Her er våre beste råd for å unngå å bli lurt. Det viktigste? God, gammeldags sunn fornuft.
Fire råd for å unngå svindel
- 1
Sjekk alltid avsender
Nei, du har nok ikke vunnet 100 millioner dollar – selv om det står i en e-post. Er noe for godt til å være sant, så er det sannsynligvis det. Mange svindlere bruker dessuten Google Translate for å oversette tekst til norsk, noe som sjeldent eller aldri resulterer i et godt språk. Se derfor etter skrivefeil og merkelige formuleringer. - 2
Vær kritisk til hva du klikker på
Vær på vakt hvis du mottar ukjente e-poster og tekstmeldinger som ber deg klikke på en lenke. Seriøse aktører som banken din, Skatteetaten, mobiloperatører, Netflix, eller andre steder hvor du har et abonnement, oppfordrer ikke kunder til å oppgi eller legge igjen sensitive personopplysninger som personnummer, kontonummer, eller passord via en lenke. - 3
Vurder om nettsiden eller tjenesten er legitim
Svindlere blir dessverre flinkere til å finne nye metoder for svindel. De blir også flinkere til å etterligne nettsteder og tjenester for å lure deg til å oppgi sensitive personopplysninger. - 4
Vær skeptisk til telefonsamtaler
En metode svindlere bruker, er å ringe fra det som ser ut som et norsk telefonnummer. De tar i bruk en programvare som skjuler det egentlige nummeret, og kan utgi seg for å være banken eller et annet seriøst kredittfirma.
Pass på BankID, passordene dine og ta grep for digital trygghet
BankID er personlig og skal ikke deles med noen. Selv om du gjerne deler alt med din kjære, skal du ikke dele BankID-opplysningene dine med noen. Verken familiemedlemmer, venner, banken eller politiet. Identitetstyverier skjer dessverre også innen familie og omgangskrets.
Hvis du trenger hjelp eller ønsker å gi noen tilgang til kontoen din, kan du legge til en disponent i nettbanken. Personen du legger til som disponent må logge inn i OBOS-banken med sin BankID for å se kontoen din der.
Du har sikkert hørt det før, men det kan ikke sies for ofte. Bruk ikke det samme passordet på flere nettsteder eller i sosiale medier. Grunnen er enkel: Havner et passord i feil hender, kan det også brukes på andre nettsteder du har tilknytning til hvis du har brukt det samme passordet på flere nettsteder.
Det kan også være lurt å sjekke opp om en såkalt passord-manager er noe for deg. En slik tjeneste genererer og lagrer unike passord, uten at du trenger å huske på noen av dem selv.
Sørg for å holde datamaskinen din oppdatert med den nyeste versjonen av programmene du bruker. Da vil også spamfilteret fungere bedre.
Det kan dessuten lønne seg å betale med kredittkort når du handler på nettet. Blir du utsatt for svindel, vil det være enkelt å få igjen pengene fra kortutsteder. Dessuten blir ikke pengene trukket direkte fra bankkontoen din når du betaler med kredittkort.
Bruk sunn fornuft
Det viktigste du kan gjøre for å unngå å bli lurt er å bruke sunn fornuft.
I møte med en henvendelse – om det så er over tekstmelding, telefon eller e-post, så bør du alltid stille deg selv dette spørsmålet:
«Er det naturlig at jeg får denne henvendelsen, og er det naturlig at de spør meg om sensitiv informasjon»?
Vær også oppmerksom på språk, avsender og telefonnummer. Hvis det er noe som skurrer, ikke klikk på lenkene.
Vanlige metoder for svindel
Phishing er en svindelmetode som innebærer at noen prøver å lure personlig informasjon ut av deg. Dette skjer vanligvis gjennom falske tekstmeldinger eller e-poster som ser ut som om de kommer fra noen du stoler på.
Slik ser et typisk phishingangrep ut og dette kan du gjøre for å avsløre det
Flere har opplevd å få tekstmeldinger fra noen som utgir seg for å være en bank. Disse avsenderne ber deg gjerne om å trykke på en lenke for å logge inn i nettbanken. Meldingene inneholder ofte dårlig språk og ber deg gjennomføre en handling raskt. Ofte kommer disse meldingene fra et ukjent telefonnummer. Dette er svindelforsøk, og det er ikke vi som er avsenderen.
Andre typiske falske tekstmeldinger:
- Lenke for pakkesporing.
- Forespørsel om å betale manglende porto for en pakke.
- Melding med lenke til skatteoppgjøret.
- Problemer med BankID.
- Mistenkelige transaksjoner på kort og konto.
E-poster kan enkelt forfalskes slik at de fremstår som noe annet enn det de er. Dette er noe svindlere og kriminelle utnytter daglig. Et tips for å avdekke svindel er å sjekke lenkene du får i e-post. Det gjør du ved å holde musepekeren over lenken i e-posten, og se om adressen virker legitim. Er du usikker på om lenken er legitim, trykker du ikke på den.
Husk at du bør være skeptisk selv til tilsynelatende trygge avsendere.
På nettvett.no kan du lese mer om hvordan svindlere forfalsker e-poster og hva du kan gjøre for å avdekke dette.
En metode svindlere bruker, er å ringe fra det som ser ut som et norsk telefonnummer, og utgir seg for å banken, politiet eller andre offentlige aktører. Personen som ringer snakker gjerne plettfritt norsk og er ofte svært overbevisende. Hvis de klarer å lure ut opplysninger som personnummer, kortnummer, BankID-innlogg og passord, er det en enkel sak for svindleren å logge inn i nettbanken og tømme kontoen din.
Husk derfor på at verken banken eller andre seriøse aktører vil be deg om å oppgi slike opplysninger – verken på telefon, SMS eller e-post.
Du bør være forsiktig når du handler på nett. Kopiering av utseende og logo til kjente nettsteder er også en måte å få tak i personlige opplysninger på. Dersom noe virker for godt til å være sant, er det som regel det!
Svindlere finner stadig nye måter å utnytte mennesker på. Her kan du lese mer om «muldyrsvindel», hvor unge helt ned i 14-årsalderen rekrutteres av kriminelle nettverk og bidrar uvitende til hvitvasking av penger.
Dersom du utsettes for ID-tyveri, er det viktig å handle raskt for å begrense skadene så godt det lar seg gjøre.
Basert på rådene fra Datatilsynet bør du gjøre dette hvis noen misbruker identiteten din:
- Anmelde ID-tyveriet til politiet.
- Ta kontakt med virksomheter du har et kundeforhold til og som har personopplysninger om deg. Det kan være forsikring- eller kredittkortselskap, banker eller andre virksomheter.
- Reager umiddelbart dersom du får informasjon om at det er opprettet nye kontoer i ditt navn, eller hvis en eksisterende konto er endret.
- Steng kontoer som har blitt utsatt for uautoriserte bevegelser umiddelbart, og be om skriftlig bekreftelse på at kontoen er stengt.
- Følg nøye med på posten din. Dersom du har mistanke om at noen har endret adressen din må du kontakte Posten umiddelbart.
- Be om frivillig sperring av kreditt hos kredittopplysningsbyråene.
Dette gjør du hvis du har blitt lurt
Kontakt banken
Det er viktig at du så snart som mulig får sperret alle kort og konter som kan være utsatt, har blitt misbrukt eller er tappet for penger.
Få oversikt
Forsøk å skaffe deg oversikt over hva som er på avveie og hva som er misbrukt eller tapt.
Endre BankID-passord og eventuelle andre passord
Hvis du har delt bankID passordet ditt eller andre personlige opplysninger, bør du umiddelbart endre passordet. Husk å bruk sterke, unike passord for hver konto.
Sjekk forsikringene dine
Undersøk med forsikringsselskapet ditt om du har en ID-tyveriforsikring i innboforsikringen din. Tryg og OBOS samarbeider for å tilby den beste forsikringen til medlemspris. Er du Tryg Pluss-kunde, får du inkludert forsikring mot ID-tyveri.
Anmeld saken til politiet
Ta kontakt med politiet og anmeld saken. På den måten kan politiet få mulighet til å hente inn digitale spor og bevis etter svindelen.
Les også
Dette er phishing og slik avslører du det
Svindlerne streber etter å få tak i personlig informasjon som du absolutt ikke bør dele. Hvis du blir utsatt for et phishing-angrep, gjelder det å vite hvordan du skal håndtere det og, like viktig, vite hva du ikke skal gjøre.
Skoleelever blir utnyttet som pengemuldyr
Unge helt ned i 14-års alderen rekrutteres av kriminelle nettverk og bidrar uvitende til hvitvasking av penger. Det finnes heldigvis forholdsregler du kan ta, og her kan du se noen gode råd fra oss.
Ble hundesvindlet for 30.000 kroner
Mihaela Mettevoll trodde hun skulle redde en hund ut av Ukraina. I stedet ble hun lurt av kyniske svindlere. Slik ble hun lurt.