– Det handler om å være sammen
Gratis, lærerikt og lavterskel. Står stolpejakt på familiens aktivitetsliste i høst?
Fenomenet «stolpejakt» kommer opprinnelig fra Sverige, og ble adoptert av det norske orienteringsmiljøet på Gjøvik for cirka ti år siden. I dag finnes det til sammen 15 000 stolper fra Alta i nord til Lindesnes i sør.
Ifølge Stolpejaktens egne tall viser at de ulike rutene aktiviserer mer enn 200 000 nordmenn årlig. I 2023 forventer ildsjelene for Stolpejakten cirka 18 millioner stolpebesøk i løpet av sesongen.
– Stolpejakten er et glimrende lavterskeltilbud og et tiltak for folkehelsa som vi mener er med på skape levende byer og lokalmiljøer. Som nasjonal samarbeidspartner til Stolpejakten bygger vi muligheten for at folk i alle aldersgrupper over hele landet kan delta i et lavterskeltilbud som treffer bredden, og som posisjonerer OBOS i sentrale områder der vi har medlemmer og prosjekter, sier sponsorsjef Rasmus Aarflot.
Blir kjent med «nye» Ulven
Et av OBOS’ store satsningsområder og byggeprosjekter er Ulven og Hovinbyen i Oslo. Her treffer vi familien Hosæth Fredheim, som har trasket tusenvis av skritt i jakten på nye stolper.
– For oss handler stolpejakten om å være sammen, sier Hanne Hofsæth Fredheim.
– Stolpejakten er en ypperlig måte å bli kjent med landet vårt på. Vi finner nye steder hele tiden, også i nærområdet, forteller Hanne og skanner en stolpe på Ulven sammen med mannen Brynjar Fredheim og tvillingene Vilde (7) og Embla (7).
I fjor ble stolpejaktruta Ulven–Vollebekk lansert og sponset av OBOS, og ruta består av totalt 20 stolper. Ruta var blant de mest populære i Stolpejakten-appen i 2022. Familien Fredheim bor bare et par kilometer unna Ulven, men kjente ikke området så godt fra før.
– Vi har fulgt med på utviklingen de siste årene, men ikke vært så mye inne i selve lokalmiljøet. Stolpejakten var en fin anledning til å bli bedre kjent, sier Fredheim.
Vidar Benjaminsen er ansvarlig for stolpejakten i Groruddalen, hvor det er 130 stolper som kan jaktes på. Han forteller at stolpejakten har blitt en folkeaktivitet uten sidestykke.
Stolpejakten kommer opprinnelig fra Sverige, og ble adoptert av det norske orienteringsmiljøet på Gjøvik for cirka ti år siden. I dag finnes det tusenvis av stolper i over 175 kommuner i Norge.
– Stolpejakten er en ypperlig måte å bli kjent med landet vårt på. Vi finner nye steder hele tiden, også i nærområdet, forteller familien Fredheim som ofte er ute på stolpejakt.
Populær trend
Folkehelseinitiativet administreres gjennom foreningen Stolpejakten, mens 154 autoriserte Stolpejakten-arrangører – herunder lag, foreninger og kommuner – står for den praktiske gjennomføringen i de ulike delene av landet.
Vidar Benjaminsen er sportslig leder i Lillomarka orienteringslag og er ansvarlig for stolpejakten i Groruddalen, hvor det er 130 stolper som kan jaktes på. Han forteller at stolpejakten har blitt en folkeaktivitet uten sidestykke.
– Det er like mange som går stolpejakt som det er registrerte fotballspillere i Norges Fotballforbund, sier Benjaminsen. For stolpejaktentusiasten handler det også om å bli kjent med, og skape et nytt bilde, av området – i tillegg til det å komme seg ut på tur.
– Groruddalen har hatt et negativt omdømme, men vi viser at det tross alt er ganske ålreit å bo her, sier Benjaminsen.
