Slik «booster» du økonomien før sommeren
Forbrukerfrue Kjersti Grønseth tipser: 5 enkle grep som gjør lommeboka klar for ferien.
Kom mai, du skjønne, milde, gjør kontoen atter grønn…
Nå som været er blitt varmere, og både festligheter og ferie står for tur, er det fare for at også bankkortet kan gå litt varmt.
Ifølge Virke Reiseliv planlegger halvparten av oss sommerferie utenlands i år, til tross for strammere økonomi.
Gjør du noen lure grep allerede nå er det derimot fullt mulig å nyte sommeren med god samvittighet, og unngå at kontoen står i rødt til høsten.
Gylne tider for økonomien
– På denne tiden av året kommer feriepengene, og mange får også igjen på skatten. Det er en gyllen mulighet til å få en «boost» i økonomien og komme ovenpå, sier Kjersti Grønseth.
Hun er utdannet siviløkonom, har gitt ut flere bøker og deler gode råd om personlig økonomi på Instagram-kontoen @forbrukerfrue.
– Tar du grep nå, kan du nyte sommeren med ekstra god samvittighet!
Her er Forbrukerfrues beste tips for å møte ferien økonomisk smart
1. Få ferieplanene ned på papiret
Du kjenner deg kanskje igjen i at kortet tæppes litt oftere, og livet nytes litt mer, om sommeren? Det er helt naturlig, men for å unngå en eventuell krasjlanding til høsten er det lurt å legge en plan.
– Finn ut hvor mye du synes gir mening å bruke hver dag og gang beløpet med antall dager du skal ha ferie. Da får du en pekepinn på hva du trenger, sier Grønseth.
Selv bestemte hun og familien på forhånd at de skulle klare seg med 100 dollar i lommepenger daglig da de ferierte fem uker i USA i 2019.
– Etter at vi la til det vi skulle bruke på transport og overnatting, fikk vi raskt oversikt over hvor mye vi måtte ha på feriekontoen – og kunne spare deretter.
Et feriebudsjett gir deg ikke bare oversikt over hva du kan bruke, men det kan også gjøre det lettere å ikke skeie helt ut. Og husk; nå som kronekursen er svak, er det dyrere å feriere i utlandet enn tidligere. Det er derfor lurt å se beløpet både i lokal valuta og i norske kroner når du setter opp budsjettet, for å være sikker på at det er realistisk.
2. Fyll på samvittighetskvoten
Utbetaling av skattepenger og feriepenger kan gi deg langt mer på kontoen enn du er vant til. Derfor kan det være lurt å ha en plan for hvordan du skal bruke disse pengene, så de ikke bare går bort i spinninga.
Grønseth anbefaler da å tenke motsatt; planlegg ferien etter hvor mye du faktisk har å rutte med til slutt.
– Du kan bruke både feriepenger og skattepenger på å «booste» økonomien på flere måter. For selv om det heter feriepenger, er det ikke alltid det du bør bruke dem på.
Har du for eksempel regninger på Klarna, til inkasso eller kredittkortgjeld, bør du prioritere å betale ned dette først. Deretter kan du fylle opp en «krisebuffer» om du ikke allerede har en.
Når dette er gjort og du har trukket fra faste avgifter, som jo må betales selv om du har ferie, ser du hvor mye du har igjen til et eventuelt feriebudsjett.
– Det er kanskje kjedelig, men både høsten og samvittigheten blir utrolig mye bedre om du ikke har dyre regninger som vokser seg større mens du ferierer bort pengene.
Bonustips: Ser du at du har litt skatte- eller feriepenger til overs, kan du også «booste» en egen strømkonto, som du deretter setter av en fast sum til månedlig. Da har du en buffer å gå på når de høye strømregningene kommer til vinteren igjen.
Visste du at du kan opprette opptil 9 sparekontoer helt kostnadsfritt i OBOS-banken? Sparekonto har god rente og 24 gebyrfrie uttak i året.
3. Opprett egen feriekonto
Når du først har fått oversikt over hvor mye penger du trenger og har til ferien, bør du overføre dem på en egen konto.
– Øremerk disse pengene til ferie og kos. Når du setter av penger på forhånd har du full oversikt, og kan bruke dem med god samvittighet når ferien kommer. Da er det kanskje enklere å unngå kredittkortsmellen også, sier Grønseth, og legger til:
– Selv har jeg opprettet flere ulike OBOS-kontoer, blant annet en egen for «ferie». Til denne har jeg et eget bankkort, som jeg har skrevet navnet på med tusj for å vite hvilket jeg skal bruke når.
I OBOS-banken kan du bestille gratis bankkort til feriekontoen om du er OBOS-medlem – og ha full kontroll på utgiftene i sommer.
4. Bytt ut hverdagsgleder med feriedrømmer
Det skal være lov å kose seg i ferien, og unne seg det lille ekstra. Kanskje dere vil nyte en bedre middag på en utvalgt restaurant, booke suiten på hotellet eller ta med hele familien til Tusenfryd?
For å «booste» feriekontoen, og ha råd til litt ekstra kos, har Forbrukerfrue et godt tips:
– Kutt ut en gode du pleier å unne deg fram til ferien, for eksempel en strømmetjeneste, take away-mat eller smågodtposen som kjøpes inn til helga. Sett tilsvarende sum du ville brukt inn på feriekontoen, så har plutselig smågodtet blitt forvandlet til en dag i fornøyelsesparken.
Dette er en fin tid for å gå over levekostnadene dine, og se om det er noen steder du kan stramme inn. Det trenger ikke nødvendigvis være et så stort offer. Et par brusflasker færre i uka, kan bety flere is i ferien, for eksempel.
Bonustips: Spar penger på medlemsfordeler i OBOS. Medlemmer får for eksempel rabatt på inngangsbilletter til blant annet Tusenfryd, Bø Sommarland, Hunderfossen Familiepark, Legoland og Liseberg.
5. Få inn ekstra «boost» på feriekontoen
Om du ser at feriesparegrisen trenger å fetes opp enda litt mer, er det flere grep du kan gjøre.
– Jeg liker å kalle det «stunting» av inntekten. Altså at du på ulike måter skaffer deg litt ekstra penger, som kan gå direkte inn på feriekontoen, sier Grønseth.
Det kan for eksempel være å leie ut egen bolig, hytte eller bil for en periode. Eller kanskje du har noe turutstyr som kan lånes ut mot betaling?
– Det er mye man kan gjøre skattefritt, om man bare er litt kreativ og setter av tid, sier Grønseth.
Du kan også selge unna ting du ikke trenger, ta på deg småjobber eller en ekstravakt på jobb eller sette av et par kvelder i uka til å svare på betalte spørreundersøkelser.
– Alle monner drar, om det så bare er en hundrelapp inn på feriekontoen. Alt du har klart å spare opp på forhånd er gull verdt når ferien kommer, sier Grønseth.