OBOS-prisene fortsetter opp i oktober
Prisene for brukte OBOS-boliger i Oslo steg med 0,9 prosent i oktober. Det er syvende måned på rad med prisvekst i hovedstaden.
- Publisert:
- mandag 2. november 2020
Oppgangen i Oslo-området er høyere enn vanlig de siste årene, vanligvis faller prisene fra september til oktober.
På landsbasis var prishoppet på 1,6 prosent i oktober.
Etterspørselen etter bruktboliger har vært stor siden i sommer. I oktober ble det omsatt 526 boliger i Oslo. Det er knappe 8 prosent flere enn gjennomsnittet for denne måneden i årene 2016-2019.
Sammenlignet med oktober i fjor, da det ble omsatt svært mange OBOS-boliger i Oslo, er omsetningen ned bortimot 10 prosent. Andelen som brukte forkjøpsretten i Oslo økte fra rundt 28 prosent i oktober i fjor til nesten 36 prosent i år.
– Kraftige rentekutt sammen med en midlertidig økning i fleksibilitetskvoten i boliglånsforskriften da vi fikk koronautbruddet, har bidratt til at boligmarkedet har utviklet seg sterkere enn mange fryktet. I tillegg har det en periode blitt lagt ut færre boliger til salgs, noe som også har bidratt til å løfte prisene, sier sjeføkonom Sissel Monsvold i OBOS.
Kvadratmeterprisen for OBOS-boliger i hovedstadsområdet var i oktober 69 393 kroner. En bruktbolig koster nå 10,4 prosent mer enn i oktober i fjor. Kvadratmeterprisen på landsbasis var 60 397 kroner. Det er 10,3 prosent høyere enn på samme tid i fjor. Den sterke veksten det siste året, må ses i lys av at prisene falt en del i oktober i fjor.
– Vi har lagt bak oss en god oktober med fortsatt høye volumer i de fleste delmarkedene, men noe lavere volum og høyere prispress i deler av Oslo markedet. Høy oppdragsinngang vitner om fortsatt god aktivitet i markedet inn mot november, sier Hans Anders Skjølberg, daglig leder av OBOS Eiendomsmeglere.
Vil frede boliglånsforskriften
Finanstilsynet vil redusere den samlede lånegrensen fra 5 til 4,5 ganger brutto årsinntekt, i tillegg til å halvere fleksibilitetskvoten fra 10 prosent (8 prosent i Oslo) til 5 prosent fra 1. januar neste år.
– Vi mener finansministeren ikke bør følge rådene fra tilsynet. Forskriften stenger mange med vanlige inntekt og god betalingsevne ute fra boligmarkedet. Det er allerede nesten umulig for fulltidsansatte med lønn på nær 600 000 kroner i året å kjøpe bolig i Oslo. De foreslått endringene vil bare gjøre vondt verre, sier Monsvold.
Hun mener dagens forskrift fungerer bra, og at den balanserer hensynet til redusert risiko for sterk gjeldsvekst mot hensynet til at den ikke skal stenge enda flere ute fra boligmarkedet.
– Regjeringen bør heller se på hvordan boliglånsforskriften i større grad kan endres for å understøtte eierlinja i det norske boligmarkedet uten at folk kjøper dyrere bolig enn de har råd til å sitte med over tid. Mulige løsninger kan være å tillate lengre nedbetalingstid på lånet enn 30 år, bruk av fastrentelån og egenkapitallån kombinert med ekstra avdragsplikt, sier Monsvold.
Økt boligbygging vil dempe gjeldsveksten
Hun mener det vil være dårlig timing å stramme inn lånemulighetene nå på grunn av usikkerheten i norsk og internasjonal økonomi som følge av koronapandemien.
– Den siste smitteoppblomstringen taler for å gå varsomt fram. Gjeninnhentingen i norsk økonomi vil ta lengre tid enn forventet og vi vil måtte leve med høy arbeidsledighet en god stund. Lønnsveksten vil bli lav og folketilveksten vil avta som følge av mindre arbeidsinnvandring. Dette vil kunne dempe boligetterspørselen og prisveksten. Mindre tilgang på lån vil forsterke dette. Disse faktorene - sammen med økt usikkerhet i befolkningen - kan føre til prisfall. Konsekvensen på sikt kan være at boligbyggingen stopper opp. Nå trenger vi det motsatte, både for å holde hjulene i gang i norsk økonomi, men også for å unngå at lavt boligtilbud skal presse opp prisene og gjeldsbelastningen i neste omgang. Det er bedre å dempe gjeldsveksten gjennom økt boligbygging enn å kvele etterspørselen ved å stenge folk med betalingsevne ute fra boligmarkedet, mener Monsvold.