Fra sparelag til moderne bank
På tiårsdagen kan OBOS-banken feire posisjonen som en fullverdig digital «utfordrerbank» som medlemmer anbefaler til venner og familie.
– Vårt mål er å hjelpe medlemmene våre inn på boligmarkedet, sier Øistein Gamst Sandlie, administrerende direktør i OBOS-banken.
– Vi bidrar gjennom å tilby gunstige finansieringsløsninger til borettslag og medlemmer som skal kjøpe seg bolig. Ikke minst gjelder dette OBOS Deleie, der du spleiser på boligen sammen med OBOS og gradvis kan velge å utvide eierandelen din. Der er vi ledende i Norge.
Nå i november er det ti år siden OBOS-banken så dagens lys. Men veien til å bli en moderne og brukervennlig bank med Apple Pay, gratis bankkort og lønnskonto med god rente, er tuftet på OBOS’ snaue århundre som boligbygger og sparelag.
Når OBOS feirer sitt 100-årsjubileum i 2029, er det med OBOS-banken som spydspiss – en «utfordrerbank» og et godt alternativ til de store bankene i Norge.
Gode grunner til å velge OBOS-banken
Den vanskelige sparingen
Hva er den største forskjellen fra 1929 til nå? Er noe ved det samme? Vi vender oss til en ekspert for å få svar.
Det var faktisk dyrere å kjøpe seg en OBOS-leilighet på 1930-tallet enn det er i dag, altså i forhold til vanlige folks inntekt.
OBOS’ hushistoriker Anne-Kristine Kronborg snakker om årene etter 1929, da OOBS – Oslo og Omegn Bolig- og Sparelag, som det het den gangen – ble etablert.
– Sparing var viktig allerede da. Tanken var at medlemmene skulle sette sparepengene sine i OBOS for å bidra til å bygge opp kapital. Men så viste det seg at medlemmene ikke hadde stort å skyte inn, forteller Kronborg.
Dermed måtte OOBS låne penger for å kunne bygge.
– Men det var også vanskelig på starten av 1930-tallet. For å få lån til det første boligprosjektet, Etterstad 1, var OBOS i forhandlinger både med engelske og svenske långivere, før forsikringsselskapet Idun til slutt stilte med de nødvendige midlene.
På tross av dagens skyhøye boligpriser, kan Anne-Kristine Kronborg fortelle at det faktisk var dyrere å kjøpe seg en OBOS-leilighet på 1930-tallet enn det er i dag.
Velferdsstaten tar form
I 1935 skjøt Oslo kommune inn aksjekapital og gjorde OBOS til sin foretrukne samarbeidspartner i boligspørsmål. I praksis betydde det først og fremst at kommunen garanterte for byggelånene og kjøpte OBOS-boliger.
Først etter krigen, da byggingen av velferdsstaten virkelig skjøt fart, fant OBOS sin rolle som boligpolitisk verktøy. Da kom nemlig Husbanken på banen – statens egen bank for å finansiere boligbygging.
– Eierlinja ble offisiell politikk. Det ble tverrpolitisk enighet om at så mange som mulig skulle ha mulighet til å kjøpe seg en bolig av en sosialt forsvarlig standard, til en sosialt forsvarlig pris, sier Kronborg.
Tommelfingerregelen var at ingen skulle bruke mer enn 20 prosent av den samlede inntekten sin på å bo. Boligsektoren var samtidig strengt regulert og subsidiert, forteller hushistorikeren.
– OBOS var fortsatt også et sparelag og oppfordret medlemmene til sparing, men det fikk ingen stor betydning. Verken for medlemmene eller OBOS.
Reklame fra 60-tallet: Bygging av Lillo Terasse på Grefsen i Oslo og oppfordring til unge om å spare til egen OBOS-bolig.
Reklame fra 60-tallet: Hoppende glad fordi da han fikk tilbud om leilighet, hadde han sitt sparebeløp i OBOS til rådighet.
Reklame fra 60-tallet: Ventetid - la ventetid bli sparetid! Byggeinnsats skapes av spareinnsats.
Et nytt boligmarked
På 80-tallet kom en global vind fra høyre, representert ved Ronald Reagan i USA, Margaret Thatcher i Storbritannia og Kåre Willoch her hjemme, som i praksis resulterte i et frislipp i boligmarkedet.
Prisreguleringen ble avviklet, mesteparten av subsidiene forsvant, og boligbyggingen ble markedsrettet, sier Anne-Kristine Kronborg.
– Tidlig på 1980-tallet skjedde store endringer i boligpolitikken. Innskuddene ble høyere, og for mange ble det problematisk å kjøpe seg en ny OBOS-bolig.
– Det var i den situasjonen at OBOS begynte å låne ut penger til medlemmene. Utover på 1980-tallet reklamerte OBOS med gode lånebetingelser og høye sparerenter, sier Kronborg.
Det virket åpenbart – folk fikk kjøpt boliger, og sparingen økte. På 1990-tallet begynte tanken om å danne en OBOS-bank å gjøre seg gjeldende.
OBOS-medlemmer har lenge fått gode lånevilkår hos OBOS. Men på tross av stor renteoppgang de siste par årene, har rentene vært høyere før. Dette er en annonse fra 1980-tallet.
En bank med spisset kompetanse
Etter flere tiår som sparelag, ble OBOS-banken endelig etablert som en ordinær bank i 2013. På kort tid er den blitt en dagligbank for tusenvis av medlemmer, med gode og moderne løsninger som er enkle å bruke.
En som har fulgt utviklingen fra innsiden, er fag- og kredittansvarlig for bedriftsmarked i OBOS-banken, Petter Thorshaug. Han har jobbet i OBOS siden 2006 og i OBOS-banken siden starten i 2013.
– Noe av det som gjør at vi skiller oss ut, er at vi er en liten organisasjon med kort avstand mellom forretningsområdene. Det gir større mulighet til påvirkning, bedre arbeidsmiljø og økt kompetanse. Relativt få og strømlinjeformede produkter gir høy kompetanse på det vi driver med ut mot kundene, sier Thorshaug og legger til:
Og så har vi ansatte som er veldig opptatt av kundenes behov og tilfredshet.
– OBOS har jo også omfattende mål når det gjelder samfunnsansvar, som igjen er klart forankret i bankens strategi. Banken tilbyr kun låneprodukter knyttet til eiendom, og har økt fokus på å tilby grønne produkter med bedre betingelser.
