Oslos neste store samlingspunkt?

Tradisjonelt har norske bedrifter jobbet isolert og holdt ideene sine for seg selv. Men om få år samles Norges største fastlandsnæring på Ulven i Oslo. Der skal de samarbeide tettere og bli bedre rustet for å møte internasjonal konkurranse.

Innovasjon, globalisering og digitalisering er begreper vi hører mye om, og som sender norske bedrifter inn i stadig nye konkurransesituasjoner. Raske endringer kan være vanskelig å håndtere, og mange blir redde for å gjøre feil eller ikke klare å tilpasse seg.

Norge – et foregangsland?

Forskning viser at selskaper som organiserer seg i næringsklynger vokser mer, skaper flere verdier og er mer innovative enn selskaper som står utenfor. Men hvordan kan det være et konkurransefortrinn å dele kunnskap og kompetanse med konkurrentene sine?

– Satt sammen på riktig måte kan en næringsklynge utvikle seg til å bli et arnested for innovasjon og kommersialisering. Men for å få det til må ledende aktører i bransjen ta felles grep slik at det blir attraktivt for leverandører og tjenestebedrifter, FoU, gründere og utdanningsbedrifter å etablere seg samme sted, forteller Torger Reve, professor i strategi og industriell konkurranseevne ved Handelshøyskolen BI, og styremedlem i OBOS.

Han har forsket på næringsklynger over mange år og er en av Norges fremste eksperter på området.

Næringsklynger er derimot ikke noe nytt fenomen, slik mange tror.

– Næringsklynger er et gammelt fenomen som vi kjenner fra byer og industrialiserte steder lang tid tilbake. Bergen har hatt en sjømatklynge siden middelalderen som eksporthavn for fisk fra Vestlandet og Nord-Norge. Norge var tidlig ute med å systematisere klyngeutvikling tidlig på 2000-tallet, og på mange måter er vi blitt et foregangsland. Fordi det vises til gode resultater med denne type organisering setter myndighetene i dag inn næringspolitiske virkemidler for å fremme klyngedannelse og klyngeutvikling, forteller Reve.

Samarbeid – vår nye konkurransekraft?

Kjernevirksomheten i en klynge er samarbeid, men det kan være krevende. Det forutsetter at medlemmene i klyngen prioriterer å bruke tid og ressurser, kanskje utenfor eget kjerneområde, på noe de selv ikke har full kontroll over resultatet av. Det krever gjensidig tillit, det krever vilje og det krever tilrettelegging. Men hvordan bygge opp den perfekte klyngen?

Det tenker Benedicte Økland mye på for tiden. Hun leder arbeidet med å samle bygg-, anlegg- og eiendomsbransjen i en næringsklynge under navnet Construction City. Klyngen skal plasseres på Ulven i Oslo.

– Vi samler Norges største fastlandsnæring. Målet er å øke konkurransekraften i bransjen gjennom mer samhandling og innovasjon. Vi må fornye oss for å møte det teknologiske taktskiftet, økt internasjonal konkurranse og for å tiltrekke oss de beste hodene, sier Økland.

Tenker nytt

Hun beskriver en bransje som er langt framme digitalt, men som likevel er konservativ og har mye å hente på å ta i bruk teknologi på nye måter. Bransjen er dessuten ekstremt konjunkturavhengig, noe som gjør det tøft å satse på innovasjonsprosjekter, uten å ha andre i ryggen. Hun mener at samlokalisering og samarbeid vil gjøre det enklere.

– Samlokalisering og uformelle møteplasser er viktig, men det alene er ikke nok. Vi må også ha evne og vilje til å sette i gang felles forskning, felles prosjekter og felles kompetanseheving. Hver aktør må bidra med endringsvilje og egeninnsats, sier hun.

Å samarbeide i klynger er ikke nytt, men det er nytt i denne bransjen. Behovet forsterkes av flere internasjonale trender, for eksempel behovet for nye bærekraftige løsninger og roboter og kunstig intelligens som overtar arbeidsoppgaver. I Construction City skal bransjen finne nye, smartere måter å jobbe på som gjør dem bedre rustet til å møte framtiden.

Hva mener du gjør en klynge vellykket?

– Nå planlegger vi hvordan vi skal jobbe sammen og hva det krever av bygninger og fasiliteter i Construction City. På Ulven har vi alle muligheter til å tegne og reise byggene som passer næringsklyngens behov. Vi skal blant annet tilrettelegge for at store og små virksomheter kan møtes på tvers, dele ideer og sette i gang prosjekter.

På Ulven har vi alle muligheter til å tegne og reise byggene som passer næringsklyngens behov.

Framtidens arbeidsplass

Det sies at framtidens arbeidstaker ønsker å jobbe i innovasjonsdistrikter. De vil ha sykkelavstand til det meste og gjerne jobbe i et kafétungt, hipt og kult område. Uformelle møteplasser, gjerne treningssenter eller samarbeidsarenaer blir viktig for å tiltrekke seg ny arbeidskraft.

Torger Reve, stemmer dette? Og hva er det som gjør en arbeidsplass i en næringsklynge til en attraktiv arbeidsplass?

– Mange ønsker å arbeide i dynamiske kompetansemiljø der de har tilgang på mange arbeidsgivere, gode muligheter for å øke sin kompetanse og muligheter for å starte for seg selv. Dette med sykkelavstand er nok heller et miljøargument.

Bo og jobbe samme sted?

Økland slutter seg til tanken om at muligheter for faglig utvikling virker tiltrekkende på arbeidstakerne, men trekker også fram de bærekraftige kvalitetene ved Construction City:

– Næringsklyngen blir liggende i tilknytning til Ulven og Hovinbyen, det neste store utviklingsområdet i Oslo. Her skal boliger og arbeidsplasser ligge tett med potensiale for kort reisevei mellom hjem og arbeid. I planleggingen av Construction City legger vi vekt på et godt samspill med området rundt. Her skal det bli et yrende liv med spisesteder, butikker og møteplasser, sier Økland.

– Klyngen skal være bærekraftig både i form av å skape arbeidsplasser og energieffektive bygg. Samtidig skal forskning og innovasjon føre bransjen i en klimavennlig retning når det gjelder produksjon og kjernevirksomhet.