Hopp til innhold

Oslos politikere stopper flere byggeprosjekter enn før

Bystyret har i siste periode sagt ja til rundt 9500 nye boliger. Samtidig er det blitt over 18 000 flere husholdninger i Oslo på fire år. – Hvis ikke politikerne tar dette på alvor, vil enda flere bli stående utenfor boligmarkedet, sier OBOS-sjef Daniel Kjørberg Siraj.

Publisert:
onsdag 28. august 2019

En opptelling av hvordan partiene i bystyret stemmer i byggesaker viser at R, V og KrF oftest sier nei til bygging av nye boliger i Oslo. Desidert færrest boliger hadde det blitt om R fikk bestemme alene.

Ap, MDG og SV er partiene som oftest vender tommelen opp. De har stemt ja til åtte av ti boliger, tett fulgt av H og FrP.

OBOS har gått gjennom samtlige reguleringssaker i bystyret de to siste periodene. Kartleggingen viser at politikerne fra november 2011 til og med juni i år har behandlet 200 reguleringssaker. Hvis politikerne hadde sagt ja til alle reguleringsforslag, så kunne dette gitt 22 768 nye boliger i Oslo.

Resultatet er at ja til knappe 9 500 nye boliger i siste periode, det betyr 2 200 færre boliger enn det som var reguleringspotensialet. I forrige bystyreperiode ble det ja til nesten 11 000 boliger. Da sa politikerne ja til de fleste boligene det ble stemt over.

OBOS regner ikke med vedtatte områdereguleringer da disse i all hovedsak må gjennom fulle detaljreguleringsprosesser før de kan bebygges.

Flere husstander

Samtidig øker antallet husholdninger i Oslo. Tall fra SSB viser at det i fjor ble 5 200 flere husholdninger. Ved inngangen til 2019 var det over 18 200 flere husholdninger i Oslo enn ved inngangen til 2015.

I 2018 ble det fullført 4 200 boliger i Oslo, en byggetakt det blir vanskelig å opprettholde framover. Allerede i 2020 forventes antall fullførte boliger å reduseres til anslagsvis 2500 boliger.  

Lovet flere boliger

Sittende byrådsleder Raymond Johansen gikk i 2015 til valg på å doble boligbyggingen, og lovet å øke både reguleringstakten og få ned saksbehandlingstiden da han tok over roret i Oslo, men gjennomgangen av reguleringssakene viser at han ikke har lykkes.

– Hvis ikke politikerne tar dette på alvor, vil vi oppleve at enda flere blir stående utenfor boligmarkedet. Vi registrerer politikerne så langt i denne valgkampen har hatt lite fokus på viktigheten av bolig som et sentralt velferdsgode, sier konsernsjef Daniel Kjørberg Siraj i OBOS.

Det sittende byrådet i Oslo varslet tidligere i år nye tiltak som kan gjøre det lettere for flere å komme inn på boligmarkedet.

− Vi applauderer alle nye virkemidler som gir en enklere vei til egen bolig. Byrådets forslag til tiltak er spennende, og viser ambisjoner. Samtidig må politikerne ta inn over seg at det viktigste tiltaket er at det reguleres nok tomter til å dekke det store behovet for flere nye boliger i årene framover, sier Siraj.

Bygges ikke nok

OBOS` gjennomgang viser at politikerne får for få reguleringsforslag på bordet i forhold til hvor mange boliger Oslo trenger, og i tillegg sier politikerne nei til en del boliger. Resultatet etter behandling i bystyret er at det blir godkjent langt færre boliger enn folk i byen trenger. Kommuneplanen sier at byen trenger i gjennomsnitt 4000-5000 boliger årlig fram mot 2030.

Samtidig har bystyret det siste halvannet året bare regulert vel 2200 nye boliger, altså 1500 nye boliger i løpet av ett år.

− Dette betyr at det høyst sannsynlig ikke vil bli bygget nok til å dekke behovet, dermed kan vi få en prisvekst som gjør det vanskelig for enda flere å kjøpe egen bolig i Oslo, sier sjeføkonom Sissel Monsvold i OBOS.

Hun forteller at for høye bygg er den vanligste grunnen til at politikerne stemmer nei i reguleringssaker. Og politikerne har hatt flere innsigelser til byggehøyder i denne bystyreperioden enn i forrige.

OBOS Boligkonferanse avvikles i dag onsdag 28. august i Operaen. Her kan du få med deg konsernsjef Daniel Kjørberg Siraj i OBOS og byrådsleder Raymond Johansen i Oslo. De snakker om boligpolitikk og byutvikling.

Relaterte

Tregt tredje kvartal for OBOS

I en tid der boligutviklingen merker konsekvensene av et svakt boligmarked og økte kostnader, viser OBOS’ diversifiserte portefølje sin styrke. Boligbyggingen i Norge er nå på sitt laveste siden rett etter andre verdenskrig.