Det nye boligområdet har blitt et levende nabolag

Fra industriområde til nabolag

Et helt nytt boligområde blir ikke til av seg selv. Å bygge boligene og lage gode møteplasser mellom byggene er én ting, men noen må sørge for at folk kan bli kjent og ha det hyggelig sammen.

Det gjøres i Kværnerbyen, og det mangler ikke på initiativtakere. Beboere har startet turgruppe, joggegruppe og håndarbeidsgruppe. Et eget orkester er til og med etablert, Kværnerbyen Rooftop Orchestra. Det består av profesjonelle musikere og gode amatører som alle bor, jobber eller har en tilknytning til Kværnerbyen.

Barna i Kværnerbyen leker sammen på lekeplassene og ved vannspeilet.

Her kan de bade om sommeren og gå på skøyter vinterstid.Samboerparet Mie Tørmoen og Simen Bøhlerengen forteller at miljøet er godt i Kværnerbyen, og at det finnes egne Facebook-grupper for Kværnerbyen der beboere snakker om løst og fast.

– Vi har en for borettslaget og en for hele Kværnerbyen, i tillegg til at det er en som heter Kværnerbyens krambu der man kan selge eller gi bort ting. Jeg har selv gitt bort ting som ellers ville gått i søpla, og som folk heller kommer for å hente. Siden det bare er for Kværnerbyen er det ganske enkelt, for da er det litt lettere å få hentet tingene, sier hun.

Derfor bor Mie og Simen i Kværnerbyen

Kultur bygger byen

Kulturprogrammet for Kværnerbyen sørger for at den nye bydelen får sine egne kulturarrangementer.

Sankthansfeiringen i Kværnerbyen har blitt en kjær tradisjon for mange, med bål, grilling, musikk og dans ved vannspeilet.

Kulturprogrammet startet med noen få arrangementer i 2008, året etter at de første beboerne flyttet inn. Som utbygger av et helt nytt boligområde var det viktig for OBOS å gjøre det trivelig å bo i Kværnerbyen. I begynnelsen kanskje spesielt fordi de første som flyttet inn skulle bo på en byggeplass i mange år fremover.

– Kulturprogrammet for Kværnerbyen ga drahjelp til ting som kanskje ikke ville blitt noe av ellers. Vi arrangerte skirenn, konserter og fester rundt vannspeilet, det var sankthansfeiringer, julegrantenninger og vi fikk etablert møteplasser. Det var viktig å gjøre noe hyggelig i det mange oppfattet som en industridump, forteller arkitekt og tidligere prosjektleder Per Andersen i OBOS.

Han er primus motor og fungerer som en slags «kulturminister» i Kværnerbyen. Andersen har jobbet med byutvikling og boligbygging hele livet, og har fulgt Kværnerbyen siden 2006.

I løpet av årene har kulturprogrammet vokst til noe mer. Det gamle fyrhuset fra industrivirksomheten er gjort om til Kværnerbyens eget, lille kulturhus. En lang rekke arrangementer i Fyrhuset, og ute ved vannspeilet, bidrar til at nye naboer blir kjent med hverandre.

Tradisjoner i nabolaget

Flere av de største arrangementene utendørs har rukket å bli faste tradisjoner. For eksempel arrangeres Kværnerbylekene med miniatyrhopprenn og barneskirenn, sankthansfeiring med grilling, bål og trekkspill, utekino, lysvandring langs Alnaelva og julegrantenning. Den lokale quizen er nå så populær at det har blitt kamp om plassene. Besøket på arrangementene varierer fra noen titalls personer på en intimkonsert til et par tusen på den årlige Halloween-spøkelsesvandringen i Svartdalen.

Kulturprogrammet er utviklet i samråd med borettslagene, og det er mange ildsjeler fra borettslagene som holder det i gang. Uten dem hadde det ikke vært mulig å stelle i stand arrangementer for små og store jevnt og trutt.

Julegrantenning med korsang, fakkeltog og gang rundt juletreet er selvsagt blant de populære arrangementene i Kværnerbyen.

Kulturprogrammet er utviklet i samråd med borettslagene. Arkitekt og tidligere prosjektleder Per Andersen i OBOS er primus motor – Kværnerbyens «kulturminister», kan du si. Han har jobbet med byutvikling og boligbygging hele livet, og har fulgt Kværnerbyen siden 2006. Men det er mange som bidrar. En spesiell takk bør også rettes til ildsjeler fra borettslagene. Uten dem hadde det ikke vært mulig å stelle i stand arrangementer for små og store jevnt og trutt.