OBOS' klimafotavtrykk

OBOS ønsker å få oversikt over klimagassutslippene vi bidrar til, slik at vi kan sette mål for utslippsreduksjon, måle utviklingen og sette inn tiltak.

Last ned OBOS' klimafotavtrykk i PDF

Rapporten om Bærekraft og samfunnsansvar har også disse underkapitlene:

Det har tidligere vært gjort klimagassberegninger av deler av OBOS sin kontordrift (energibruk, avfall og reiser) gjennom Miljøfyrtårn. Nå ønsker OBOS å få bedre oversikt over både indirekte og direkte utslipp relatert til både kontordrift og produktene og tjenestene vi leverer. Dette vil gjøre oss bedre i stand til å finne de mest effektive tiltakene for å redusere klimagassutslippene forbundet med vår virksomhet.

«The Greenhouse Gas Protocol» (GHG-protokollen) beskriver en metode for beregning av klimagassutslipp fra virksomheter og organisasjoner. Metoden er anerkjent og brukes av en rekke store virksomheter. OBOS har utført beregninger iht. GHG-protokollen, hvor både direkte og indirekte utslipp er inkludert (scope 1, 2 og 3).

Selv om GHG-protokollen gir et omforent rammeverk for klimagassberegninger av virksomheter, vil ikke resultatene nødvendigvis kunne sammenlignes med andre virksomheters resultater. Det er i stor grad opp til virksomheten å velge omfang på hva som skal inkluderes i beregningen. Beregningen er derfor først og fremst et verktøy for internt arbeid med klimareduserende tiltak.

Omfang

OBOS har beregnet klimafotavtrykket fra virksomheten, dvs. både indirekte og dirkete utslipp fra alle prosesser virksomheten genererer oppstrøms i verdikjeden. GHG-protokollen deler opp utslippene i tre «scopes».

Scope 1: Direkte utslipp

Klimagassutslipp fra kilder som virksomheten eier eller kontrollerer, f.eks. utslipp fra forbrenning i kjeler/ovner, kjørtetøy etc. eller utslipp forbundet med kjemiske prosesser.

Scope 2: Indirekte utslipp

Klimagassutslipp fra kjøpt/anskaffet elektrisitet, damp, varme eller kjøling.

Scope 3: Indirekte utslipp

Klimagassutslipp fra kilder som ikke er eid eller direkte kontrollert av virksomheten, men som er relatert til virksomhetens aktiviteter. Eksempler er utslipp fra utvinning og produksjon av materialer virksomheten kjøper, tjenester virksomheten kjøper, eller utslipp fra bruk av produkter eller tjenester virksomheten har solgt. Scope 3 deles videre opp i ulike utslippskategorier oppstrøms i verdikjeden (generert av det virksomheten kjøper inn) og nedstrøms i verdikjeden (generert av det virksomheten selger).

Metode

Det er benyttet miljøutvidet kryssløpsanalyse (EE-IOA), hvor regnskapsdata kombineres med fysiske data på bl.a. forbruk av energi og drivstoff til å anslå et utslipp. Kryssløpsanalyse er en metode for å tallfeste hvordan ulike typer forbruk av varer og tjenester genererer økonomisk aktivitet i ulike deler av økonomien, inkludert oppstrøms ringvirkninger. Kryssløpsdataene kombineres deretter med utslippsstatistikk for ulike sektorer i økonomien, til å anslå et utslipp fra all aktivitet oppstrøms i verdikjeden.

Metoden gir en helhetlig oversikt over størrelsesordenen av utslipp en virksomhet bidrar til. For å få til en så god oversikt over utslippene som genereres av en virksomhets aktiviteter, så må det i stor grad brukes utslippsstatestikk for ulike bransjer. Dette betyr at beregningene ikke tar hensyn til om en bedrift kjøper inn mer klimavennlige varer og tjenester enn gjennomsnittet i bransjen. Effekter av tiltak som går på mer klima- og miljøvennlige innkjøp, er derfor vanskelig å beregne med denne metoden. Dette er også en grunn til at resultatene ikke egner seg så godt til å sammenligne virksomheter i samme bransje, ettersom de vil ta utgangspunkt i den samme utslippsstatestikken.

Til beregningen er det tatt utgangspunkt i et regneark som ble utarbeidet av Asplan Viak til en klimagassberegning av virksomheten i 2019. Regnearket bygger på metode og data i Asplan Viaks verktøy Klimakost. Regnskapstall for 2019 er erstattet med tall for 2021 og utslippsfaktorer er oppdatert til 2021. Fordelingen av utslipp per datterselskap/organisatorisk enhet ble forbedret i resultatene for 2021, ved at utslipp fra konserninterne kjøp og salg ble justert for (inkludert på datterselskapsnivå, men ikke på konsernnivå). Basert på dette forandret også fordelingen mellom utslipp fra scope 1, 2 og 3 seg per organsiatorisk enhet.

Metodikken er beskrevet nærmere i Asplan Viaks rapport «Klimaregnskap for OBOS 2019».

Data

OBOS konsernregnskap er grunnlag for beregningene. Konsernregnskapet føres på svært overordnet nivå, hvor ulike regnskapsposter fra de ulike datterselskapene er aggregert på konsernnivå. Dette gir lite detaljer om hvert datterselskap/organisatorisk enhet. Hver organisatorisk enhet fører sitt eget regnskap, men disse føres på ulike regnskapsstandarder (ulike land, ulik virksomhet). Dette kompliserte utslippsberegningen, gjorde det vanskelig å summere opp utslipp totalt for konsernet og det ble derfor valgt å gjøre beregningene basert på konsernregnskapet, selv om dette ga mindre detaljer.

OBOS konsernregnskap føres på IFRS-standard. Dette betyr at løpende utgifter til f.eks. byggeprosjekter, først regnskapsføres det året byggeprosjektet ferdigstilles. Alle klimagassutslipp forbundet med et prosjekt blir derfor rapportert det året bygget står ferdig, selv om utslipp i praksis har funnet sted over flere år. Dette fører også til at rapporterte utslipp kan variere stort fra år til år, avhengig av hvor mange byggeprosjekt som står ferdig i rapporteringsåret.

Utslippsfaktorer er hentet fra nasjonal utslippsstatistikk for ulike bransjer i Norge og Sverige, og linket opp mot regnskapskostnader i henholdsvis Norge og Sverige brukt i disse bransjene. Hvordan dette er gjort er beskrevet nærmere i Asplan Viaks rapport «Klimaregnskap for OBOS 2019».

OBOS har ikke fysiske data (dvs. liter drivstoff, kWh strøm, etc.) på energibruk, drivstoff, flyreiser etc. i alle datterselskaper/organisatoriske enheter. Det aggregerte nivået i konsernregnskapet (få kostnadsposter/detaljer) gjorde det også vanskelig å bytte ut utslipp beregnet basert på kostnader i regnskapet med mer korrekte utslipp basert på innrapportert energibruk, drivstoff etc. Beregnede totale utslipp er derfor kun basert på regnskapsdata og nasjonal utslippsstatistikk. For å kunne fordele utslippene i scope 1, 2 og 3 (slik GHG protokollen og andre rapporteringsstandarder krever), ble imidlertid fysiske data brukt.

Til å anslå utslippene i scope 1, er det benyttet fysiske data på energibruk, drivstoff osv. innrapportert gjennom bl.a. Miljøfyrtårn og Position Green. For de datterselskapene som ikke rapporterer på slike fysiske data, ble det gjort anslag basert på innrapporterte data fra andre datterselskaper med lignende aktivitet. Anslagene ble i hovedsak basert på energiforbruk og drivstofforbruk per ansatt og deretter ganget opp med antall ansatte i datterselskapet. Utslipp fra scope 2, ble beregnet basert på alle kostnader brukt på energi og oppvarming minus beregnede utslipp for scope 1. Utslipp fra scope 3 er alle resterende utslipp.

Resultater

Totalt klimagassutslipp fra OBOS konsern er beregnet til 170 394 tonn CO2 ekvivalenter. Fordelt på omsetningen i 2021 er dette 0,01218 kg CO2 ekvivalenter per omsatt krone. Det aller meste av utslippene (98%) er indirekte utslipp fra kjøp av varer og tjenester (scope 3 iht. GHG protokollen). 1,3% er fra kjøpt strøm, fjernvarme/fjernkjøling (scope 2) og 0,5% er direkte utslipp fra OBOS eiendommer eller kjøretøy (scope 1).

OBOS hovedvirksomhet er bygging av nye boliger og næringsbygg. Dette gjenspeiles i klimagassutslippene. Figur 2 viser at nesten 85% av utslippene er relatert til byggeprosjekter. Resten av utslippene er knyttet til bl.a. forvaltning av boligselskaper, rådgivningstjenester, eiendomsmegling, OBOS-banken, stab- og støttefunksjoner og kommunikasjon- og markedsføring.

Det er i dag vanskelig å få mer detaljert oversikt over utslippene fra byggeprosjektene. OBOS stiller nå krav om klimagassberegninger i alle nye byggeprosjekter og vil på sikt få bedre oversikt over utslippskildene i byggeprosjektene. For utslipp fra resterende drift av virksomheten er det bedre oversikt over utslippskildene. Figur 3, viser fordelingen av utslipp på bidragsyter, når utslipp fra byggeaktivitet ikke tas med. Utslipp fra egne/leasede biler har et lite utslipp, men dette er under 1% og vises derfor som 0 i figuren. Figur 4 viser klimagassutslippet fordelt på datterselskaper/organisatorisk enhet i konsernet. Det største utslippet kommer fra OBOS Sverige, etterfulgt av OBOS Nye hjem og OBOS Block Watne.

Usikkerhet

Resultatene er forbundet med stor usikkerhet, ettersom de bygger på gjennomsnittlige data for bransjen. De tiltakene OBOS har innført for å redusere utslipp blir derfor ikke representert i resultatene. Utslippenes størrelsesorden samt fordeling mellom utslippskilder og organisatoriske enheter er likevel trolig riktig.

Konklusjon

Det er nyttig for OBOS å få en oversikt over hvor de største utslippskildene i konsernet ligger. På denne måten kan OBOS sette inn tiltak der effekten er størst. Resultatene må likevel brukes med forsiktighet, ettersom de i hovedsak bygger på gjennomsnittsdata for bransjen. De er derfor ikke egnet til å vurdere OBOS sin prestasjon når det gjelder arbeid med å redusere klimagassutslipp. De største utslippene fra OBOS virksomhet er forbundet med byggeprosjekter. OBOS har mål om en gradvis reduksjon av utslipp fra byggeprosjekter til 45% for byggeprosjekter som starter utvikling i 2026. OBOS krever i dag at det settes mål for klimagassreduksjon samt gjøres livsløpsbaserte klimagassberegninger i alle byggeprosjekter. Resultatene fra disse beregningene er egnet til å vurdere hvor godt OBOS jobber med å redusere klimagassutslipp og vil gi et riktigere bilde av de faktiske utslippene fra OBOS byggeprosjekter.

Beregnede utslipp basert på metoden benyttet i denne rapporten, vil gi store svingninger i klimagassutslipp fra år til år. Grunnen til dette er at alle klimagassutslipp forbundet med et byggeprosjekt blir rapportert det året bygget står ferdig, selv om utslipp i praksis har funnet sted over flere år (som følge av regnskapsstandarden IFRS). Dette fører til at rapporterte utslipp kan variere stort fra år til år, avhengig av hvor mange byggeprosjekt som står ferdig i rapporteringsåret. OBOS rapporterer derfor også et klimagassutslipp per omsatt krone, noe som vil gi et riktigere bilde av klimaintensiteten uavhengig av om OBOS årlige aktivitet varierer.

Beregningene viser at nesten alle utslipp kommer fra kjøp av varer og tjenester. OBOS hovedfokus bør derfor være å stille klimakrav ved innkjøp. Dette vil være spesielt viktig i byggeprosjekter. OBOS er allerede i gang med å gjøre dette og vil ha økt fokus på dette i tiden fremover. OBOS vil jobbe for å ivareta klima i alle ledd av et byggeprosjekt, fra tidlig planlegging til bygging og drift.

Rapportering etter «Global Reporting Initiativ»

Last ned OBOS' klimafotavtrykk i PDF for oversikt over GRI-index.