Vollebekk Torg
Vollebekk Torg er et sirkulært prosjekt med mål om å skape en sosial og inviterende møteplass for alle. Torget skal bli et pulserende hjerte i nabolaget med bynatur og nyskapende, bærekraftig landskapsarkitektur.
Torgets utforming dreies rundt to kryssende akser: Den sosiale aksen og den grønne aksen. Den sosiale aksen har to lunder, grusdekker og uformelle arenaer for opphold og aktivitet. Den grønne aksen har en hage med nyttevekster og en dam med vann og våtmarksplanter – som sørger for god overvannshåndtering fra torget.
I midten av torget skal det bygges en paviljong, som blir en viktig møteplass og læringsarena for grønn omstilling.
Hagen
Hagen blir en grønn lunge på torget som skal få et mangfold av spiselige vekster – både for innsekter, dyr og mennesker. De ulike vekstene er valgt med fokus på læring om bruksplanter og insektsvennlighet, kombinert med hjemmehørende arter. Det blir et lite nett av gangstier i hagen, lagd av granittkjerner og brukte pullerter, som er skjært til tykke tråkkheller.
Granitt
Tråkkhellene av granitt, som pryder torget, er overskuddsmaterialer fra 8 forskjellige byggeprosjekter på Østlandet – inkludert det tidligere kunstverket som lå i Storgata. Cirka 1000 tonn granitt av ulike farger, størrelse og tykkelse har blitt samlet inn. Med nøye planlegging og godt håndverk vil torget få et unikt uttrykk.
Den første steinen ble lagt på Vollebekk Torg februar 2022, og samme høst ble første del av torget åpnet. Den resterende delen blir ferdig 2024 og hele torget blir ferdigstilt når siste byggefelt blir realisert. Da skal 2500 kvadratmeter ombrukstorg være ferdig.
Terrasso
Bordene og tråkkhellene på torget er laget av terrasso, med tilsalg av materialer samlet inn fra Fretex. Skadet glass, porselen og potter har blitt knust, støpt, slipt og polert for å lage et uniky uttrykk.
Benkene
Benkene på torget følger den sirkulære tankegangen til torget. De er laget av utgåtte stillaslemmer, som er slipt og behandlet. Armlener er laget av omstøpt plastavfall.
Betongelementer fra et riveprosjekt på Ulven er brukt som fundamenter for benkene.
Spunt
På torget har vi brukt spunt til avtrappende kanter rundt dammen og hagen. Her er det brukt en to meter høy spunt som skaper en nedtrapping mot vannflaten. Trinnene er lagd av teglstein og sitteplassene av treverk, mellom disse kommer det grønne planter og blomster.
Med gjenbruk av spunt har vi spart miljøet for cirka 30 tonn med CO2. Spunt er støttekonstruksjon som ble brukt til å holde løsmasser unna utgravingen til OBOS’ framtidige hovedkontor på Construction City på Ulven.
Marmorbordet
Marmorbordet på torget veier rundt 600 kg.
Bordplaten består av marmor og kommer fra lyshallen på toppen av det nye Nasjonalmuseet. Platen har en liten sprekk og kunne derfor ikke brukes som planlagt til Nasjonalmuseet, men som utemøbel på Vollebekk passer den perfekt. Det er Resirqel, som var en del av Vollebekk fabrikker, som skaffet oss dette.
Plast
På Vollebekk Torg bruker vi gjenbruksplast til flere av møblene, designet av Norwegian Trash.
Bordplaten er laget av drikkeflasker fra Wales, som ikke har et pantesystem. Plasten har blitt kvernet og presset til en bordplate. Platen har blitt fraktet med båt til Norge.
De sorte armlenene er laget av rester fra norsk oppdrettsnæring og håndplukket havplast. Produktet kommer fra Oceanize i Nærøysund og miljøorganisasjonen Nordic Ocean Watch, og har blitt gjort om til materialet Resurface.
De hvite armlenene er rester av et restmateriale. Råmaterialet er spoler fra tekstilnæringen. Spolene er støpt om til plater i Nederland, som nå er skolepulter. Kapp fra skolepultene er frest på Fellesverkstedet i Oslo og pusset for hånd. Disse er nå blitt armlener.
Norwegian Trash utvikler sirkulære produkter laget av plastavfall, for å hindre plast på avveie. Selskapet har siden 2019 gjort om over sju tonn plastavfall til nye designprodukter med en historie.
Takstein
Takstein av tegl er benyttet som en grusarmering for å skape et fastere underlag i gangsonene. Teglstein har tidligere vært brukt som takstein på en bolig i Bærum og ble første gang lagt i 1929.
Murstein
I Norge kaster vi mer tegl enn vi bruker. Her har vi spart miljøet for cirka fem tonn CO2.
Den røde grusen er knust murstein fra fasader på bygninger som er revet. Dette skal gjenbrukes i oppholdssonene som fallgrus ved treningsapparatene, som kommer i neste del, og som drenerende fugemateriale mellom taksteinen.