Hvordan skal vi bo i framtiden?

Små, firkantede biter i grønne, blå og brune nyanser ligger utover bordet i kontorfellesskapet til innovasjonsteamet i OBOS. Ved første øyekast ser de ut som helt vanlige prøver som du får med deg hjem fra butikken når du skal velge nytt gulv eller benkeplate til kjøkkenet.

– Denne er laget av matrester. Egg og ris. Og denne er laget av kaffe. Det kan være en god ide for oss her i landet som drikker så mye kaffe.

Innovasjonssjef i OBOS, Karina Storaker Braaten og holder opp bitene etter tur.

– Stillehavsøstersen har ikke kommet enda, vi venter på leverandøren.

– Men det er et utrolig spennende produkt. Tenk om vi kan erstatte deler av klinkerproduksjonen i betong med råstoff fra stillehavsøsters? Da kunne vi kanskje både løst utfordringen med at de tar over fjordene våre - og samtidig få et mer klimavennlig byggeprodukt. Konvensjonell betong er jo en av verstingene, supplerer innovatør Kyrre Edquist-Hansen.

Tester nye løsninger i det virkelige liv

Vi bruker nesten ikke mynter og sedler lenger. Aviser leser vi digitalt. Du trenger ikke fremkalle filmer for å se feriebildene dine, og det begynner å bli mange år siden eposten overtok for brev med frimerke.

Men boligen din, den har fortsatt dører, vinduer, vegger og tak. Den er akkurat like fysisk som den alltid har vært.

– Bygg er fortsatt bygg. Ny planløsning kan ikke testes digitalt, den må først bygges og så må noen må bo i den. Det tar mange år å prøve noe nytt. Det gjør at man må tenke annerledes når det kommer til innovasjon og bolig, forklarer Ingemund Skålnes.

Skålnes er en av dem som tenker annerledes. Han er daglig leder i OBOS Living Lab, der nye løsninger testes ut i ekte hverdag og virkelige liv. En tilsynelatende vanlig blokk med 34 leiligheter og 44 beboere; familier, single, gamle og unge som alle er over snittet interessert i bomiljø, men som likevel først og fremst bor i et hjem, ikke et laboratorium.

– I Living Lab driver vi innovasjon med beboeren i sentrum, sier Skålnes.

Målet er å flytte hele boligbransjen i mer bærekraftig retning. Det trengs, for bygg- og anlegg er en versting når det kommer til bærekraft og fornyelse.

Beboerne i OBOS Living Lab målet eget klimaavtrykk med klimaapp →

Eksperimenterer med materialer

I Living lab-en organiserer man året i temaer, ett per kvartal. Deling, boligteknologi og fleksible hjem er noen av temaene de har fordypet seg i. I disse dager er det «sunne hjem» det handler om. Linda Vik er prosjektleder i innovasjonsavdelingen i OBOS, og hun forteller at de små bitene på bordet snart skal testes ut i hverdagen i Living Lab. De tekniske testene er én ting. De tar SINTEF seg av. Men Vik er opptatt av en annen dimensjon ved materialene.

– Vil du ha en vegg av sopp i stua di? Eller av fiskeskjell? Testene kan gi oss kunnskap om hvordan det faktisk føles å bo med utradisjonelle materialer. Er det annerledes enn det vi er vant til? Lukter det? Holder det mål rent estetisk? Er det noe vi har lyst til å ha hjemme? Hvis et materiale oppleves lite attraktivt er det viktig å gjøre justeringer før det tas i bruk, forklarer Vik.

Når OBOS skal teste ut noe nytt, skjer det ofte i samarbeid med andre aktører. Sånn er det også i dette tilfellet.

– I alle prosjekter prøver vi å finne folk som ligger lengst framme innenfor tematikken vi utforsker for å lære og bli inspirert av de som er best. Det svenske byrået Interesting Times Gang er et kjempespennende byrå med en unik tilnærming til utforsking av biomaterialer, Storaker Braaten.

Les også: Hva slags fleksibilitet ønsker vi i framtidens bolig? →

Må endre vaner og atferd

For Braaten er «innovasjon» bare et annet ord for «nye ideer». Det er ikke verre enn det. Innovasjonsteamet i OBOS jobber med å identifisere ideene, utforske dem og realisere det de har tro på. Og det skal skje fort. Braaten forklarer at metoden for å vurdere en idé, har endret seg de siste årene:

– Tidligere stilte vi oss tre spørsmål for å teste ut om en idé var noe å satse på: Er det lønnsomt? Er vi i stand til å gjøre dette? Og vil medlemmene våre ha det?

Som en stor aktør i en verstingbransje, må OBOS nå kunne svare ja på ett spørsmål til:

– Er det bra for planeten? Vi kan ikke gå i gang med å realisere en idé som potensielt har negativ effekt på klimaet, sier Braaten.

Selv om noe er bra for planeten, betyr det ikke nødvendigvis at det er noe folk har lyst på.

– Det innebærer ofte at vi må endre vaner og atferd. Ofte er det heller ikke lønnsomt, som for eksempel å oppgradere boliger til høyere energimerking. Og på spørsmålet om vi er i stand til å gjennomføre ideen, er svaret nesten alltid nei. Det finnes nesten aldri en åpenbar løsning på bærekraftig innovasjon. Så spørsmålet om det vi gjør er bra for planeten kommer inn og trumfer alt annet om dagen. Vi må gjøre det, selv om det både er dyrt, vanskelig og ikke nødvendigvis så populært hos kunder og medlemmer.

Kanskje betyr det vegger av fiskeskjell, at vi skal dele mer eller bruke mindre energi på oppvarming.

– Nå er vi i en tid som endrer måten vi bor på. Vi må bruke mindre energi, mindre materialer og færre kvadratmeter. Spørsmålet er ikke om, men hvordan, sier Ingemund Skålnes.