Tilgjengelige boliger for medlemmene

I dette kapittelet gjør vi rede for arbeidet med bærekraft og samfunnsansvar, strukturert rundt følgende hovedpunkter:

• Interessent- og vesentlighetsanalyse
• FNs bærekraftsmål
• Tilgjengelige boliger for medlemmene
• Bolig- og byutvikling
• Klima- og miljøfokus i utvikling, bygg og drift
• Forretningsetikk og leverandørkjede
• Inkludering, mangfold og likestilling
• Bærekraft i OBOS
• OBOS' klimafotavtrykk 

Ansvarlig eierskap

Samvirkemodellen sikrer at alt overskudd går tilbake til virksomheten og benyttes til å oppfylle formålet om å bygge boliger for medlemmene. Egenkapitalen eies ikke av andelseierne eller andre, men av OBOS, og det deles ikke ut utbytte. Samvirkemodellen har vært avgjørende for OBOS’
drift gjennom mer enn 90 år. Viktige prinsipper er idéen om frivillig og åpent medlemskap, demokratisk medlemskontroll, selvstendighet og uavhengighet. Et samvirkeforetak er ikke til salgs.

OBOS skal kontinuerlig arbeide for å tilpasse seg medlemmenes behov og etterspørsel. Alt skal preges av våre verdier: skikkelig, kvalitetsbevisst, offensiv, lønnsom og engasjert. Gode økonomiske resultater er en forutsetning for å være samfunnsnyttig, og for å kunne investere i nye tomter og boligprosjekter for medlemmene. Bare gjennom overskudd fra den årlige driften kan OBOS skaffe nok egenkapital til virksomheten. OBOS er konkurranseutsatt på alle sine forretningsområder.

• I 2022 solgte segment boligutvikling 2 622 boliger til en
  verdi av 12,1 milliarder kroner
•  Det ble satt i gang bygging av 4 579 brutto boliger, og
  OBOS hadde ved årsskiftet 7 745 brutto boliger til en
  verdi av nesten 40 milliarder kroner under bygging.

Styrket satsing på boligkjøpsmodeller

I 2022 har OBOS skalert opp satsingen på boligkjøpsmodellene OBOS Bostart og OBOS Deleie. Det ble solgt 444 boliger med Bostart og Deleie i 2022. Særlig i Stor-Oslo har etterspørselen vært høy hvor 38 prosent av boligene ble solgt med disse boligkjøpsmodellene.

Høye boligpriser – særlig i de store byene – og bankenes krav til egenkapital, gjør det vanskelig for mange å kjøpe egen bolig selv om de har tilstrekkelig evne til å betjene lån. OBOS tilbyr derfor boligkjøpsmodeller som senker terskelen til boligmarkedet slik at flere medlemmer kan eie egen bolig.

Fra lanseringen av Bostart i 2018 og Deleie i 2020, er det tilbudt om lag 2 200 boliger med disse ordningene. OBOS har i 2022 skalert satsingen, og tilbyr 70 prosent av alle nye boliger i borettslag i Stor-Oslo med Deleie og Bostart. I andre deler av landet tilbys 50 prosent av alle nybygde boliger med ordningene. I Sverige tilbys 20 prosent av alle nye boliger OBOS bygger i byene med OBOS Deläga.

OBOS og medlemmene

OBOS jobber systematisk med å kunne tilby medlemmene enda flere attraktive medlemsfordeler. Boligtilbudet og forkjøpsretten til nye boliger oppført i Norge og Sverige er de viktigste fordelene OBOS-medlemmer har, og medlemmene oppgir dette som en av de viktigste grunnene til å bli medlem. OBOS har som mål å utvikle og bygge kvalitetsboliger av forskjellige typer, størrelser og prisklasser. Medlemmene har tilgang til over 91 000 boliger i et stort og variert bruktboligmarked, og forkjøpsrett til nye boliger OBOS-konsernet bygger i Norge og Sverige.

Det skal lønne seg å være medlem også i de periodene i livet man ikke er på boligjakt. Medlemmene i Norge og Sverige kan benytte seg av over 90 ulike medlemsfordeler, og alle medlemstilbud er gyldige på tvers av landegrensene. Særlig populære er tilbudene innenfor bank, byggevarer, hjem og kultur. Bruken av medlemsfordelene økte i fjor med 30 prosent.

Ved utgangen av 2022 hadde OBOS 554 578 medlemmer (541 782 medlemmer i Norge og 12 796 i Sverige), en vekst på 4,4 prosent fra 2021. Veksten var størst i Oslo-området med over 11 000 nye medlemmer, mens Rogaland hadde størst vekst i prosent. Her økte medlemstallet med 46 prosent. Det var også stor medlemsvekst i Viken og på Vestlandet.

Medlemsdemokrati

OBOS har de siste årene satt i gang mange prosesser og tiltak for å bedre dialogen med medlemmene, styrke de demokratiske prosessene og gi enkeltmedlemmer bedre mulighet til å gjøre sin stemme hørt i OBOS’ demokratiske organer.

Etter forslag fra styret i OBOS vedtok generalforsamlingen i 2021 å opprette et uavhengig utvalg som skulle utrede medlemsdemokratiet i boligsamvirket. Utvalget som ble ledet av BI-professor Tore Bråthen, leverte sin utredning i februar 2022.

Demokratiutvalgets hovedkonklusjon var at OBOS tilfredsstiller kravene til å være en demokratisk medlemsorganisasjon. Basert på utvalgets anbefalinger ble det vedtatt flere konkrete vedtektsendringer i generalforsamlingen i juni 2022. Ett av vedtakene innebærer en styrking av representantskapets rolle, blant annet ved at antallet medlemmer utvides.

Medlemmers og nabolags muligheter til medvirkning i planprosessene i nye prosjekter er blitt styrket. Arbeidet med bedre og bredere kommunikasjonen med medlemmene er videreført, både gjennom regelmessige dialogmøter med medlemmene og med styrene i borettslagene. Særlig har informasjonen om medlemmenes rettigheter og deres muligheter til å delta i medlemsdemokratiet blitt forbedret. På generalforsamlingen i 2022 møtte 572 delegater.

Forretningsfører av boligselskaper

OBOS skiller seg fra andre boligbyggere ved å være til stede som forvalter av borettslagene og boligselskapene også etter at de er overtatt av medlemmene. OBOS er Norges største forvalter av boligselskaper, og forvaltet 269 560 boliger i 5 202 boligselskaper ved utgangen av 2022. I 2021 ble det forvaltet 261 687 boliger i 5 030 boligselskaper. OBOS forvalter også boligselskaper som ikke er bygget av OBOS. Det vektlegges særlig å utvikle gode digitale tjenester for både styrer og beboere.