Klima- og miljøfokus i utvikling, bygg og drift

I dette kapittelet gjør vi rede for arbeidet med bærekraft og samfunnsansvar, strukturert rundt følgende hovedpunkter:

• Interessent- og vesentlighetsanalyse
• FNs bærekraftsmål
• Tilgjengelige boliger for medlemmene
• Bolig- og byutvikling
• Klima- og miljøfokus i utvikling, bygg og drift
• Forretningsetikk og leverandørkjede
• Inkludering, mangfold og likestilling
• Bærekraft i OBOS
• OBOS' klimafotavtrykk 

Nye boliger og næringsbygg

OBOS utfører årlig en klimagassberegning av utslipp som følger av OBOS’ virksomhet. Beregningene viser at mellom 80 og 90 prosent av utslipp kommer fra nybyggproduksjonen. OBOS har derfor satt mål om årlig reduksjon av klimagassutslipp fra nye byggeprosjekter. Alle byggeprosjekter som ferdigstilles i 2026 skal ha en klimagassreduksjon på 45 prosent fra materialer og energibruk i drift. Med dette er OBOS på god vei til å nå forpliktelsene i Parisavtalen. Fra og med 2021 er det utarbeidet klimagassregnskap i alle nye boligblokk- og næringsprosjekter. I tillegg har OBOS siden 2019 hatt ambisjon om at alle nye prosjekter skal miljøsertifiseres. Boligblokker leveres iht. BREEAM-NOR. Småhusproduksjonen i Norge og Sverige jobber med implementering av Svanen.

Figur 2 viser gjennomsnittlig reduksjon av klimagasser per år i alle byggeprosjekter hvor det finnes klimagassberegninger og som ble ferdigstilt i 2021 og 2022 (grønne punkter), sammenlignet med OBOS’ mål for reduksjon (oransje linje) og referansenivået vi sammenligner oss mot (blå linje). Referansenivået (her vist som 100 prosent) er basert på referanseverdier i miljøsertifiseringssystemet BREEAM (BREEAM-NOR v 6.0), samt minimumskrav til energibruk i teknisk forskrift (TEK 17). Dette tilsvarer maksimalt tillatt energibehov for ulike bygningstyper og oppvarming med el-kjel.

I alle nye OBOS prosjekter jobbes det med energieffektivisering, økt grøntareal/biologisk mangfold og miljøvennlig materialvalg, og det vurderes om det kan utnyttes lokal fornybar energi. I den norske virksomheten er det satt konkrete mål innenfor disse områdene samt flere miljøtemaer. Det jobbes med å få dette på plass også i den svenske virksomheten.

Et tiltak for å få ned CO2-utslippene fra byggevirksomheten er satsing på mer fossilfrie og utslippsfrie byggeplasser. Siden 2020 har OBOS Nye Hjem, OBOS Fornebu og OBOS Eiendom innhentet tilbud og vurdert om nye prosjekter skal ha fossilfri byggeplass. Andel prosjekter med fossilfri byggeplass har økt de siste årene, se figur 3.

OBOS var med på å utvikle eiendomssektorens ti strakstiltak for boligutviklere i desember 2017, og var ett av de tre første selskapene som forpliktet seg til ordningen. Boligutvikling Storby har i 2022 også signert de 10 neste strakstiltakene for boligutviklere.

Miljømerking av bolig og næringsbygg

I 2019 besluttet OBOS at alle nye boligprosjekter utviklet av OBOS Nye Hjem og OBOS Fornebu fra og med 2019 skal være sertifisert i henhold til miljøsertifiseringsprogrammet BREEAM- NOR, som er basert på BREEAM, Europas ledende miljøsertifiseringsverktøy for bygg. Ambisjonen for disse boligprosjektene er BREEAM Very Good. OBOS Sverige har besluttet å tilby Svanemerkede hus. Byggesystemet i OBOS Sverige har nå grunnlisens for Svanemerket, og selskapet har ferdigstilt de første byggene med Svanemerket. OBOS Kärnhem og OBOS Block Watne er også i gang med å utvikle Svanemerkede boliger. OBOS Nya Hem AB har også besluttet å miljøsertifisere alle sine prosjekter med enten Svanen eller Miljøbygnad. Miljøsertifiseringen sikrer at OBOS kan dokumentere miljøkvalitetene i bygget og stille krav i de områdene der OBOS påvirker miljøet mest.

Miljøsertifiserte bygninger gir også mulighet for grønn finansiering med gunstigere betingelser. OBOS-banken tilbyr grønne boliglån til miljømerkede produkter. For privatkunder gis det grønne lån til boliger som er sertifisert i henhold til BREEAM Very Good, Svanen eller energimerke A/B. Også boligselskaper kan få grønne lån dersom de tilfredsstiller gitte kriterier. I 2022 utgjorde grønne lån i OBOS-banken 460 millioner kroner. Dette er en betydelig økning fra fjoråret hvor det grønne utlånsvolumet var på 167 millioner kroner. Når OBOS og andre boligutviklere bygger stadig mer energieffektive boliger, forventes også volumet å øke framover.

OBOS Eiendom reviderte i 2019 sin miljøstrategi og skal BREEAM-NOR-sertifisere alle sine nye bygg med ambisjon om BREEAM-NOR Excellent. I 2020 gjennomførte OBOS Eiendom sine første BREEAM In-Use-sertifiseringer av eksisterende bygg, og jobber årlig med å sertifisere nye bygg og å resertifisere eiendommer som allerede har et sertifikat.

OBOS har høye miljøambisjoner i sine byggeprosjekter. Siden et byggeprosjekt går over mange år og miljøambisjonen ikke har hatt tilbakevirkende kraft, vil det være en overgangsfase hvor det er et etterslep før alle prosjektene etterlever ambisjonen. Dette kan ses i figurene under som viser andel prosjekter med miljøsertifisering og klimagassregnskap i datterselskapene. I 2022 ble metoden for datainnsamling endret, noe som gjør at tallene fra 2022 i noen tilfeller er vanskeligere å sammenlikne med tidligere år.

OBOS Eiendom har en andel sertifiserte prosjekter på 93 prosent for 2022, grunnet et rehabiliteringsprosjekt som ikke blir sertifisert. I 2021 ble det rapportert 100 prosent miljøsertifisert prosjekter. I OBOS Nye Hjem og OBOS Fornebu har andelen redusert fra 63 til 61 prosent, se figur 4. Dette skyldes blant annet statistikken nå samles inn per byggetrinn istedenfor hvert prosjekt.

Figur 5 viser fordelingen av BREEAM-sertifiseringene. For OBOS Eiendom er det en del prosjekter som ikke oppfyller ambisjonen Excellent. Dette skyldes i hovedsak kombiprosjekter med boligbygging og rehabiliteringsprosjekter.

OBOS stiller krav om klimagassberegninger i alle nye byggeprosjekter. Fra 2021 til 2022 har andel prosjekter med klimagassberegning økt fra 25 prosent til 46 prosent i OBOS Nye Hjem og fra 18 prosent til 57 prosent i OBOS Eiendom. Se figur 6. For OBOS Block Watne gjøres det ikke klimagassberegninger på hvert enkelt småhus (enebolig, tomannsbolig, rekkehus, etc.). For denne delen av virksomheten skal det gjøres klimagassberegninger for fem indekshus, som skal representere mangfoldet av småhus OBOS Block Watne bygger. I 2022 er det gjort klimagassberegninger på to av disse indekshusene. Det representerer 2/5 av alle småhus. Samlet sett er det gjort klimagassberegninger for 34 prosent av bygningene i OBOS Block Watne. Det jobbes med en tilpasset metode for å beregne og måle klimagassutslipp for de svenske boligprosjektene i henhold til OBOS strategi. OBOS i Sverige er derfor ikke tatt med i statistikken for
2022.

Energieffektive boliger og næringsbygg

For OBOS er det viktig å redusere CO2-utslippene, og tilrettelegge for at kundene kan redusere sine utslipp. OBOS jobber derfor kontinuerlig for å sikre mer energieffektive bygg. Figur 7 og 8 viser fordelingen av energimerke i både planlagte og pågående byggeprosjekter. OBOS Eiendom har siden 2019 satt som mål om at alle nye næringsbygg de utvikler skal være Energimerke A. Boligutviklingen i både Norge og Sverige jobber for å forbedre energieffektiviteten, og de fleste nye boligblokker som planlegges nå, vil leveres med Energimerke B. Kriteriene til energimerke i Norge og Sverige er ulike og kan dermed ikke sammenliknes. Siden statistikken inneholder prosjekter som startet utvikling før disse målene ble satt, er det fortsatt en del prosjekter som har lavere energikarakter enn dette. Prosjekter i tidlig utviklingsfase har ikke alltid et kjent energimerke. Dermed rapporterer noen virksomheter en lavere andel prosjekter med kjent energimerke.

OBOS har ikke full oversikt over energiforbruk utenfor virksomheten (dvs. energiforbruket til de boligene (varene) vi selger), og det vil kreve mye arbeid for å få fremskaffet det. Det er derimot fokusert på å beregne et energiforbruk fra ferdigstilte boligprosjekter i OBOS Nye Hjem og OBOS Fornebu. Ut fra rapporterte energimerker på de ferdigstilte boligprosjektene i 2022 er det beregnet at byggene vil forbruke totalt 7 830 935 kWh årlig. Dette gir en gjennomsnittlig energieffektivitet på 108,4 kWh/oppvarmet BRA. Beregnet forbruk er basert på teoretisk beregning for energimerke og vil ikke gjenspeile reelt forbruk til de overleverte leilighetene.

Som en del av OBOS’ forpliktelse knyttet til eiendomssektorens 20 strakstiltak for å få en mer bærekraftig eiendomsbransje skal det vurderes om det er mulig å legge til rette for solceller i nye utviklingsprosjekter. Når OBOS utvikler nye boliger og næringsbygg, blir alltid valg av energiløsning vurdert. Avhengig av beliggenhet sees det på flere lokale og fornybare løsninger slik som solceller, solvarme, sjøvarmepumpe, geobrønn eller utnyttelse av varme fra nærliggende industri.

OBOS, sammen med Hafslund Ny Energi, etablerte i 2022 solcelleselskapet Solway. Selskapet skal levere solcelleanlegg til nye og eksisterende boligselskaper og næringsbygg.

OBOS har sammen med Fortum Oslo Varme et felles selskap, OF Energi AS, som skal eie og ha driftsansvar for varme- og energisentraler i Oslo-området. Anleggene vil normalt ligge i tilknytning til OBOS’ nye bolig- og næringsprosjekter, samtidig som nye miljøvennlige løsninger for eksisterende boligselskaper også er innenfor satsingsområdet. I dag har OF Energi en varmesentral i drift i forbindelse med et OBOS-prosjekt på Lambertseter. En ny sentral er under bygging på Brekketunet. Det blir løpende vurdert å sette i gang flere nye prosjekter.

Materialbruk og sirkularitet i OBOS prosjekter

Materialkvalitet og miljø vektlegges i valg av byggemetoder, produkter og løsninger. Ved å stille krav om BREEAMsertifisering og Svanemerket, dokumenteres miljøkvaliteten til produktene. I 2019 inngikk OBOS i Norge en avtale med Cobuilder Collaborate om et system som sikrer kontroll av alle produkter i selskapets byggeprosjekter. OBOS Block Watne bruker norsk byggvarebase (NOBB). I Sverige vurderes bruk av Ecoonline.

OBOS Sverige, OBOS Kärnhem og OBOS Block Watne bygger i hovedsak boliger i trematerialer som gjennom sin livssyklus har et lavt CO2-utslipp. Alt trevirke som benyttes skal være FSC- eller PEFC-sertifisert. I tillegg skal det sikres at det sertifiserte trevirket ikke er tropisk, fra fredet skog eller er truede arter. Andre materialer fra truede arter, skal heller ikke benyttes. Dette gjelder både for rene materialer, i sammensatte produkter og som midlertidige materialer på byggeplasser.

Sirkulærøkonomi og sirkulære prosesser er viktige områder for OBOS. Når OBOS utvikler nye boliger eller næringsbygg, skal det, dersom det finnes eksisterende bygg på tomten, gjennomføres en enkel mulighetsstudie av eksisterende bygninger for å vurdere om rehabilitering og ombygging er mulig. Fra 2022 er det også kommet krav om ombrukskartlegging i Norge gjennom teknisk forskrift. Dette kravet er også ventet å komme i Sverige.

OBOS vil framover etterspørre mer gjenbruk og ombruk i sine nye prosjekter. Samtidig legges det vekt på å velge robuste materialer og løsninger med lang levetid – noe som vil bidra til lavere klimagassutslipp i løpet av byggets levetid.

OBOS vil framover også vurdere om produktene som blir brukt i nye bygg, er egnet for ombruk og materialgjenvinning. Det skal også vektlegges å utvikle arealeffektive og fleksible løsninger som reduserer energi-, material- og arealbruk. For å bli bedre og øke kompetansen på området, jobbes det med forskning, utvikling og forbildeprosjekter, ikke minst gjennom klyngesamarbeidet i Construction City Cluster.

OBOS ble i 2021 partner i Sirkulær ressurssentral (SRAS) for å øke sin kompetanse knyttet til ombruk. Construction City på Ulven i Oslo skal bli den ledende destinasjonen for verdiskapende samhandling innenfor bygg-, anlegg- og eiendomsbransjen. OBOS er ett av selskapene som flytter sitt hovedkontor hit. Her er det en ambisjon om å benytte flere sirkulære løsninger og ombruk i forbindelse med byggingen, og bygget i seg selv blir BREEAM Excellent med energimerke A.

På Fornebu planlegger OBOS et FutureBuilt-prosjekt som ser på ombruk, materialgjenvinning og økt andel bruk av resirkulerte produkter for å bidra til å redusere klimautslippene i prosjektet med 50 prosent.

Transformasjon av eksisterende bygg gjennom ombygging framfor riving, vil være sentralt i flere prosjekter de kommende årene. Eksempler på prosjekter det nå jobbes med er Schibsted Trykk i Nydalen i Oslo hvor OBOS planlegger å gjøre om den gamle trykkerihallen til boliger og fellesløsninger, og OBOS’ nåværende hovedkontor som planlegges rehabilitert når OBOS flytter hovedkontoret til ConstructionCity på Ulven. OBOS jobber også med ombruk og gjenbruksprosjekter på Fornebu, Bergen og Trondheim og har ferdigstilt et utendørstorg med fokus på ombrukselementer på Vollebekk.

Avfall fra bolig- og næringsutvikling

Bygg og anlegg står for en stor andel av avfallet som produseres i verden. Avfall genereres både ved produksjon av nye byggevarer, i fabrikker, på byggeplassene og ved riving av bygg og anlegg. Avfall er sløsing av ressurser og må minimeres i størst mulig grad. Dersom avfallet ikke behandles riktig i alle ledd fra byggeplass til avfallshåndtering, så kan det også føre til forurensning. Boligutvikling Storby og OBOS Eiendom utvikler og bygger nye prosjekter hovedsakelig gjennom totalentrepriser, dvs. at det er et annet firma som er entreprenør og bygger bygget på oppdrag fra OBOS. I Boligutvikling Trehus er OBOS også selv entreprenør. I tillegg eier OBOS tre fabrikker som produserer moduler og elementer for boligbygging.

Uavhengig av om det er OBOS selv, eller andre som bygger på bestilling fra OBOS, så har samtlige prosjekter og fabrikker mål om at 80–90 prosent av avfallet kildesorteres. I tillegg jobber OBOS for å få ned avfallsmengden fra våre byggeprosjekter. Siden 2021 har OBOS Nye Hjem, OBOS Fornebu og OBOS Eiendom satt mål om at nye boligprosjekter skal ha maks 25 kg avfall per m2, og nye næringsbygg skal ha 18 kg avfall per m2. Fra 2022 har de samme selskapene satt mål om at bygg som vurderes revet, først skal gjennomføres en mulighetsstudie for å vurdere om bygget kan rehabiliteres, bygges om eller om deler av bygget kan ombrukes. All avfallshåndtering skal være i henhold til nasjonal lovgivning. Sikker håndtering av avfall på byggeplasser og fabrikker kontrolleres på vernerunder.

OBOS får avfallsstatistikk fra de avfallsleverandørene som benyttes i hvert enkelt prosjekt og fabrikk. Status på hovedmålsettinger, rapporteres fra prosjektene i kvartalsrapporter for bærekraft for virksomheten. Tallene sammenstilles årlig.

Når OBOS utvikler nye boliger og næringsbygg skal kjøkken utstyres med plass til kildesortering tilsvarende nasjonale og kommunale ordninger, men minimum for fire avfallsfraksjoner.

Transport og mobilitet

For å få ned CO2-utslippene over tid, og for å sikre at kundene kan leve mer miljøvennlig, tilrettelegges nye prosjekter for gående og syklende. Det skal være enkelt og trygt å komme seg til og fra bygget, og tilrettelagt for bruk og parkering av barnevogn og sykkel. I nye prosjekter legges det alltid til rette for elbillading, og det vurderes mobilitetsløsninger som bildeling og mikromobilitet. OBOS legger til rette for universell utforming i alle sine prosjekter.

Biologisk mangfold

OBOS tomtebank i Norge og Sverige har ulik beskaffenhet. Mange av de urbane tomtene er tidligere industritomter og har svært liten grad av bevaringsverdig natur. I tillegg har OBOS tomter utenfor bysentrum som i større grad kan inneholde økologisk verdi.

De siste par årene har OBOS begynt et arbeid med å kartlegge tomter som OBOS eier, for blant annet skog, myr, dyrket mark, verdifulle naturtyper og rødlistede arter. Arbeidet er tidkrevende og er ikke ferdig, men OBOS ønsker finne en enkel og overordnet metode for kartleggingen. En slik oversikt er nyttig for å kunne avdekke mulig risiko knyttet til framtidig utbygging og muligheten til å få grønn finansiering iht. EUs taksonomi, generell omdømmeproblematikk, og for å sikre at tomtene opparbeides og driftes på en forsvarlig måte.

OBOS’ kjernevirksomhet er å bygge boliger for sine medlemmer i Norge og Sverige. Når det bygges nye bygg vil det kreve naturinngrep, og OBOS har en vesentlig direkte påvirkning på biodiversitet i nye byggeprosjekter. OBOS vil kunne påvirke andel grøntareal og biologisk mangfold på tomten både negativt og positivt avhengig av tilstanden før et prosjekt påbegynnes. Nybyggprosjekter vil også kunne påvirke de lokale økosystemtjenestene negativt, tilføre fremmede arter eller forurense i form av lokale utslipp fra byggeplass. Selv om OBOS har fokus på å opparbeide gode grøntarealer i sine prosjekter, vil vår aktivitet gi perioder med mye gravearbeid som kan forstyrre det lokale økosystemet og ha potensial for forurensing fra byggeaktivitet. Gjennom å ha fokus på gode sikkerhetsrutiner for å hindre utslipp i byggefasen, og minimere inngrep i naturen, søker OBOS å redusere påvirkningen så mye det lar seg gjøre og å hindre at det oppstår irreversible skader.

Det er derfor viktig for OBOS å ivareta viktige naturkvaliteter i byggeprosjektene. Dette gjøres gjennom et målrettet arbeid med å forbedre oppfølgingen av miljø i byggeprosjekter. Gjennom egenutviklede interne rutiner, eventuelle krav fra planmyndigheter og BREEAM-sertifisering av nybygg (gjelder OBOS Nye Hjem, OBOS Fornebu og OBOS Eiendom), vurderer alle nye prosjekter om det er behov for å hensynta ivaretakelse og forbedring av den kartlagte økologiske verdien på tomten. I henhold til ny BREEAM-manual versjon 6.0 er økologisk kartlegging et minstekrav for prosjekter som skal oppnå sertifisering Very good eller bedre. Eksisterende vegetasjon skal vurderes beholdt, og ved funn av fremmede arter skal hensiktsmessige tiltak iverksettes. Dette innebærer også hensyn ved flytting av masser. Natur som skal bevares, som rødlistede arter, skal sikres gjennom byggeperioden. Ved nyplanting skal tomtens beskaffenhet og omkringliggende landskap være med i vurdering av plantevalget og deres økologiske kvaliteter. Det skal vurderes å etablere villvokste områder, blomstereng, insektshotell, fuglekasser, flaggermuskasser og lignende som sikrer biologisk mangfold. Tomten skal beplantes i størst mulig grad, og tak skal også vurderes benyttet. Alle prosjekter som har tilfelle av økosystemtjenester eller biologisk mangfold som må beskyttes anbefales å tilknytte seg sakkyndig personell. For øyeblikket har ikke OBOS den total oversikt over hvor det finnes rødlistede arter.

På eksisterende eiendommer OBOS eier kan det tilrettelegges for mer grønt areal der det er mulig. OBOS har startet arbeidet med å planlegge for en mulighetsstudie for å bedre det biologisk mangfold på eiendommer som OBOS eier. De samme forhold som for nybyggprosjekter vil da bli ivaretatt. OBOS har en indirekte påvirkning på biodiversitet gjennom kjøp av varer og tjenester knyttet til tilvirkning og drift av nye prosjekter og eksisterende eiendommer. OBOS har foreløpig ingen oversikt over, eller plan for kartlegging av sin indirekte påvirkning på biologisk mangfold.

OBOS deltar også i samarbeidsprosjekter i bransjen for å øke sin kunnskap og forbedre sitt arbeid knyttet til økologi og biodiversitet, blant annet gjennom Skift samarbeidet og i et initiativ fra SABIMA og PwC om Naturrisiko.

Kulturminnevern

Når OBOS erverver nye eiendommer blir muligheten for funn av kulturminner på tomtene vurdert. Siden 2021 har OBOS hatt rutiner for å sikre at kulturminner blir håndtert i nye prosjekter og ved kjøp av eiendom. OBOS har inkludert kulturminner i sin overordnede klima- og miljørisikomatrise.

I 2021 ble det avdekket en underjordisk betongbunker fra andre verdenskrig på Nansenløkka på Fornebu, hvor OBOS er i gang å bygge et nytt boligprosjekt. Etter en omfattende kartlegging har det i 2022 blitt gjennomført en utgraving, og deler av bunkeren er bevart. Dette arbeidet har blitt gjennomført i samarbeid med Bærum kommune og i tråd med godkjente bevaringshensyn.

Miljøarbeid i eksisterende boligselskap

80 prosent av byggene som vil stå her i 2050, er allerede bygget. Et viktig område innen klima og miljø er å ta tak i utfordringer knyttet til den eldre bygningsmassen. Derfor har OBOS i Norge et strategisk mål om å bidra til et klimaløft i eksisterende boligmasse. Målet er å heve miljøkompetansen til beboere i eksisterende boligselskaper, og å utvikle og tilby nye løsninger for å redusere miljøfotavtrykket i forvaltede boligselskaper.

I 2020 startet OBOS utviklingen av en vedlikehold- og bærekraftsmodul for boligselskapene som OBOS forvalter. Bærekraftsdelen ble ferdig utviklet i 2022 og tilgjengeliggjort for boligselskapene via den digitale portalen Styrerommet ved årsskiftet 2022/2023. Modulen gir boligselskapene mulighet til å kartlegge hvor bærekraftige de er i dag, og få veiledning, tips og råd til hvordan de kan bli mer bærekraftige. Målet er å bidra til at boligselskapene er bedre rustet for en fremtid med varmere og våtere klima, samt endringer i pris og tilgang på energi.

OBOS etablert i 2022 selskapet Solway, sammen med Hafslund Ny Energi. Solway skal levere solcelleanlegg til nye og eksisterende boligselskaper og næringsbygg. OBOS har også en kraftavtale med Entelios. Gjenvinningskraft fra industrien utgjorde 84,55 prosent av innkjøpt strøm gjennom denne avtalen i 2022.

I tillegg tilbyr OBOS Prosjekt rådgivning knyttet til teknisk energi og miljørådgivning slik som ENØK-tiltak, energikartlegginger, energimerking og tilpassing til klimaendringer.

Generalforsamlingen i OBOS vedtok i 2021 at OBOS over en periode på fem år skal gi et samlet tilskudd på 250 millioner kroner til arbeid med bomiljø, klima og miljøtiltak i OBOS-tilknyttede borettslag. I løpet av 2022 har OBOS overført 100 millioner kroner av det vedtatte beløpet til de tilknyttede borettslagenes miljøbankkonto. Dette vil bidra til at både nåværende og framtidige medlemmer kan dra nytte av tiltakene og ta bærekraftsansvar.

Miljøledelse i virksomhetsdriften

Miljøledelse handler om at virksomheten har miljømål og systemer for å følge opp målene. Både medlemmer, ansatte, investorer og partnere er opptatt av at OBOS gjør tiltak innenfor miljø- og bærekraft.

I strategien for 2021–2026 er det et prioritert mål at OBOS skal jobbe for et mer bærekraftig samfunn, med følgende delmål:

• Et mer inkluderende boligmarked gjennom sosiale
  boligkjøpsmodeller.
•  Å være en kompetent by- og stedsutvikler med livet
  mellom husene i fokus.
• Mer klimanøytrale nye boliger og næringsbygg. OBOS
  har derfor ambisjon om å redusere CO2-utslippene fra
  nybygg med 45 prosent innen 2026.
•  Bidra til et klimaløft for eksisterende boligselskaper.

OBOS har en sentral miljøavdeling som ledes av miljødirektør. Miljødirektøren rapporterer til konserndirektør for næring, men har et konsernovergripende ansvar for å følge opp målene som er satt innenfor miljøområdet. Konsernets datterselskaper har ikke egne ansatte miljøfagpersoner. Det er virksomhetslederne i de enkelte selskapene som er ansvarlig for å gjennomføre og iverksette bærekraftsarbeidet i respektive virksomheter, med faglig støtte fra den sentrale miljøavdelingen eller i samarbeid med innleide konsulenter. Datterselskapene har utpekte personer med ansvar for å rapportere på respektive virksomhets miljømål til miljødirektør i henhold til interne rapporteringsprosedyrer.

Fremdrift og måloppnåelse innen miljøområdet rapporteres kvartalsvis til konsernledelsen i egen rapport og minimum årlig til styret i OBOS BBL. Miljø er også tema i jevnlige møter i styrets risiko- og revisjonsutvalg og i representantskapets kontrollkomite. Ansvar for bærekraftsarbeidet følger ellers de ordinære ansvarslinjer i konsernet.

Miljøsertifisert virksomhet

Det er viktig for OBOS å være miljøsertifisert. Gjennom kontordriften påvirker OBOS miljøet blant annet gjennom innkjøp, energibruk, reisevirksomhet og avfall. Sertifisering er et pålitelig tredjepartsgodkjent bevis for at OBOS jobber systematisk med kontinuerlige forbedringer innenfor ytre miljø, klima og arbeidsmiljø.

Hovedkontoret og 11 regionskontorer i Norge er i dag Miljøfyrtårnsertifisert. OBOS Sverige er ISO-sertifisert (ytre miljø ISO 14001 og kvalitet ISO 9001). Dermed har store deler av konsernet et sertifikat som viser at OBOS arbeider systematisk med miljøtiltak i hverdagen, og oppfyller krav til mer miljøvennlig drift og et godt arbeidsmiljø. For 2022 var ambisjon for OBOS’ kontordrift en årlig klimagassreduksjon på 7,5 prosent, og det jobbes med å se hvordan dette kan konkretiseres i videre arbeid.

Med bakgrunn i konsernets miljøambisjoner og krav i Miljøfyrtårn, har bolig- og næringsutviklingen i OBOS rutiner som sikrer at det settes miljøambisjoner og spesifiseres miljøkrav i alle byggeprosjekter. OBOS har også krav til investeringer og retningslinjer for eierstyring i de selskapene det investeres i. Dette innebærer at OBOS ESG-vurderer alle investeringer og følger opp ESG i eierstyringen.

Klimarisiko

OBOS’ kjernevirksomhet er å bygge boliger til sine medlemmer. Når det bygges nye bygg medfører dette inngrep i naturen som kan påvirke fysiske klimarisikoer. OBOS har en vesentlig påvirkning på fysisk klimarisiko når det bygger nye prosjekter, men også på eiendommer OBOS eier. Gjennom etablering av bygg i nye områder kan det gi økt fare for flom, ras og oversvømmelser. Samtidig gir nye prosjekter og forbedringer på eksisterende eiendommer mulighet til å utbedre områder så de er bedre rustet mot eksisterende og fremtidige klimaendringer som økt tørke, mer vind, mer styrtregn osv. Det er viktig for OBOS å redusere risiko og kostnader knyttet til klimaendringer. Fra 2021 har derfor alle selskaper i OBOS-konsernet gjennomført egne overordnede risikovurderinger for klima og miljø, og det rapporteres i henhold til anbefalingene i TCFD-rammeverket (se vedlegg i denne rapporten). Analysen tar utgangspunkt i hvordan virksomheten påvirkes av klima- og miljørisiko, og vurderer både oppside- og nedsiderisiko.

Vurderingen omfatter både fysiske klimarisikoer som ras og erosjon, økt nedbør, flom, vind og tørke og overgangsrisikoer som regulatoriske endringer, endringer i markedet og teknologi. Den gjøres i tråd med føre-var-prinsippet, som innebærer at virksomheten også må forberede seg på de
høyere alternativene for klimaframskrivninger. Klima- og miljørisikovurderingene følger de samme prinsipper og metoder som annen risikovurdering i OBOS, og innarbeides i den overordnede risikovurderingen for konsernet. Det vurderes både sannsynlighet og konsekvens, der konsekvensen kan være enten finansiell, knyttet til etterlevelse eller HMS. For de risikoelementene som har en finansiell konsekvens, anslås et intervall basert på finansielle grenseverdier i selskapene. Vurderingen for 2022 gir et intervall på 8–162 millioner kroner for den norske virksomheten. Mesteparten av dette er knyttet til boligutvikling samt utvikling og drift av næringseiendom. Det er identifisert særskilt finansiell risiko knyttet til nye reguleringer og krav innen klima og miljø, samt konsekvenser som følge av funn av kulturminner på tomtene. Individuelle tiltak for å redusere klima- og miljørisiko tas i prosjektene, og kostnadene varierer avhengig av prosjektets størrelse og risiko. Prosjektene benytter seg av bistand fra eksterne rådgivere ved behov.

Flom, grunnforhold og rasfare vurderes alltid når OBOS investerer i tomter, og går i gang med å utvikle nye prosjekter. I tillegg vurderes parametere som plassering av bygg og valg av materialer og løsninger når det utvikles nye prosjekter. Materialene og løsningene som velges, må være robuste og tåle mer ekstreme værforhold. Det er også viktig for OBOS å vurdere løsninger for å håndtere overvann som avrenning og drenering som følge av mer nedbør. OBOS ivaretar og reduserer sin fysiske klimarisiko gjennom krav og retningslinjer i sine styrende dokumenter. I 2022 har det blitt utarbeidet en mal for klimarisikovurdering som skal brukes i nye prosjekter. Malen er utarbeidet for å ivareta krav i EUs Taksonomi og BREEAM-NOR. I 2023 vil det arbeides videre med å få implementert nye rutiner som sikrer at klimarisikovurderinger blir gjort i alle nye prosjekter.

Klimarisiko handler også om å ta ansvar på de områdene der OBOS påvirker klima, og å være forberedt på eventuelle nye, strengere krav fra myndigheter og interessenter for å redusere klimapåvirkningen. For å redusere klimarisiko og miljøpåvirkning, har OBOS strategiske mål knyttet til miljømerking og CO2-reduksjon i nye prosjekter.

Taksonomi

OBOS forbereder seg på nye rapporteringskrav innen klima og miljø, herunder EUs taksonomi. Fra 2021 har OBOS rapportert frivillig på hvor stor del av virksomheten som er omfattet av taksonomien (såkalte eligible activities). I 2021 vurderte OBOS at konsernet var omfattet av kravene. På bakgrunn av økt kompetanse er det gjennomført en ny vurdering i 2022, som viser at enkelte deler av konsernet er utelatt. Store deler av stabsfunksjonene i BBL er utelatt, og det samme er eiendomsmegling og forvaltning. OBOSbanken er også tatt ut av konsernrapporteringen, da de selv rapporterer på taksonomien i henhold til krav for finansaktører. De delene av OBOS som er vurdert som 100 prosent omfattet av taksonomien, er divisjon Boligutvikling Storby, divisjon Boligutvikling Trehus, divisjon Næringseiendom og OBOS Prosjekt. I tillegg er Solon Eiendom inkludert som følge av OBOS’ 75 prosent eierandel. Omsetning tilknyttet denne delen av virksomheten utgjør 84 prosent av konsernets samlede omsetning.

Det er også igangsatt et arbeid med å vurdere hvor stor del av denne omsetningen som er i tråd med taksonomien, basert på regelverkets tekniske kriterier. Siden enkelte definisjoner som har betydning for kriteriene fortsatt ikke er endelig bestemt i Norge, er det gjort enkelte forutsetninger i den frivillige rapporteringen.

Det aktuelle miljømålet for OBOS sin virksomhet er å bidra til å redusere klimaendringene. For å betydelig bidra til dette målet må bolig- og næringsutviklingen i OBOS være 10 prosent bedre enn nZEB-kravet som kom 31. januar 2023 i Norge. Olje- og energidepartementet har utarbeidet en veiledning for den norske definisjonen på nZEB. Avhengig av bygningskategori så vil energimerke A samt til dels en god B tilfredsstille kravet. For den svenske virksomheten er nZEB-kravet Boverkets Byggregler (BBR) for primærenergitall gitt i tabell 9. Dette tilsvarer energideklarasjon A og B samt en god C. I tillegg må ikke byggeprosjektene gjøre vesentlig skade på øvrige miljømål. Det betyr blant annet at det skal ha vært gjennomført en klimarisikovurdering, og bygningen kan ikke være plassert på verdifulle naturtyper. I tillegg skal sosiale minstekrav til bl.a. arbeidsrettigheter og organisasjonsfrihet være ivaretatt.

For drift av næringseiendom gjelder krav til eksisterende bygninger. For bygg rammesøkt 1) etter 31.12.2020 er kravene like som for nybygg, mens for bygg som er rammesøkt før 31.12.2020 er kriteriet at bygget skal være blant topp 15 prosent mest energieffektive bygg nasjonalt. Det er ikke kommet en nasjonal definisjon på dette i Norge enda. Foreløpig er det antatt at dette tilsvarer forskrift TEK 10 eller bedre. Også her skal det være gjennomført en klimarisikovurdering, og sosiale minstekrav skal være ivaretatt.

For OBOS Prosjekt er det kategorien «Professional scientific and technical activites» som er relevant, og det er blant annet energirådgivning, energiberegninger og utarbeidelse av energiattester som er i tråd med kriteriene. Også her skal det være gjennomført en klimarisikovurdering, og sosiale minstekrav skal være ivaretatt.

Den foreløpige kartleggingen er gjort per underkonsern, og viser at mellom 0 og 32 prosent av omsetningen tilfredsstiller energikravet. Figuren viser kun underkonsern som har aktiviteter som er omfattet av taksonomien. Alle underkonsern har prosjekter som ivaretar energikravet, men siden OBOS rapporterer iht. IFRS vurderes kun prosjekter som ble ferdigstilt 2022. Det er imidlertid ingen av de kvalifiserende prosjektene eller aktiviteten som har gjennomført klimarisikovurdering, men dette arbeidet vil igangsettes i 2023. Det vil også arbeides videre med å svare ut andre DNSH-kriterier og sosiale minstekrav, inkludere OPEX og CAPEX i rapporteringen, samt aggregere resultatene til konsernnivå.

Grønne obligasjoner

Som ett av de første eiendomsselskapene i Norge etablerte OBOS Eiendom sitt grønne rammeverk og utstedte sin første grønne obligasjon i oktober 2017. Obligasjonen hadde en løpetid på fem år og ble tredjepartvurdert av Cicero med klassifiseringen Medium Green. Kontorbygget i prosjektet Portalen på Lillestrøm ble stilt som sikkerhet for lånet. Da bygget ble solgt i 2020 ble obligasjonen kjøpt tilbake. I 2019 etablerte OBOS BBL et grønt rammeverk for hele konsernet og deretter en trekkramme på 2 500 millioner kroner (Revolving Credit Facility) med bærekraftsmål; ett av de første lånene av den typen i Norge. I 2022 har OBOS igjen revidert sitt grønne rammeverk for konsernet og fått det tredjepartsvurdert av CICERO til lysegrønt.

Rammeverket ble publisert i november 2021, og OBOSbanken og OBOS Boligkreditt gjennomførte sine første grønne utstedelser. Gjennom utstedelsene ble det hentet inn 3,25 milliarder kroner, som skal benyttes til å finansiere energieffektive boliger, fornybare energitiltak og nullutslipps transport. En overordnet kartlegging av bankens utlånsportefølje viser at omtrent 18 prosent av utlånene er grønne i henhold til kriteriene i rammeverket.

Rammeverket ble publisert i november 2021, og OBOSbanken og OBOS Boligkreditt gjennomførte sine første grønne utstedelser. Gjennom utstedelsene ble det hentet inn 3,25 milliarder kroner, som skal benyttes til å finansiere energieffektive boliger, fornybare energitiltak og nullutslipps transport. En overordnet kartlegging av bankens utlånsportefølje viser at omtrent 18 prosent av utlånene er grønne i henhold til kriteriene i rammeverket.

Miljølovgivningen

Det er i 2022 ikke registrert noen avvik fra krav i miljølovgivningen.

Miljøkrav til leverandører av varer og tjenester

Å ivareta bærekraftige innkjøp er viktig for å oppfylle OBOS’ målsetting om å bidra til en positiv samfunnsutvikling, samt bidra til å påvirke standarden for forretningsetikk, arbeidsforhold og miljøkrav i bransjen. OBOS har utarbeidet en standard innkjøpsbetingelse for bærekraftige innkjøp, til bruk som vedlegg i kontrakter og avtaler.

OBOS jobber i store deler av verdikjeden (se kapittel om forretningsetikk og leverandørkjede for beskrivelse av OBOS’ leverandørkjede). OBOS’ miljøkrav til og oppfølging av leverandører og samarbeidspartner varierer derfor avhengig av hvilken del av virksomheten det dreier seg om.

For OBOS Nye Hjem, OBOS Fornebu, OBOS Nye Hem AB og OBOS Eiendom, som driver bolig- og næringsutvikling primært i totalentreprenørmarkedet, stilles det en rekke miljøkrav til entreprenør og prosjekterende gjennom et miljøprogram. I tillegg gjelder OBOS standard nnkjøpsbetingelser, som blant annet stiller krav innen HMS, sosiale forhold og ytre miljø.

Kärnhem, som bygger eneboliger og flermannsboliger primært i tre, og som også har en større andel direkte kjøp av materialer og produkter (til fabrikkene og egen entreprenørvirksomhet), stilles det miljøkrav direkte til de enkelte leverandører. Det gjennomføres også jevnlige revisjoner av leverandørene. I tillegg stilles det krav til rådgivere og entreprenører der det benyttes.

I forbindelse med åpenhetsloven, som trådte i kraft sommeren 2022, har OBOS gjort en ekstra innsats i å kartlegge sine leverandører. Åpenhetsloven skal fremme virksomheters respekt for menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. OBOS har valgt å inkludere ytre miljø i sin risikovurdering og fremtidige oppfølgingen av leverandørene i tillegg til de sosiale forholdene.

Klimafotavtrykket til OBOS virksomhet

OBOS har utført en klimagassberegning av utslipp som følger av OBOS’ virksomhet i 2022 (OBOS konsern inkludert datterselskaper som er mer enn 50 prosent eid av OBOS). Beregningen er utført i henhold til Greenhouse Gas Protocol (GHG-protokollen) og omfatter både direkte og indirekte utslipp fra scope 1, 2 og 3. Dette inkluderer utslipp fra energibruk, reiser, innkjøp av varer og tjenester, markedsføring og sponsede arrangementer, drift av fabrikker samt byggeprosjekter.

Metodisk er det benyttet miljøutvidet kryssløpsanalyse (EE-IOA) hvor regnskapsdata kombineres med data på bl.a. forbruk av energi og drivstoff, til å anslå et utslipp. Kryssløpsanalyse er en metode for å tallfeste hvordan ulike typer forbruk av varer og tjenester genererer økonomisk aktivitet i ulike deler av økonomien, inkludert ringvirkninger oppstrøms. Kryssløpsdataene kombineres deretter med utslippsstatistikk for ulike sektorer i konomien, for å anslå et utslipp fra all aktivitet ppstrøms i verdikjeden. For 2022 er det benyttet en forbedret IOA database (FIGARO) og utslippsstatistikk, som bedre representerer kjøp og salg mellom Norge, Sverige og resten av verden. Dette fører til at utslippene er høyere enn rapportert tidligere år. Tall for 2019 og 2021 er oppdatert etter samme metode og figur 12 representerer sammenlignbar data.

Metoden er egnet til å gi en helhetlig oversikt over hvor store utslipp en virksomhet bidrar til, men egner seg ikke til å sammenligne aktører i samme bransje. Beregningene tar ikke hensyn til om en bedrift kjøper inn mer klimavennlige varer og tjenester enn gjennomsnittet i bransjen. GHGprotokollen definerer heller ikke hvilke utslippskategorier i scope 3 (som omfatter kjøp av varer og tjenester) som skal inkluderes i en beregning. Omfang kan derfor variere mellom bedrifter som rapporterer iht. GHG-protokollen, og resultatene er derfor ikke sammenlignbare. Beregningen er likevel nyttig for å få oversikt over hvilke deler av virksomheten som bidrar til de største utslippene, slik at det kan settes inn tiltak der effekten er størst.

Figur 10, viser hvilke scope 3-kategorier definert i GHGprotokollen, som er inkludert i OBOS’ beregning. I 2022 har OBOS bidratt til et utslipp av klimagasser på 347 234 tonn CO2-ekvivalenter.

Figur 11 viser at utslippene i all hovedsak er relatert til OBOS byggevirksomhet, hele 82 prosent av totalt utslipp. Det er i dag vanskelig å få mer detaljert oversikt over utslippskildene fra byggeprosjektene gjennom regnskapsdata. OBOS stiller i stedet krav om limagassberegninger ved bruk av LCA-metodikk, i alle nye byggeprosjekter og vil på sikt få bedre oversikt over utslippskildene i byggeprosjektene (se figur 2).

98,6 prosent av utslippene er fra kjøp av varer og tjenester (scope 3: 341 487 tonn CO2-ekvivalenter), 1,2 prosent er fra kjøpt strøm, fjernvarme/fjernkjøling (scope 2: 4 997 tonn CO2-ekvivalenter) og 0,2 prosent er direkte utslipp fra OBOS-eiendommer eller kjøretøy (scope 1: 750 tonn CO2-ekvivalenter). Klimafotavtrykk per omsatte krone er gitt i Figur 12, for de årene OBOS har gjort beregninger.

Se rapporten «OBOS klimafotavtrykk 2022» for mer utfyllende informasjon om klimagassberegningen.

Summen av utslipp fra organisasjonene vist i figur 13 er ikke lik det totale utslippet for OBOS konsern. Dette skyldes at konserninterne kjøp og salg er inkludert for datterselskapene, samt at det ikke er gjort beregninger for mindre datterselskaper.

Energi og avfall

OBOS jobber for å redusere klimagassutslippene fra OBOS fabrikker, kontorvirksomheten, samt fra drift av bygg OBOS eier. OBOS måler energiforbruk og avfall på fabrikkene, kontorlokalene i Norge og i bygg OBOS drifter. OBOS har opprinnelsesgaranti på at fornybar strøm brukes i kontorarealer som OBOS-ansatte benytter, i fabrikker og fellesarealer i bygg OBOS eier og drifter.

Det er i hovedsak OBOS Eiendom som eier og drifter bygg i OBOS i Norge. Gjennom kjøp av tomter som skal utvikles til boliger, besitter OBOS også andre eiendommer av ulik standard hvorav noen leies ut frem til boligutvikling på tomten. Det er ulike driftere av disse eiendommene, og OBOS besitter ikke en samlet oversikt over forbruk på disse eiendommene. OBOS’ tre fabrikker i Sverige omtales i et kapittel under.

OBOS Eiendoms bygg blir ukentlig vurdert på energiforbruk, avfall og kildesorteringsgrad. Det er stadig endringer i antall og type bygg og hvilke virksomheter som leier lokaler i byggene. Dette vil påvirke dataene og sammenligningsgrunnlaget. Tallene fra 2020 og 2021 er påvirket av covid-19-situasjonen, med økt bruk av hjemmekontor og periodisk stengte lokaler.

Energibruk i bygg OBOS Eiendom eier

Energiforbruk vist i figur 15 er for eiendommer OBOS Eiendom eier som i hovedsak leies ut til andre selskap. Energiforbruket inkluderer strømforbruk og varme til oppvarming. Tallene er graddagskorrigerte. Grafen viser også spesifikt energiforbruk (vektet), hvor totalt forbruk divideres på oppvarmet bruksareal (BRA). OBOS Eiendom har ikke oversikt over energiforbruk hos alle leietakere, avhengig av målestruktur. Dermed er kun eiendommer som har over 70 kWh/m2 oppvarmet BRA inkludert det spesifikke energiforbruket.

2022 har vært et år preget av høye energipriser. I løpet av året har OBOS Eiendom jobbet for å redusere energiforbruket ytterligere fra sine eiendommer. Spesifikt energiforbruk er redusert fra 175 kWh per m2 oppvarmet BRA i 2021 til 163 kWh per m2 oppvarmet BRA i 2022.

Avfall fra bygg OBOS Eiendom drifter

Det generes avfall fra eiendommene OBOS Eiendom drifter. OBOS Eiendom følger opp avfallet og kildesorteringsgrad på de eiendommene hvor de har ansvar for avfallet. I løpet av 2022 ble det byttet renovatør og hvor antall bygg inkludert i statistikken er økt. De fleste eiendommene ble satt opp på nytt system i mars. Dermed er avfallsmengdene ganget opp for de manglende månedene.

Figur 16 viser totalt avfall og samt mengde sortert avfall fra OBOS Eiendom sine eiendommer. Totalt avfall i 2022 var på1 751 tonn på 41 av OBOS Eiendoms eiendommer, hvorav 1043 tonn var kildesortert. Det gir en kildesorteringsgrad på ca. 60 prosent. OBOS Eiendom jobber for å tilrettelegge for at leietakere kan kildesortering slik at avfallet kan få nytt liv.
I løpet av 2022 ble det hentet over 40 ulike avfallsfraksjoner fra eiendommene. Renovatør er videre ansvarlig for at det sorterte avfallet går til gjenbruk og materialgjenvinning hvis mulig, ellers energigjenvinning og ansvarlig deponi.

Solcelleanlegg næringsbygg

OBOS Eiendom har investert i solcelleanlegg på seks næringsbygg i Oslo. Målet er å produsere ca. 1 GWh årlig. OBOS har installert omtrentlig 7 500 m2 solceller på tak og 180 m2 på fasade. Solstrømmen benyttes i hovedsak på byggene.

Figur 17 viser solstrømproduksjon på OBOS Eiendom sine eiendommer.

Fabrikkene i Sverige

OBOS har tre fabrikker i Sverige. Disse produserer elementer og ferdige moduler til bygg. OBOS Sverige eier to fabrikker, og OBOS Kärnhem eier en fabrikk.

OBOS Sveriges fabrikker

Oversikten under viser energibruk på OBOS Sveriges to fabrikker, inkludert forbruk på OBOS Sveriges hovedkontor som er lokalisert samme sted som den ene fabrikken.Forbruket av energi er målt, faktisk forbruk for 2022.

OBOS Kärnhems fabrikk

Oversikten under viser energibruk på OBOS Kärnhems fabrikk. Forbruket er målt, faktisk forbruk for 2022.

Kontorvirksomhet

OBOS jobber med å få bedre oversikt over energiforbruk, avfall og reisevirksomhet fra alle OBOS-kontorer i både Sverige og Norge. Foreløpig har vi kun oversikt over Miljøfyrtårn-sertifiserte kontorer. 80 prosent av alle
OBOS-kontorer i Norge med mer enn fire ansatte er Miljøfyrtårnsertifisert. Dette inkluderer ikke OBOS Block Watne.

Figurene viser miljødata fra alle Miljøfyrtårn-sertifiserte OBOS-kontorer. De fleste kontorlokalene OBOS benytter er leide. Koronapandemien har gjort at flere av kontorene har vært lite brukt i 2020, 2021 og 2022, noe som har påvirket forbruket.

Bilbruk og reisevirksomhet

Det brukes i stor grad private biler til tjenestereiser i OBOS. OBOS har installert elbillading for ansatte i sine parkeringshus. OBOS har også el-sykler til utlån ved flere kontorlokaler. OBOS reiseinstruks beskriver at så langt det lar seg gjøre, skal det benyttes videokonferanse og kollektivtrafikk
for å begrense bruk av flyreiser. OBOS har som mål at alle nye utlånsbiler på Miljøfyrtårn-sertifiserte kontorer skal være elektriske.

Figur 23 viser antall kilometer kjørt med ansattes private biler på Miljøfyrtårn-sertifiserte kontorer til tjenestereiser (kilometergodtgjørelse).