Byrom til å spise opp

To steinkast bak Sørenga, i retning Ekebergåsen, finner du Losæter. Der drives det urbant landbruk på frivillig basis. Det hele startet som et kunstprosjekt i 2011, men har vokst videre som bugnende åkre, grønnsaksbed, urtekasser og bakehus ­­– for å nevne noe. I dag dyrkes det tre mål med grønnsaker og korn, og alle er velkomne til å være med.

Prosjektet har mange involverte, og en av dem er Bybonden Andreas Capjon. Bybondeprosjektet er i regi av Norges Bondelag, og har som formål å gi styrket kunnskap og engasjement for matproduksjon i byen. Du trenger hverken jorde eller traktor for å dyrke mat – med en liten balkong er du på god vei, mener Andreas.

Jeg tror vi mennesker trenger å være i kontakt med det som spirer og gror, vite at vi har det i oss å få noe til å vokse

Bybonden vil inspirere byfolk til å dyrke mat. Bor det en liten bonde i oss alle, Andreas Capjon?

– Veldig mange får i hvert fall fine opplevelser av å stikke fingeren i jorda. Å dyrke jorda er noe som bringer oss sammen på tvers av de kategoriene vi vanligvis definerer oss inn i. Det er en aktivitet som mennesker i alle aldre, og fra alle samfunnslag, kan delta i sammen. Og så blir det mye god mat og hyggelige middager av det.

Hvorfor er nærhet til jorda og det grønne så viktig for både byen og oss som bor her?

– Mange flytter til byen på grunn av alt det fine som finnes her, men jeg tror ikke folk flytter til byen fordi de ønsker å komme bort fra naturen. Det vi ønsker å gjøre er å skape mer natur i byen gjennom å utnytte parker, hustak, hager og balkonger til dyrking av mat. Det er viktig for det sosiale i en by og det er viktig i et klimaperspektiv. I Oslo er det for eksempel mange millioner kvadratmeter med tak som ligger ubrukt. Løren botaniske er et eksempel på et prosjekt som ønsker å gjøre noe med dette.

Det har vært mye snakk om det grønne skiftet – hva tror du blir viktig for bylivet i fremtiden?

– Å utnytte det vi har av plass til å dyrke mat skaper en nærhet til det livskretsløpet vi er en del av. Jeg tror vi mennesker trenger å være i kontakt med det som spirer og gror, vite at vi har det i oss å få noe til å vokse. Det er også noe konkret vi alle kan ta del i, en forskjell vi alle kan gjøre for miljøet rundt oss. Et jordnært bidrag til klimadebatten og behovet for en grønnere by, kan man si.

Hva gjør du hvis du har lyst til å dyrke jorda men mangler både eget jorde og traktor?

– En balkong kan brukes til mye, det er derfor jeg kaller det for et balkongjorde. Det er mulig å dyrke masse mat der, selv om plassen er liten. Lag en liten hule med klatreplanter oppover veggene, for eksempel. Vil du at det skal se vakkert ut, finnes det mange spiselige blomster du kan dyrke – både pent og godt på en gang! Du kan også dyrke mikrogrønt inne hele året – fyll kjøkkenbenken med egne urter, det blir ikke mer kortreist enn det.

 Vi lever stadig raskere liv og mat er noe mange får levert på døra i dag. Hvorfor skal vi ta oss tid til å dyrke vår egen mat?

– Fordi det er gøy. Og fordi vi kanskje trenger å kjenne litt på langsomheten, det tar jo syv måneder for en tomat å bli ferdig. Når du har ventet så lenge smaker den ekstra godt fordi du har fått et forhold til den. Når vi dyrker egen mat får vi mer respekt for den, og setter mer pris på den.

Hva tror du barna våre kan lære av å stikke fingeren i jorda?

– Våre besteforeldre kastet ikke mat, i dag kaster vi 30 %. Det tror jeg blant annet handler om at vi har beveget oss bort fra jorda og dyrking av mat. Jeg tror det er viktig at vi gir barna våre en forståelse av hva som ligger bak den maten vi spiser, at den ikke lager seg selv. Gir vi barna muligheten til å jobbe med jord og planter vil også de lære oss noe viktig, ingen er flinkere enn barn til å ta seg tid til å undres over hvordan ting blir til.

Hvis man vil begynne med å grave litt etter tips, råd og inspirasjon – hvor starter man?

– Jeg har skrevet en bok som heter Balkongbønder, der finner du tips til hvordan du kan utnytte den plassen du har på en forhåpentligvis matnyttig måte. Og så ses vi kanskje på Løren botaniske?