Tilgjengelige boliger for medlemmer

Rapporten om Bærekraft og samfunnsansvar har også disse underkapitlene:

• Interessent- og vesentlighetsanalyse
• FNs bærekraftsmål
• Tilgjengelige boliger for medlemmer
• Bolig- og byutvikling
• Klima- og miljøfokus i utvikling, bygg og drift
• Forretningsetikk og leverandørkjede
• Inkludering, mangfold og likestilling

Ansvarlig eierskap

Samvirkemodellen sikrer at alt overskudd går tilbake til virksomheten og benyttes til å oppfylle formålet om å bygge boliger for medlemmene. Egenkapital eies ikke av andelseierne eller andre, men av OBOS, og deles ikke ut. Samvirkemodellen har vært avgjørende for OBOS’ suksess gjennom mer enn 90 år. Viktige prinsipper er idéen om frivillig og åpent medlemskap, demokratisk medlemskontroll, selvstendighet og uavhengighet. Et samvirkeforetak er ikke til salgs.

OBOS skal kontinuerlig arbeide for å tilpasse seg medlemmenes og kundenes behov og etterspørsel. Alt skal preges av våre verdier: skikkelig, kvalitetsbevisst, offensiv, lønnsom og engasjert. Gode økonomiske resultater er en forutsetning både for å være samfunnsnyttig, og for å kunne investere i nye tomter og boligprosjekter for medlemmene. Bare gjennom overskudd på den årlige driften kan OBOS skaffe nok egenkapital til virksomheten. OBOS er konkurranseutsatt på alle sine forretningsområder.

• I 2021 solgte OBOS-konsernet til sammen 3 899 boliger, som er sju prosent opp fra året før. Andelen til OBOS utgjorde 3 506 boliger. 54 prosent av salget var i Norge, 46 prosent i Sverige.
  
  
• OBOS-konsernet igangsatte 3 909 boliger i 2021, andelen til OBOS utgjorde 3 417 boliger.
  
  
• Ved utgangen av 2021 hadde konsernet til sammen 6 596 i produksjon. Andelen til OBOS var 5 691 boliger.
  
  
• Siden 2018 har OBOS lagt ut for salg rundt 1 500 boliger med de sosiale boligkjøpsmodellene OBOS Bostart og OBOS Deleie. Ved utgangen av 2021 var 872 av disse boligene solgt. Det har i 2021 vært til sammen 652 nye boliger til salgs i Norge og Sverige for OBOS-medlemmer med de nye ordningene. Satsingen på boligkjøpsmodeller vil bli trappet betydelig opp i 2022.

OBOS og medlemmene

OBOS jobber systematisk med å kunne tilby medlemmene enda flere attraktive medlemsfordeler. Boligtilbudet og forkjøpsretten til boliger oppført i Norge og Sverige er de viktigste fordelene OBOS-medlemmer har, og medlemmene oppgir dette som en av de viktigste grunnene til å bli medlem. OBOS har som mål å utvikle og bygge kvalitetsboliger av forskjellige typer, størrelser og prisklasser. Medlemmene har tilgang til over 91 000 boliger i et stort og variert bruktboligmarked, samt fortrinnsrett til nye boliger OBOS-konsernet bygger i Norge og Sverige.

Det skal lønne seg å være medlem også i de periodene i livet man ikke er på boligjakt. Medlemmene i Norge og Sverige kan benytte seg av rundt 90 ulike medlemsfordeler. Særlig populære er tilbudene innenfor bank, byggevarer, hjem og kultur.

Ved utgangen av 2021 hadde OBOS 531 033 medlemmer, en vekst på 5,6 prosent fra 2020. Veksten var størst i Oslo-området med over 10 000 nye medlemmer, mens Trøndelag hadde størst vekst i prosent. Her økte medlemstallet med 13 prosent. Medlemsveksten var også stor på Vestlandet. Medlemstallet i Norge var ved årets slutt 518 846 medlemmer. OBOS hadde 12 187 medlemmer i Sverige ved utgangen av 2021, mot 8 500 medlemmer i 2020.

Medlemsdemokrati

OBOS har i løpet av 2021 satt i gang mange prosesser for å bedre dialogen med medlemmene, styrke de demokratiske prosessene og gi enkeltmedlemmer bedre mulighet til å gjøre sin stemme hørt i OBOS’ demokratiske organer.

Våren 2021 fikk OBOS kritikk fra deler av medlemsmassen mot flere enkeltbeslutninger som OBOS hadde tatt, men også kritikk av manglende medlemsdemokrati og begrensede muligheter for påvirkning. Dette ga negativ medieomtale over en tremånedersperiode før sommeren 2021, og det ble rekorddeltakelse på generalforsamlingen i juni.

OBOS, som gjennom mange år har hatt et svært godt omdømme, fikk et omdømmefall i Ipsos’ årlige omdømmeundersøkelse. Flere merkevare- og omdømmeundersøkelser har gjennom høsten 2021 vist at omdømmet igjen er styrket. Dette skjer etter at OBOS har iverksatt en rekke tiltak.

Generalforsamlingen vedtok, etter forslag fra styret i OBOS, å opprette et uavhengig demokratiutvalg. Utvalget utredet hvordan OBOS kan bygge et robust medlemsdemokrati, samtidig som virksomheten har en god og forutsigbar styringsstruktur for en stor kommersiell virksomhet.

I løpet av året iverksatte virksomheten også flere tiltak, blant annet flere årlige digitale medlemsmøter. OBOS har også etablert en digital forslagskasse hvor medlemmene kan komme med synspunkter og forslag. Konsernsjefen har avholdt møter med borettslagstyreledere i de ulike regionene hvor OBOS er til stede.

Med bred støtte fra generalforsamlingen og representantskapet, har OBOS vedtatt en kraftfull satsing på de sosiale boligkjøpsmodellene OBOS Deleie og OBOS Bostart, som gir flere medlemmer mulighet til å komme seg inn i boligmarkedet.

De ulike boligprosjektene har også forbedret mulighetene og rutinene for hvordan naboer og interessenter til kommende boligprosjekter kan gjøre sine synspunkter hørt gjennom ulike former for medvirkning. OBOS ønsker å legge bedre til rette for innspill til reguleringsplanforslag på et tidlig stadium. I 2021 ble det også etablert et representativt medlemspanel hvor deltakerne skal komme med innspill og synspunkter på tjeneste- og produktutviklingen i OBOS.

Gjennom høsten er det lagt ned et betydelig arbeid med å forenkle, forbedre og tilgjengeliggjøre informasjon om medlemsdemokratiet, medvirkning og annen relevant informasjon om OBOS’ virksomhet.

Satsing i Sverige

OBOS har siden 2014 hatt stor byggevirksomhet i Sverige. For å koble virksomheten sammen med vårt medlemsformål, besluttet styret i 2019 å åpne for medlemskap i OBOS i Sverige. Ved utgangen av 2021 hadde OBOS over 12 000 medlemmer i Sverige, og medlemstallet forventes å øke i takt med den strategiske vekstambisjonen i Sverige fram mot 2026. Det er gjort flere store tomtekjøp både i Stockholm og øvrige deler av Sverige for å kunne realisere strategien. OBOS Deleie er lansert i Sverige, og de første boligene med alternative boligkjøpsmodeller er solgt.

Forretningsfører av boligselskaper

OBOS skiller seg fra andre boligbyggere ved å være til stede som forvalter av borettslagene og boligselskapene også etter at de er overtatt av medlemmene. OBOS er landets største forvalter av boligselskaper, og forvaltet 261 687 boliger i 5 030 boligselskaper ved utgangen av 2021. I 2020 ble det forvaltet 245 517 boliger. Det vektlegges særlig å utvikle gode digitale tjenester for både styrer og beboere.

Satsing på sosiale boligkjøpsmodeller

I 2021 har OBOS skalert opp satsingen på de sosiale boligkjøpsmodellene OBOS Bostart og OBOS Deleie for at enda flere skal få mulighet til å eie egen bolig. Kombinasjonen av høye boligpriser og høye egenkapitalkrav, gjør at det for mange er vanskelig å kjøpe egen bolig, selv om de har fast jobb med vanlig inntekt.

Med Bostart kjøper du bolig rundt ti prosent rimeligere enn markedspris, mot at OBOS har forkjøpsrett på boligen den dagen du vil selge. Med Deleie eier du en bolig sammen med OBOS, hvor du kjøper minimum 50 prosent og leier resten av OBOS. Man kan gradvis kjøpe seg opp og til slutt eie hele boligen.

I 2021 ble OBOS Deläga også lansert i Sverige, med boliger til salgs i nye prosjekter i Stockholm, Malmö og Göteborg.

Til sammen har OBOS-medlemmer i 2021 kunnet kjøpe 652 nye boliger med Bostart og Deleie. OBOS tilbyr de sosiale boligløsningene i alle nye borettslagsprosjekter i Oslo-området og i byer som Bergen, Trondheim, Stavanger, Ålesund, Tønsberg, Hamar og Fredrikstad.

I 2021 var det en økende andel som kjøper bolig med Deleie, og ved årsslutt var det nærmere 200 medlemmer som hadde kjøpt med OBOS Deleie i 2021. Den mest benyttede eierandelen ved kjøp av Deleie er 50 prosent av boligen.

Planen er å trappe opp satsingen på Bostart og Deleie kraftig i 2022.

Oslobolig

I desember 2021 inngikk Oslo kommune en samarbeidsavtale med OBOS, Bane NOR Eiendom og NREP om å etablere Oslobolig. Samarbeidet har som mål å hjelpe flere inn på boligmarkedet i Oslo. Boligene skal etter behovsprøving tilbys førstegangskjøpere og andre som i dag faller utenfor det vanlige boligmarkedet. Ordningen skal rettes mot boligkjøpere med vanlig inntekt, men som likevel ikke har mulighet til å kjøpe bolig på ordinære vilkår. Ambisjonen til Oslobolig er å selge 1 000 boliger i løpet av fem til syv år basert på den boligsosiale modellen OBOS Deleie. OBOS-medlemmene skal ha forkjøpsrett til en fjerdedel av boligene Oslobolig tilbyr – tilsvarende OBOS’ eierandel i selskapet.