Her bygger OBOS nytt med gamle materialer

– Det er første gang OBOS Eiendom gjør et slikt fullskala gjenbruksprosjekt. Målet er å kutte mest mulig CO2-utslipp og gjenbruke flest mulig materialer, sier Thomas Veidal, prosjektleder for OBOS Eiendoms bygg i Haakon Tveters vei 88.

– Og vi håper selvfølgelig at det blir lønnsomt også.

I 2018 åpnet et splitter nytt kjøpesenter på Oppsal i Oslo. Senteret, omkranset av 195 nye leiligheter, erstattet et eldre senter fra 1964 som var revet. Et gammelt næringsbygg fra 60-tallet som tidligere huset bank, posthus og legekontor, står fortsatt igjen på tomta.

– Vi lurte lenge på hva vi skulle gjøre med det. Kostnadsmessig kunne vi ikke forsvare å rive det og bygge nytt, sier Veidal.

Resultatet ble å bruke bygget som et pilotprosjekt for gjenbruk. Med på laget er OBOS Block Watne som entreprenør på prosjektet.

– Det handler om å «bruke materialene ut»

Produksjonen av betong er en klimaversting når det kommer til CO2-utslipp. Ved å beholde råbygget og kjelleren sparer OBOS Eiendom ikke bare tid, men kutter også utslipp.

– Det handler om å «bruke materialene ut», ikke kaste dem etter femten år hvis de kan holde i femten til, sier Geir A. Fredriksen som er avdelingsleder i OBOS Eiendom.

I byggets første og andre etasje blir det barnehage, i tredje lege- og tannlegekontorer og i fjerde leiligheter. Til barnehagen og kontorene letes det etter gjenbruksvarer som vasker, doer, kjøkken, dører og radiatorer. Det avhenger av hva de får tak i.

Fredriksen forteller at gjenbruk stiller krav til flere enn utbyggerne.

– Det holder ikke at vi ønsker å gjenbruke. Leietakerne må ønske det samme. Når man leier et brukt kontorbygg, forventer man at toalettene er brukt, det er noe annet når man leier et nytt kontor, da forventer man at alt er nytt.

↑ Haakon Tveters vei 88 på Oppsal i Oslo er blitt et pilotprosjekt for gjenbruk.

Jakten på gjenbruksmaterialer

De gamle vindusrutene blir til nytt trappehus, og løs leca, som var til overs etter det nye senteret, blir brukt på taket. Men de fleste materialene må hentes fra andre prosjekter.

– Vi kaller det «å høste», sier prosjektleder Veidal, som stadig er på jakt etter egnede gjenbruksmaterialer.

Den store utfordringen er å finne riktige materialer til riktig tid, forteller han. Til forskjell fra nye materialer er nemlig materialer fra andre prosjekter ikke alltid tilgjengelige når man trenger dem, og de er dyre å mellomlagre.

– Teltet på Økern har skjønt det, sier Veidal og sikter til det store ombruksteltet for byggevarer øst i Oslo.

Her kan alle som driver med et byggeprosjekt hente og levere feilkjøpte varer, materialer fra bygg som skal rives eller overskuddsmaterialer fra bygg som er bygget.

– Vi har allerede hentet noe og kommer til å hente mer. Vi har også besøkt flere prosjekter som skal rives, og sett etter materialer som kan brukes videre.

Utfordrende regelverk

Ombruk og gjenbruk er ikke bare i vinden, det er helt nødvendig. Da er det utfordrende at lovverket gjør det vanskelig, mener avdelingsleder Fredriksen.

– Alle snakker om ombruk og gjenbruk, men å faktisk gjøre det byr på mange utfordringer opp mot regelverket. På dette prosjektet var etasjene noen centimeter lavere enn det som er kravet.

Etter en del søknadsskriving fikk OBOS likevel bygget godkjent. Men Fredriksen mener det er unødvendig mye papirarbeid som kreves for et gjenbruksprosjekt, og at lovverket burde bli mer fleksibelt for å fremme ombruk og gjenbruk.

– For eksempel skal man kunne dokumentere at alle materialer er CE-merket, det er et absolutt krav. I praksis betyr det at hver minste taklist må kunne gjøres rede for, noe som er utfordrende i et prosjekt som dette.

↑ – Før kastet vi det vi ikke trengte, nå må vi tenke: Kan vi bruke dette et annet sted, sier Thomas Veidal som er prosjektleder for OBOS Eiendoms første gjenbruksprosjekt.

Flere gjenbruksprosjekter i sikte

OBOS Eiendom har likevel planer om å gjenbruke og ombruke mer fremover.

– Vi har mange bygg som snart skal totalrenoveres, og regner med å kunne bruke materialer om igjen, på tvers av konsernet, sier Fredriksen.

– Jeg tror vi får noen spennende arkitektoniske og estetiske løsninger. Kanskje vi må bruke flere ulike materialer på en vegg, eller to ulike fliser på et bad. Det blir løsninger som vi ikke hadde funnet hvis alt var nytt, fortsetter han.

OBOS’ egne kontorer på Hammersborg Torg i Oslo sentrum er et av byggene som snart skal fornyes.

– Vi har ikke landet hva vi skal gjøre ennå, men det som er helt sikkert, er at det er alt for tidlig å «kaste» hele bygget. Det går mot ombruk og gjenbruk, avslutter han med et smil.