OBOS' klimafotavtrykk i 2022

I dette kapittelet gjør vi rede for arbeidet med bærekraft og samfunnsansvar, strukturert rundt følgende hovedpunkter:

• Interessent- og vesentlighetsanalyse
• FNs bærekraftsmål
• Tilgjengelige boliger for medlemmene
• Bolig- og byutvikling
• Klima- og miljøfokus i utvikling, bygg og drift
• Forretningsetikk og leverandørkjede
• Inkludering, mangfold og likestilling
• Bærekraft i OBOS
• OBOS' klimafotavtrykk 

Det har tidligere vært gjort klimagassberegninger av deler av OBOS sin kontordrift (energibruk, avfall og reiser) gjennom Miljøfyrtårn. Nå ønsker OBOS å få bedre oversikt over både indirekte og direkte utslipp relatert til både kontordrift og produktene og tjenestene vi leverer. Dette vil gjøre oss bedre i stand til å finne de mest effektive tiltakene for å redusere klimagassutslippene forbundet med vår virksomhet.

«The Greenhouse Gas Protocol» (GHG-protokollen) beskriver en metode for beregning av klimagassutslipp fra virksomheter og organisasjoner. Metoden er anerkjent og brukes av en rekke store virksomheter. OBOS har utført beregninger iht. GHG-protokollen, hvor både direkte og indirekte utslipp er inkludert (scope 1, 2 og 3).

Selv om GHG-protokollen gir et omforent rammeverk for klimagassberegninger av virksomheter, vil ikke resultatene nødvendigvis kunne sammenlignes med andre virksomheters resultater. Det er i stor grad opp til virksomheten å velge omfang på hva som skal inkluderes i beregningen. Beregningen er derfor først og fremst et verktøy for internt arbeid med klimareduserende tiltak.

Omfang

OBOS har beregnet klimafotavtrykket fra virksomheten, dvs. både indirekte og dirkete utslipp fra alle prosesser virksomheten genererer oppstrøms i verdikjeden. GHG-protokollen deler opp utslippene i tre «scopes».

Scope 1: Direkte utslipp

Klimagassutslipp fra kilder som virksomheten eier eller kontrollerer, f.eks. utslipp fra forbrenning i kjeler/ovner, kjøretøy etc. eller utslipp forbundet med kjemiske prosesser.

Scope 2: Indirekte utslipp

Klimagassutslipp fra kjøpt/anskaffet elektrisitet, damp, varme eller kjøling.

Scope 3: Indirekte utslipp

Klimagassutslipp fra kilder som ikke er eid eller direkte kontrollert av virksomheten, men som er relatert til virksomhetens aktiviteter. Eksempler er utslipp fra utvinning og produksjon av materialer virksomheten kjøper, tjenester virksomheten kjøper, eller utslipp fra bruk av produkter eller tjenester virksomheten har solgt. Scope 3 deles videre opp i ulike utslippskategorier oppstrøms i verdikjeden (generert av det virksomheten kjøper inn) og nedstrøms i verdikjeden (generert av det virksomheten selger), se figur 1 under. Det som er markert mørkegrønt i figur 1, viser hvilke kategorier i scope 3 OBOS har inkludert i klimagassberegningen som presenteres i denne rapporten.

Figur 1: Scope 3 kategorier i GHG-protokollen. Kategorier som er markert mørkegrønne, viser hva som er inkludert i OBOS beregning for 2022.

Metode

Det er benyttet miljøutvidet kryssløpsanalyse (EE-IOA), hvor regnskapsdata kombineres med fysiske data på bl.a. forbruk av energi og drivstoff til å anslå et utslipp. Kryssløpsanalyse er en metode for å tallfeste hvordan ulike typer forbruk av varer og tjenester genererer økonomisk aktivitet i ulike deler av økonomien, inkludert oppstrøms ringvirkninger. Kryssløpsdataene kombineres deretter med utslippsstatistikk for ulike sektorer i økonomien, til å anslå et utslipp fra all aktivitet oppstrøms i verdikjeden.

Metoden gir en helhetlig oversikt over størrelsesordenen av utslipp en virksomhet bidrar til. For å få til en god oversikt over utslippene som genereres av en virksomhets aktiviteter, så må det i stor grad brukes utslippsstatistikk for ulike bransjer. Dette betyr at beregningene ikke tar hensyn til om en bedrift kjøper inn mer klimavennlige varer og tjenester enn gjennomsnittet i bransjen. Effekter av tiltak som går på mer klima- og miljøvennlige innkjøp, er derfor vanskelig å beregne med denne metoden. Dette er også en grunn til at resultatene ikke egner seg så godt til å sammenligne virksomheter i samme bransje, ettersom de vil ta utgangspunkt i den samme utslippsstatistikken.

Til beregningen er det tatt utgangspunkt i et regneark som ble utarbeidet av Asplan Viak til en klimagassberegning av virksomheten i 2019. Regnearket bygger på metode og data i Asplan Viaks verktøy Klimakost. Regnskapstall for 2019 er erstattet med tall for 2022. For 2022 er det benyttet en forbedret IOA database (FIGARO) og utslippsstatistikk, som bedre representerer kjøp og salg mellom Norge, Sverige og resten av verden. Dette gir høyere utslipp, ettersom det tidligere var gjort en forenkling hvor alle varer ble regnet som produsert i Europa, mens det nå tas høyde for at varer kan være produsert i f.eks Kina. Korrekt kjøp og salg mellom alle land i verden er fortsatt ikke mulig å få tall på, men de største og viktigste økonomiene er inkludert i den nye IOA FIGARO databasen. Basert på dette forandret også fordelingen mellom utslipp fra scope 1, 2 og 3 seg per organisatorisk enhet.

Metodikken er beskrevet nærmere i Asplan Viaks rapport «Klimaregnskap for OBOS 2019».

Data

OBOS konsernregnskap er grunnlag for beregningene. Konsernregnskapet føres på svært overordnet nivå, hvor ulike regnskapsposter fra de ulike datterselskapene er aggregert på konsernnivå. Dette gir lite detaljer om hvert datterselskap/organisatorisk enhet. Hver organisatorisk enhet fører sitt eget regnskap, men disse føres på ulike regnskapsstandarder (ulike land, ulik virksomhet). Dette kompliserer utslippsberegningene, gjør det vanskelig å summere opp utslipp totalt for konsernet og det er derfor valgt å gjøre beregningene basert på konsernregnskapet, selv om dette gir mindre detaljer. For datterselskap/organisatorisk enhet er utslipp fra konserninterne kjøp og salg inkludert i beregningen, men ikke på konsernnivå.

OBOS konsernregnskap føres på IFRS-standard. Dette betyr at løpende utgifter til f.eks. byggeprosjekter, først regnskapsføres det året byggeprosjektet ferdigstilles. Alle klimagassutslipp forbundet med et prosjekt blir derfor rapportert det året bygget står ferdig, selv om utslipp i praksis har funnet sted over flere år. Dette fører også til at rapporterte utslipp kan variere stort fra år til år, avhengig av hvor mange byggeprosjekt som står ferdig i rapporteringsåret.

OBOS har ikke fysiske data (dvs. liter drivstoff, kWh strøm o.l.) på energibruk, drivstoff, flyreiser etc. i alle datterselskaper/organisatoriske enheter. Det aggregerte nivået i konsernregnskapet (få kostnadsposter/detaljer) gjorde det også vanskelig å bytte ut utslipp beregnet basert på kostnader i regnskapet med mer korrekte utslipp basert på innrapportert energibruk, drivstoff etc. Beregnede totale utslipp er derfor kun basert på regnskapsdata og nasjonal utslippsstatistikk. For å kunne fordele utslippene i scope 1, 2 og 3 (slik GHG protokollen og andre rapporteringsstandarder krever), ble imidlertid fysiske data brukt.

Til å anslå utslippene i scope 1, er det benyttet fysiske data på energibruk, drivstoff osv. innrapportert gjennom bl.a. Miljøfyrtårn og Position Green. For de datterselskapene som ikke rapporterer på slike fysiske data, ble det gjort anslag basert på innrapporterte data fra andre datterselskaper med lignende aktivitet. Anslagene ble i hovedsak basert på energiforbruk og drivstofforbruk per ansatt og deretter ganget opp med antall ansatte i datterselskapet. Utslipp fra scope 2, ble beregnet basert på alle kostnader brukt på energi og oppvarming minus beregnede utslipp for scope 1. Utslipp fra scope 3 er alle resterende utslipp.

Utslippsfaktorene som er benyttet per regnskapspost, er beregnet av Asplan Viak basert på FIGARO databasen og nasjonal utslippsstatistikk.

Resultater

Totalt klimagassutslipp fra OBOS konsern er beregnet til 347 234 tonn CO2 ekvivalenter. Dette tilsvarer 0,7 % av innenlands klimagassutslipp i Norge (utslipp som finner sted på norsk jord). Fordelt på omsetningen i 2022 er dette 0,024 kg CO2-ekvivalenter per omsatt krone. Det aller meste av utslippene (98,6 %) er indirekte utslipp fra kjøp av varer og tjenester (scope 3 iht. GHG protokollen). 1,2 % er fra kjøpt strøm, fjernvarme/fjernkjøling (scope 2) og 0,2 % er direkte utslipp fra OBOS eiendommer eller kjøretøy (scope 1).

OBOS hovedvirksomhet er bygging av nye boliger og næringsbygg. Dette gjenspeiles i klimagassutslippene. Figur 2 viser at 82% av utslippene er relatert til byggeprosjekter. Resten av utslippene er knyttet til bl.a. oppvarming og drift av næringsbygg som leies ut samt lokaler OBOS leier, rådgivnings- og forvaltningstjenester, eiendomsmegling, OBOS-banken, stab- og støttefunksjoner og kommunikasjon- og markedsføring. Siden OBOS benyttet en forbedret IOA database (FIGARO) og utslippsstatistikk, førte dette til høyere utslipp enn rapportert tidligere år. Dermed er også tall for 2019 og 2021 oppdatert etter samme metode og Figur 3 viser sammenliknbar data.