Fra gammelt badehus til nye leiligheter

Prosjektleder Thomas Veidal i OBOS Eiendom ser seg rundt i en nymalt leilighet med gamle sprossevinduer over kjøkkenbenken og en takhøyde du sjelden ser i et nyboligprosjekt. I oppgangen skinner det i svart terrazzo mot matte betongvegger, og taklampene med hvite glasskupler vitner om røtter i et annet 20-tall enn det vi er inne i nå.

– Du får alltid overraskelser i gamle bygg. Det har vi fått her også, sier prosjektlederen.

Siste brikke

I 1999 ble Kværner Bruk i Lodalen øst i Oslo nedlagt. Ikke lenge etter startet transformasjonen fra en tradisjonsrik industriarbeidsplass til moderne bomiljø. Mye ble revet, noe bevart og en hel masse nytt ble bygget for å gi plass til 1 800 boliger, butikker, kafeer og en barnehage. I vinter ble den aller siste nybygde leiligheter i Kværnerbyen solgt og 14 år med transformasjonsprosess var i mål.

Men en liten brikke stod igjen: En vernet bygning med teglfasade og smårutete vinduer, med barnehagetilbygg og utsikt over vannspeilet. Bygget ble oppført for omtrent 100 år siden, som badehus for Kristiania Renholdsverk. Senere ble det brukt som velferdsbygg for Kværner Bruk, deretter som boliger og til sist kontorlokaler. I 2018 ble alt det innvendige revet, og i desember 2019 var rammesøknaden godkjent og dermed gikk startskuddet for Kværnerbyens siste boligprosjekt. Rebuilding Arkitekter fikk oppgaven, og arkitekt Børge Opheim forteller:

– Når man jobber med eksisterende bygg er det mye historie man kan ta utgangspunkt i. Vi har blant annet brukt materialer vi har funnet i bygget, og terrazzoen fra det gamle fellesbadet har vi videreført i de nye badene.

Originale vinduer

Å modernisere og endre funksjonen på et vernet bygg er en møysommelig og ressurskrevende oppgave, og Opheim forteller at man må forholde seg til de ytre rammene og samtidig jobbe med kvalitetene innenifra.

– Det handler mye om å optimalisere rommene, og vise strukturen sånn den var, samtidig som du gir bygningen nytt innhold.

Rebuilding jobbet fram en løsning der badene er kjernen i leilighetene, med en åpen plan rundt, istedenfor en tradisjonell løsning med entré og et bad i enden av gangen. Dette gir en opplevelse av romlighet, og du har ingen «døde ender» i boligen, forklarer Opheim.

Vi fikk lov til å legge til noen arker på loftet, men de originale vinduene skulle ikke røres, etter Byantikvarens føringer.

– Vi restaurerte vinduene, plukket dem ned, vindu for vindu. Dette er 100  år gamle vinduer, som faktisk var i ganske god stand. Materialkvaliteten og byggekvaliteten i dette bygget er veldig bra, og lot seg fint ta vare på. Det er verdt å tenke litt over i en bransje hvor vi har ganske lett for å rive, sier Opheim.

For at vinduene skulle holde høyere standard med tanke på isolasjon, ble løsningen å sette nye vinduer innsiden. Dermed er det visuelle bevart, og det tekniske oppgradert. Også fasaden er tatt vare på og tilbakeført.

– Unike kvaliteter er viktige når man jobber med eksisterende bygg. Det er det som er suksessfaktoren her, sier Opheim.

– Vi har hatt en diskusjon rundt kvalitative verdier i dette prosjektet. Hva er for eksempel verdien av kvadratmeter mot verdien av kubikkmeter? Her er det 3,3 meter under taket, ikke 2,40, som er vanlig i nye boligprosjekter.

Krevende prosjekt

– Det har vært mange utfordringer i gjennomføringsfasen i dette prosjektet, og det har vært en lang og kostbar prosess, sier Thomas Veidal.

Og resultatet er sju helt nye, unike leiligheter i gammel innpakning. Her er det lydisolering og balansert ventilasjon, men også god takhøyde og originale vinduer. Beboerne får en stor, felles takterrasse, og felles uteområde med sykkelparkering og beplantning ved inngangspartiet.

Men selv om veien har vært lang, er prosjektlederen stolt av arbeidet som er gjort i det gamle badehuset i Turbinveien.

– Vi er veldig fornøyde med resultatet, og syns dette har blitt sju flotte boliger, som er litt utenom det vanlige.