Arkitektens atriumhus
Blant 235 like atriumhus i idylliske Alunsjø borettslag i Oslo har en familie på tre skapt drømmehjemmet.
For fem år siden flyttet arkitekt Arild Eriksen (49) og samboeren inn i et av atriumhusene i Ammerudgrenda i Oslo, som ble bygget av OBOS på 1960-tallet. I dag er de en familie på tre, med datteren Mynte på fire år.
Det var fleksibiliteten og enkelheten som tiltrakk arkitekten. I tillegg var huset introvert, men samtidig lå det i et område med mange gode nabolagskvaliteter.
– Jeg kommer fra et boligområde med hus, men ønsket ikke å bo i et byggefelt. Her har man fått til hus som tilbyr mye privatliv, samtidig som det er i et tett fellesskap med andre beboere. Ikke minst er det et fantastisk flerkulturelt nabolag, og det var viktig for oss i valg av bosted, sier Eriksen.
I boligen på 87 kvadratmeter har familien vært trofast til den opprinnelige planløsningen, og har gjenetablert denne også der hvor de egentlig har følt at det hadde vært mer hensiktsmessig å gjøre det mer moderne.
– Vi har rett og slett tenkt at noen ganger skal vi ikke få det akkurat som vi vil, men heller forsøke å tilpasse oss huset, og ikke nødvendigvis forme et eksisterende hus til vårt bruk. Likevel har vi gjort veldig mange nye valg, som å sette inn skap i full høyde, optimalisert kjøkkenet og tilpasset og knadd, forteller Eriksen.
Alunsjø borettslag er tegnet av arkitekt Håkon Mjelva. De 235 atriumhusene er tegnet som en L, og omkranses av en lukket hage med et høyt gjerde rundt.
I et av disse bor arkitekt Arild Eriksen og familien. Innenfor gangen, med skap laget i valchromat, står familiens mange bøker på rekke og rad i hyllen New Order fra Hay. Gulv og tak er i kvistfri furu og dørene er originale. Lysbryterne er Gira E2.
Arkitekten tror både atriumhusene i seg selv og det gode, inkluderende nabolaget gjør at borettslaget er like populært nå som på 60-tallet.
Fra hagen kommer du rett inn i et knøttlite vindfang. Litt upraktisk i grunn, ifølge Eriksen, som likevel påpeker at det gjennom hele vår- og sommersesongen er nydelig å kunne ha en slik lav terskel mellom ute og inne.
– Et syn jeg aldri blir lei av
Gode materialer og kvalitet er noe av det som kjennetegner et godt sted å bo for arkitekten, og han legger ikke skjul på at det er fint å komme bort fra malte gipsvegger. Det «perfekte» gulv er av heltre – solid og robust, og med litt sprekker av liv.
– Jeg er ellers veldig bokglad. Så, i tillegg til å være omgitt av familie, er bøkene også det som for meg utgjør selve hjemmet. Blant alle permene er den kunnskapen man har og ønsker å få, og den verdenen som man ønsker å delta i, sier Eriksen, som kjøper langt flere bøker enn det han klarer å lese.
Om jeg får en bokhylle som strekker seg fra gulv til tak i rommet, tror jeg nesten ethvert sted kunne ha vært et godt hjem å bo i for meg.
– Og favorittplassen din i huset, hvor er den?
– Kjøkkenet er en favoritt, men jeg tror jeg må trekke fram soverommet vårt. Her går et stort, stort vindu, relativt høyt oppe, fra vegg til vegg. Utsikten herfra er vakker: Når du legger deg, kan du om sommeren betrakte den knallblå himmelen og de flotte trekronene. Det er et syn jeg aldri blir lei av.
Les også: Bli med inn i en visningsleilighet helt utenom det vanlige
I stua står en lenestol fra Nikari, en krakk fra Artek og lampen Akari fra Vitra. Peisen er fra Rais og teppet, Moiré Kelim, fra Hay.
Eriksen kommer selv fra et boligområde med hus, men ønsket ikke å bo i et byggefelt. I Alunsjø borettslag har de fått et hus i storbyen som tilbyr mye privatliv, samtidig som det er et sosialt og inkluderende nabolag.
Bokhyllen fra HAY er fylt opp med bøker fra gulv til tak. Spisebordet er fra Egon Eiermann, de hvite spisestuestolene fra Vitra, den fremste fra Fjordfiesta og taklampen fra Le Klint. Lampen i hjørnet er fra Flos.
For arkitekten er gode materialer og kvalitet noe av det som kjennetegner et godt sted å bo. Eriksen har bevart husets originale dører.
Tegning av Tom Gauld, Eames Storage Unit-hylle fra Vitra, fugler av Kristian Vedel for Architectmade og Cesta bordlampe fra Santa & Cole.
Inkluderende nabolag
I hagen dyrkes både frukt og grønnsaker. Husveggen er dekket av urter og jordbær. På rolige lørdagsmorgener nytes gjerne en kopp mint-te fra egen kjøkkenhage.
– I nabolaget kan vi sanke alt vi måtte ønske av nyttevekster, frukt og bær. De mange frukttrærne bugner av blant annet epler, og på høsten arrangeres det felles eplepressing i borettslaget. Det er fantastisk å kunne leve et naturbasert liv bare 20 minutter unna Oslo sentrum, sier Eriksen.
Han tror kombinasjonen av litt rare hus med mange kvaliteter og ryktet om et godt og inkluderende nabolag, gjør at Alunsjø har blitt så populært blant både unge og eldre.
Ikke minst et fantastisk nærmiljø med gangstier til både butikker, barnehager, skoler og et godt utvalg av fritidsaktiviteter.
– Selv om de fleste har bil, finnes det meste av det vi trenger i hverdagen i gåavstand. Det store mangfoldet gjør at kulturen får en ekstra dybde, og det var noe jeg savnet litt der vi bodde i sentrum, selv om vi også der hadde fine naboer. Området her har så mange muligheter, og folk kjenner hverandre. Et drømmested, fastslår arkitekten.
Langs vinduene i stua, med utsikt til atriet, står hvite skap fra Hay, lampe fra Menu, serveringsbrett fra Carl Hansen & Søn, fuglemater fra Pidät og vintage Futurum-benk.
Arkitekten bodde tidligere i sentrum, men i Alunsjø borettslag har han funnet husdrømmen: – Det er fantastisk å kunne leve et naturbasert liv bare 20 minutter unna Oslo sentrum.
Eriksen forteller at det blant annet er bøker som utgjør selve hjemmet for ham, og det er ikke bare i de mange bokhyllene bøkene oppbevares, favorittene får gjerne ligge framme.
