Smash, serve og samhold
Med NM-gull og internasjonale ambisjoner leder Michael an i Fornebu Bordtennisklubbs satsing. Klubben opplever rekordstor pågang og bygger et sosialt miljø for alle aldersgrupper.
– Hovedmålet mitt er å flytte til Tyskland for å leve av bordtennisen. Det går det ikke an å gjøre i Norge ennå, forteller Michael Farnes over lyden av baller som smeller mot bordplater.
Elitegruppen i Fornebu Bordtennisklubb er godt i gang med oppvarmingen til dagens økt. Rytmisk slår de ballene fram og tilbake over det lave nettet som deler bordene i to. Det er stor pågang i bordtennishallen på Storøya Grendesenter, Michael og de andre spillerne er del av en ganske liten idrett i ganske stor vekst.
– Vi får inn stadig flere unge spillere i klubben. Hvis du selv er ung og tenker å begynne vil jeg si, kjør på! Det er jo bare å se om du liker det, oppmuntrer Michael.
Fornebu Bordtennisklubb har fått støtte fra OBOS gir tilbake.
Hekta fra første slag
Mens de andre spillerne sparrer med hverandre, varmer Michael opp med en av trenerne. Ballen flyr hurtig mellom racketene, så snart den går ut av spill fisker treneren fram en ny en og innleder nok en runddans.
Selv om Michael kun er 16 år, har stortalentet allerede ti års erfaring med racketen i hånd. Det synes i de bestemte oppvarmingsslagene hans.
Michael Farnes peprer assistenttrener Jaroslaw Lowicki med skudd og har store ambisjoner. – Jeg vil vinne World Tabletennis Tournament og representere Norge i senior-EM.
– Jeg begynte å spille i friminuttene på skolen som seksåring. Jeg synes umiddelbart det var gøy, så etter ett år med spilling i fritiden begynte jeg i min første klubb.
I den klubben, kalt Fokus Bordtennisklubb, spilte Michael i to år, før han fortsatte karrieren med fem år i Oslo Bordtennisklubb. De siste to årene har han spilt i Fornebu Bordtennisklubb, hvor han har gått fra styrke til styrke.
Senest vant han kadett-NM, altså NM for de fra 16 år og nedover, og ble med det offisielt Norges beste 16-åring.
– Men min største bragd per nå er å ha kommet på femteplass i senior-NM, det var veldig stort for meg, forteller Michael.
– Samholdet er veldig bra
Det neste målet er å komme seg til utlandet, og fortrinnsvis Tyskland. De beste europeiske spillerne ender opp der, blant annet det norske fenomenet Borgar Haug.
– For meg er han en stor inspirasjon. Jeg vil jo prøve å gjøre det samme som ham, å leve av bordtennisen i utlandet, sier Michael.
Trenger ditt lag eller din forening støtte? Søk midler fra OBOS gir tilbake
Det krever en god dose arbeid og disiplin for å komme seg til verdenstoppen i bordtennis.
– I en dårlig uke trener jeg seks ganger, mens jeg i en god uke trener mellom åtte og ni ganger. Og det er ikke bare bordtennis det går i, jeg trener også kondisjon og styrke.
Etter en treningsøkt ser det gjerne slik ut, med baller strødd utover gulvet i salen.
Med en håv og litt tålmodighet ser det imidlertid slik ut i etterkant av oppsamlingen. Ballene ligger tålmodig klare til neste gang de skal ut og sprette på bordplater.
Han synes generelt det er kult med europeere som hevder seg i en sport som tradisjonelt sett er dominert av asiatere.
– Jeg har ingen klare forbilder, men ser opp til spillere som Jan Ove Waldner og Timo Boll. Det er de europeiske legendene som har vært med å gjøre bordtennis relativt stort i Europa.
Stortalentet tilføyer at Sverige for eksempel, med Waldner som skytshelgen, er blitt en bordtennisnasjon. Det er ikke like mye blest rundt sporten i Norge, men det er i ferd med å snu, opplever han.
I Fornebu Bordtennisklubb kommer eksempelvis stadig flere til, og miljøet blir bare sterkere og bedre.
– Dette tilbudet er kjempeviktig, og ikke bare på grunn av bordtennisen. Det er viktigheten av det sosiale også, for uten det hadde jeg nok ikke drevet med sporten. Samholdet her er veldig bra og vi finner på ting sammen etter treninger og slikt, forklarer Michael.
Han tror det er lav terskel for å begynne med bordtennis fordi det ikke koster noe særlig å drive med, alt du trenger er i grunn en racket. I tillegg er det det sosiale da, med hyppige treninger og fellesturer til turneringer i utlandet.
Det er stor pågang i hallen, hvert bord er vitne til intensive kamper mellom spillerne. I turneringer representerer de Fornebu Bordtennisklubb, men siden det er en individuell idrett spiller de alle mot hverandre om å vinne.
Styrker bredden
Hovedtrener i Fornebu Bordtennisklubb, Finn Vetvik, understreker viktigheten av klubbens sosiale ramme.
– Det er grunnen til at vi har så mange eldre spillere her, for det er uvanlig. Når du blir senior er det flere som slutter, slik som i andre idretter. Da er det miljøet som holder deg inne.
Det sosiale blikket er bevisst, og vitner om en klubb som omstiller seg fra å kun være en toppklubb til å også bli en breddeklubb, meddeler Finn.
– Før satset vi mest på toppen, men nå jobber vi mer nedenfra. Vi bruker det at vi har så mange gode spillere til å rekruttere flere unge.
Fornebu Bordtennisklubb er i dag en av Norges største klubber, men det er ikke lenge siden Finn og resten av apparatet måtte jobbe for å få inn unge spillere.
Nå går det av seg selv, i et ganske så høyt tempo.
– I fjor la vi ned en god innsats i rekrutteringsarbeidet, og etter det har det strømmet på med folk. Etterspørselen er blitt så stor at det snart er fullt her, sier han.
– Det gøyeste med å være trener er å se utviklingen til de unge. Å se dem vokse, ikke bare idrettsmessig, men også når de finner hverandre og blir venner, sier Finn Vetvik.
– Å bygge miljø mens du ser at de blir bedre spillere underveis, det synes jeg er kult, legger han til. Det fylte troféskapet viser at metoden fungerer.
Stadig flere unge blir blitt av bordtennisbasillen, blant dem Julian Lindtein. Han har flere gode forbilder i klubben å se opp til, som Michael Farnes og Borgar Haug.
Assistenttrenerne følger nøye med og bistår de unge spillerne underveis i utviklingen. En viktig jobb er å sparre med dem og holde ballen i spill slik at de får trent skikkelig.
En voksende popularitet
Som hovedtrener har Finn ansvaret for alle spillerne i klubben, og han har kun to andre med seg til å styre skuta. De følger opp blant annet 60 barn som trener i Fornebu Bordtennisklubb hver uke.
Ved siden av rekrutteringsjobben tror Finn pågangen vitner om en generell økt interesse for sporten.
– Mange av barna går på skole i området, så her er det nok blitt litt "word of mouth". Vi er fortsatt en liten idrett i Norge, men det er en trend at bordtennisen er på vei opp. Det er for eksempel rekordmange deltakere i turneringer og slikt.
Finn gleder seg over utviklingen og at stadig flere kommer til klubben. For å fortsette å øke og utvide tilbudet trenger de derimot ressurser, noe som er begrenset i bordtennisen i Norge.
Fornebu Bordtennisklubb får heldigvis inn litt midler, blant annet får de pengestøtte fra OBOS gir tilbake.
– Vi setter kjempestor pris på all støtte vi får, fordi alt hjelper i bordtennis. En slik støtte gjør at vi kan ansette trenere, og det er det viktigste vi gjør. Det er der det starter for de unge, oppsummere Finn.
Slik kan han fortsette å trene både unge håpefulle, og etablerte talenter som Michael, som vil bli en av verdens beste bordtennisspillere.
