Klima- og miljøfokus i utvikling, bygg og drift

OBOS jobber primært med å utvikle, bygge og forvalte boligselskaper og næringsbygg. For OBOS’ interessenter, og spesielt kunder og medlemmer, er det viktig at OBOS leverer bærekraftige produkter.

Rapporten om Bærekraft og samfunnsansvar har også disse underkapitlene:

Nye boliger og næringsbygg

OBOS har som strategisk mål å redusere CO2-utslippene fra nye prosjekter. Innen utgangen av 2026 er målet at nye prosjekter som er i utvikling, har en CO2-reduksjon på 45 prosent fra materialer, energi og transport. Fra og med 2021 utarbeides det klimagassregnskap i alle nye prosjekter. I tillegg har OBOS siden 2019 stilt krav om at alle nye prosjekter skal miljøsertifiseres.

Figurene under viser andelen prosjekter med miljøsertifisering og klimagassregnskap i datterselskapene. Vi ser en positiv utvikling sammenlignet med 2020, hvor både andel sertifiserte prosjekter og prosjekter som har utarbeidet klimagassregnskap er økende. Siden kravene ikke har tilbakevirkende kraft, vil det i en overgangsfase være et etterslep før statistikken viser 100 prosent.

Et tiltak for å få ned CO2-utslippene fra vår byggevirksomhet er satsing på mer fossilfrie og utslippsfrie byggeplasser. Siden 2020 har OBOS Nye Hjem, OBOS Fornebu og OBOS Eiendom innhentet tilbud og vurdert om prosjektet skal ha fossilfri byggeplass i alle nye prosjekter.

OBOS var med på å utvikle eiendomssektorens ti strakstiltak for boligutviklere i desember 2017, og var ett av de tre første selskapene som forpliktet seg til ordningen. OBOS Eiendom forpliktet seg til strakstiltakene for byggeiere våren 2017, og har i 2021 signert de neste 10 strakstiltakene.

Miljømerking av bolig og næringsbygg

I 2019 besluttet OBOS at alle nye boligprosjekter utviklet av OBOS Nye Hjem og OBOS Fornebu fra og med 2019 skal være sertifisert i henhold til miljøsertifiseringsprogrammet BREEAM- NOR, som er basert på BREEAM, Europas ledende miljøsertifiseringsverktøy for bygg. OBOS Sverige har besluttet å tilby Svanemerkede hus. Byggesystemet i Sverige er nå Svanemerket, og selskapet er i ferd med å ferdigstille de to første byggene som kan forventes å få Svanemerket. Miljøsertifiseringen av våre produkter sikrer at OBOS kan dokumentere miljøkvalitetene i bygget og stille krav i de områdene der OBOS påvirker miljøet mest.

Miljøsertifiserte bygninger gir også mulighet for grønn finansiering med gunstigere betingelser. OBOS-banken tilbyr grønne boliglån til miljømerkede produkter. For privatkunder gis det grønne lån til boliger som er sertifisert BREEAM Very Good, Svanen eller energimerke A/B. Også boligselskaper kan få grønne lån dersom de tilfredsstiller gitte kriterier. I 2021 ble det gitt 167 millioner kroner i grønne utlån. Når OBOS og andre boligutviklere bygger stadig mer energieffektive boliger, forventes det at volumet vil øke framover.

I OBOS Eiendom har andelen sertifiserte prosjekter økt fra 82 prosent i 2020 til 100 prosent i 2021. I OBOS Nye Hjem og OBOS Fornebu har andelen økt fra 52 til 63 prosent (ref. figur 2). Figuren over viser fordelingen på de ulike sertifiseringsnivåene.

OBOS Eiendom reviderte i 2019 sin miljøstrategi og skal framover BREEAM-NOR-sertifisere alle sine nye bygg med ambisjon om BREEAM-NOR Excellent. I 2020 gjennomførte OBOS Eiendom sine første BREEAM In-Use-sertifiseringer av eksisterende bygg da Lambertseter senter, Smeltedigelen 1 og Christian Krohgs gt. 10–12 fikk sine sertifikater med henholdsvis nivå Very Good, Good og Good. I 2021 er det jobbet videre med sertifisering av Lambertseter kontorbygg som nå ligger til siste godkjenning hos sertifiseringskontoret BAE i England. Sandaker Senter er klargjort for sertifisering og vil bli sertifisert våren 2022. Alle eksisterende eiendommer følges opp med kvartalsvis måling av avfall, energibruk og vannforbruk.

Figur 1: Andel prosjekter med sertifisering og klimagassregnskap

Figur 2: Andel miljøsertifiserte prosjekter

Figur 3: Andel prosjekter med klimagassregnskap

Figur 4: Andel prosjekter med fossilfri byggevirksomhet

Figur 5: Fordeling på ulike BREEAM-sertifiseringer for prosjekter med sertifisering

Energieffektive boliger og næringsbygg

For OBOS er det viktig å jobbe for å få ned CO2-utslippene våre, og tilrettelegge for at våre kunder kan redusere sine utslipp. OBOS jobber derfor kontinuerlig for å sikre mer energieffektive bygg. OBOS Eiendom har siden 2019 satt seg mål om at alle nye bygg de utvikler skal være Energimerke A. Boligutviklingen i OBOS jobber for å forbedre energieffektiviteten, og de fleste nye boligblokker som planlegges nå, vil leveres med Energimerke B. Figur 6 og 7 under viser fordelingen av energimerke i både planlagte og pågående byggeprosjekter.

Ut fra registrert energimerke på ferdigstilte bygg i 2021, er det beregnet at byggene vil bruke totalt 13 525 095 kWh årlig. Dette gir en gjennomsnittlig energieffektivitet for alle ferdigstilte bygg i 2021 på 108,4 kWh/BRA.

Som en del av OBOS’ forpliktelse knyttet til eiendomssektorens ti strakstiltak skal det vurderes om det er mulig å legge til rette for solceller i nye utviklingsprosjekter. Når OBOS utvikler nye boliger og næringsbygg, blir alltid valg av energiløsning vurdert. Avhengig av beliggenhet sees det på flere lokale og fornybare løsninger slik som solceller, solvarme, sjøvarmepumpe, geobrønn eller utnyttelse av varme fra nærliggende industri.

OBOS har sammen med Fortum Oslo Varme et felles selskap, OF Energi AS, som skal eie og ha driftsansvar for varme- og energisentraler i Oslo-området. Anleggene vil normalt ligge i tilknytning til OBOS’ nye bolig- og næringsprosjekter, samtidig som nye miljøvennlige løsninger for eksisterende boligselskaper også er innenfor satsingsområdet. I dag har OF Energi en varmesentral i drift i forbindelse med et OBOS-prosjekt på Lambertseter. En ny sentral er under bygging på Frysja, og det blir vurdert å sette i gang flere nye prosjekter.

Figur 6: Fordeling energimerkede (A-C) for prosjekter med kjent energimerke

Figur 7: Andel prosjekter med kjent energimerke

Materialbruk og sirkularitet i OBOS-prosjekter

Materialkvalitet og miljø vektlegges i valg av byggemetoder, produkter og løsninger. Ved å stille krav om BREEAM-sertifisering i Norge og Svanemerket i Sverige, dokumenteres miljøkvaliteten til produktene. I 2019 inngikk OBOS i Norge en avtale med Cobuilder Collaborate om et system som sikrer kontroll av alle produkter i selskapets byggeprosjekter. OBOS Block Watne bruker norsk byggvarebase (NOBB).

OBOS Sverige og OBOS Block Watne bygger i hovedsak boliger i trematerialer som i seg selv er miljøvennlige og gjennom sin livssyklus har et lavt CO2-utslipp. Alt trevirke som benyttes skal være FSC- eller PEFC-sertifisert. I tillegg skal det sikres at det sertifiserte trevirket ikke er tropisk, fra fredet skog eller er truede arter. Andre materialer fra truede arter, skal heller ikke benyttes. Dette gjelder både for rene materialer, i sammensatte produkter og som midlertidige materialer på byggeplasser.

Sirkulærøkonomi og sirkulære prosesser er viktige områder for OBOS. Når vi utvikler nye boliger eller næringsbygg, skal det, dersom det finnes eksisterende bygg på tomten, gjennomføres en enkel mulighetsstudie av eksisterende bygninger for å vurdere om rehabilitering og ombygging er mulig.

OBOS vil framover etterspørre mer gjenbruk og ombruk i sine nye prosjekter, samtidig som vi legger vekt på at det velges robuste materialer og løsninger med lang levetid – noe som vil bidra til lavere klimagassutslipp i løpet av byggets levetid. OBOS vil framover også vurdere om produktene som blir brukt i nye bygg er egnet for ombruk og materialgjenvinning. Det skal også vektlegges å utvikle arealeffektive løsninger som reduserer energi-, material og arealbruk.

For å bli bedre og øke kompetansen på området, jobbes det med forskning, utvikling og forbildeprosjekter, ikke minst gjennom klyngesamarbeidet i Construction City Cluster. OBOS ble i 2021 partner i Sirkulær ressurssentral (SRAS) for å øke sin kompetanse knyttet til ombruk.

Construction City på Ulven i Oslo skal samle deler av byggebransjen. OBOS er ett av selskapene som flytter sitt hovedkontor hit. Her er det en ambisjon om å benytte flere sirkulære løsninger og ombruk i forbindelse med byggingen. I forbindelse med rivingen av gamle bygg når Construction City skal bygges, er målet at 70 prosent skal gå til materialgjenvinning. Blant annet vil noen av materialene bli benyttet videre i et OBOS Eiendom-prosjekt på Oppsal i Oslo hvor et eksisterende næringsbygg skal bygges om.

På Fornebu planlegger OBOS et FutureBuilt-prosjekt som ser på ombruk, materialgjenvinning og økt andel bruk av resirkulerte produkter for å bidra til å redusere klimautslippene i prosjektet med 50 prosent.

Transformasjon av eksisterende bygg gjennom ombygging framfor riving, vil være sentralt i flere prosjekter de kommende årene. Eksempler på prosjekter det nå jobbes med er Schibsted Trykk i Nydalen i Oslo hvor OBOS planlegger å gjøre om den gamle trykkerihallen til boliger og fellesløsninger uten å rive, og OBOS’ nåværende hovedkontor som planlegges rehabilitert når OBOS flytter hovedkontoret til Construction City på Ulven.

Avfall fra bolig- og næringsutvikling

Bygg og anlegg står for en stor andel av avfallet som produseres i verden. OBOS utvikler og bygger nye prosjekter i totalentreprise. I tillegg eier OBOS flere fabrikker som produserer ferdigelementer og moduler til bygg. Samtlige prosjekter og fabrikker har mål om at 80–90 prosent blir kildesortert. I tillegg jobber OBOS for å få ned avfallsmengden fra våre byggeplasser. Siden begynnelsen av 2021 har OBOS satt som mål at nye byggeprosjekter skal ha en ambisjon om maks 25kg/ m2 avfall fra nybygg.

Når OBOS utvikler nye boliger og næringsbygg skal kjøkken utstyres med plass til kildesortering tilsvarende kommunale ordninger.

Transport og mobilitet

For å få ned CO2-utslippene over tid, og for å sikre at våre kunder kan leve mer miljøvennlig, tilrettelegger vi våre nye prosjekter for gående og syklende. Det skal være enkelt og trygt å komme seg til og fra bygget, og tilrettelagt for bruk og parkering av barnevogn og sykkel. I nye prosjekter legges det alltid til rette for elbillading, og det vurderes mobilitetsløsninger som bildeling og mikromobilitet. OBOS legger til rette for universell utforming i alle sine prosjekter.

Biologisk mangfold

OBOS har en tomtebank med ulik beskaffenhet. Mange av de urbane tomtene er tidligere industritomter og har svært liten grad av bevaringsverdig natur. I tillegg har OBOS tomter utenfor bysentrum.

I 2021 er det startet et arbeid med å kartlegge tomter OBOS eier på steder med skog, myr, dyrket mark og verneverdige naturtyper hvor det kan være rødlistede arter. En slik oversikt er nyttig for å kunne avdekke mulig risiko knyttet til framtidig utbygging og muligheten til å få grønn finansiering iht. EUs taksonomi, generell omdømmeproblematikk og for å sikre at vi bygger og drifter tomtene på en forsvarlig måte. OBOS jobber med å finne en metode for å kunne kartlegge dette enkelt og overordnet.

OBOS skal ivareta viktige naturkvaliteter i våre byggeprosjekter. Dette gjøres gjennom et målrettet arbeid med å forbedre vår oppfølging av miljø i byggeprosjekter. Gjennom BREEAM-sertifisering av nybygg (gjelder OBOS Nye hjem, OBOS Fornebu og OBOS Eiendom) vurderer alle prosjekter om det skal tas hensyn til ivaretakelse og forbedring av den kartlagte økologiske verdien av tomten. Ved funn av sårbare arter skal tiltak gjennomføres under byggeperioden for å sikre overlevelse. Eksisterende vegetasjon skal vurderes beholdt, og ved funn av fremmede organismer skal hensiktsmessige tiltak iverksettes. Dette innebærer også hensyn ved flytting av masse. Natur som skal bevares, skal sikres gjennom byggeperioden. Ved nyplanting skal tomtens beskaffenhet og omkringliggende landskap være med i vurdering av plantevalget og deres økologiske kvaliteter. Det skal vurderes å etablere villvokste områder, blomstereng, insektshotell, fuglekasser, flaggermuskasser og lignende som sikrer biologisk mangfold. Tomten skal beplantes i størst mulig grad, og tak skal også vurderes utnyttet.

Kulturminnevern

Når OBOS erverver nye eiendommer blir muligheten for funn av kulturminner på tomtene vurdert. I 2021 har OBOS revidert sine rutiner for kjøp av eiendom for å sikre at kulturminner blir enda bedre håndtert i framtiden. OBOS har inkludert kulturminner i sin overordnede klima- og miljørisikomatrise.

I 2021 ble det avdekket en underjordisk betongbunker fra andre verdenskrig på Nansenløkka på Fornebu, hvor OBOS er i gang å bygge et nytt boligprosjekt. Etter en omfattende kartlegging vil det gjennomføres en utgraving og bevaring av deler av bunkeren vinteren 2022. Dette arbeidet vil bli gjennomført i samarbeid med Bærum kommune og i tråd med godkjente søknader.

Miljøarbeid i eksisterende boligselskap

80 prosent av byggene som står her i 2050, er allerede bygget. Et viktig område innen klima og miljø er å ta tak i utfordringer knyttet til den eldre bygningsmassen. I 2019 utviklet OBOS en strategi for å bidra til å redusere miljøfotavtrykket til boligselskaper forvaltet av OBOS. Målet er å heve miljøkompetansen til beboere i eksisterende boligselskaper, og å utvikle og tilby nye løsninger for å redusere miljøfotavtrykket i forvaltede boligselskaper. I 2021 har OBOS løftet dette temaet og gjort det tydelig i den overordnede strategien at vi skal bidra til et klimaløft for eksisterende boligselskaper.

I 2020 startet OBOS utviklingen av en vedlikehold- og bærekraftsmodul for boligselskapene OBOS forvalter. Modulen rulles ut i 2022 og blir tilgjengelig for alle selskapene via den digitale portalen Styrerommet. Her kan boligselskapene kartlegge bærekraftstatusen slik at styret og beboerne sammen kan sette inn tiltak for å bli mer bærekraftige.

OBOS har en eierandel på fire prosent i solcelleselskapet Otovo. Det er inngått en avtale som gir rabatt til OBOS-medlemmer i Norge og Sverige ved kjøp av solcelleanlegg. OBOS har også en kraftavtale med Entelios. Gjenvinningskraft fra industrien utgjorde 73,17 prosent av innkjøpt strøm gjennom denne avtalen i 2020.

I tillegg tilbyr OBOS Prosjekt rådgivning knyttet til teknisk energi og miljørådgivning slik som ENØK-tiltak, energimerke-attester og tilpassing til klimaendringer.

Generalforsamlingen i OBOS vedtok i 2021 at OBOS over en periode på fem år skal gi et samlet tilskudd på 250 millioner kroner til arbeid med klima, miljø og bomiljø i OBOS-tilknyttede borettslag. Dette vil bidra til at både nåværende og framtidige medlemmer kan dra nytte av tiltakene og ta bærekraftsansvar.

Miljøledelse i virksomhetsdriften

Miljøledelse handler om at virksomheten har miljømål og systemer for å følge opp målene. Både medlemmer, ansatte, investorer og partnere er opptatt av at OBOS gjør tiltak innenfor miljø- og bærekraft.

I strategien for 2021–2026 er det et prioritert mål at OBOS skal jobbe for et mer bærekraftig samfunn, med følgende delmål:

Et mer inkluderende boligmarked gjennom alternative boligkjøpsmodeller.
Å være en kompetent by- og stedsutvikler med livet mellom husene i fokus.
Mer klimanøytrale nye boliger og næringsbygg. OBOS har derfor ambisjon om å redusere CO2-utslippene fra nybygg med 45 prosent innen utgangen av 2026.
Bidra til et klimaløft for eksisterende boligselskaper.

OBOS har en sentral miljøavdeling som ledes av miljødirektør. Miljødirektøren rapporterer til konserndirektør for næring, men har et konsernovergripende ansvar for

å følge opp målene som er satt innenfor miljøområdet. Konsernets datterselskaper har ikke egne ansatte miljøfagpersoner. Det er virksomhetslederne i de enkelte selskapene som er ansvarlig for å gjennomføre og iverksette bærekraftsarbeidet i respektive virksomheter, med faglig støtte fra den sentrale miljøavdelingen eller i samarbeid med innleide konsulenter. Datterselskapene har utpekte personer med ansvar for å rapportere på respektive virksomhets miljømål til miljødirektør iht. interne rapporteringsprosedyrer.

Fremdrift og måloppnåelse innen miljøområdet rapporteres kvartalsvis til konsernledelsen i egen rapport og minimum årlig til styret i OBOS BBL. Miljø er også tema i jevnlige møter i styrets risiko- og revisjonsutvalg og i representantskapets kontrollkomite. Ansvar for bærekraftsarbeidet følger ellers de ordinære ansvarslinjer i konsernet som er beskrevet i Redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse, side 151. Denne redegjørelsen beskriver også styringsstrukturen som omfatter generalforsamling, representantskap, kontrollkomite og styret.

Miljøsertifisert virksomhet

Det er viktig for OBOS å være miljøsertifisert. Gjennom OBOS’ kontordrift påvirker OBOS miljøet blant annet gjennom innkjøp, energibruk, reisevirksomhet og avfall. Sertifisering er et pålitelig tredjepartsgodkjent bevis for at OBOS jobber systematisk med kontinuerlige forbedringer innenfor ytre miljø, klima og arbeidsmiljø.

Hovedkontoret og 12 regionskontorer i Norge er i dag Miljøfyrtårnsertifisert. OBOS Sverige er ISO-sertifisert (ytre miljø ISO 14001 og kvalitet ISO 9001). Dermed har store deler av konsernet et sertifikat som viser at OBOS arbeider systematisk med miljøtiltak i hverdagen, og oppfyller krav til mer miljøvennlig drift og et godt arbeidsmiljø. For 2021 er målet for OBOS’ kontordrift en reduksjon på 7,5 prosent av utslippet sammenlignet med 2019.

Med bakgrunn i konsernets miljøambisjoner og krav i Miljøfyrtårn, har bolig- og næringsutviklingen i OBOS rutiner som sikrer at det settes miljøambisjoner og spesifiseres miljøkrav i alle byggeprosjekter. OBOS har også krav til investeringer og retningslinjer for eierstyring i de selskapene det investereres i. Dette innebærer at OBOS ESG-vurderer alle investeringer og følger opp ESG i eierstyringen.

Klimarisiko

I løpet av 2021 har alle selskaper i OBOS-konsernet gjennomført egne overordnede risikovurderinger for klima og miljø, og det rapporteres for første gang i henhold til anbefalingene i TCFD-rammeverket (se vedlegg i denne rapporten). Analysen tar utgangspunkt i hvordan virksomheten påvirkes av klima- og miljørisiko, og vurderer både oppside- og nedsiderisiko.

Vurderingen omfatter både fysiske klimarisikoer som ras og erosjon, økt nedbør, flom, vind og tørke og overgangsrisikoer som regulatoriske endringer, endringer i markedet og teknologi. Den gjøres i tråd med føre-var-prinsippet, som innebærer at virksomheten også må forberede seg på de høyere alternativene for klimaframskrivninger. Klima- og miljørisikovurderingene følger de samme prinsipper og metoder som annen risikovurdering i OBOS, og innarbeides i den overordnede risikovurderingen for konsernet. Det vurderes både sannsynlighet og konsekvens, der konsekvensen kan være enten finansiell, knyttet til etterlevelse eller HMS.

Det er viktig for OBOS å redusere risiko og kostnader knyttet til klimaendringer og ekstremvær i nye prosjekter da dette er den delen av virksomheten som er mest berørt av de fysiske risikoene. Flom, grunnforhold og rasfare vurderes alltid når OBOS investerer i tomter, og når man går i gang med å utvikle nye prosjekter. I tillegg vurderes parametere som plassering av bygg og valg av materialer og løsninger når vi utvikler nye prosjekter. Materialene og løsningene vi velger må være robuste og tåle mer ekstreme værforhold. Det er også viktig for OBOS å vurdere løsninger for å håndtere overvann som avrenning og drenering som følge av mer nedbør. OBOS ivaretar og reduserer sin fysiske klimarisiko gjennom krav og retningslinjer i sine styrende dokumenter.

Klimarisiko handler også om å ta ansvar på de områdene der OBOS påvirker klima, og å være forberedt på eventuelle nye, strengere krav fra myndigheter og interessenter for å redusere klimapåvirkningen. For å redusere klimarisiko og miljøpåvirkning, har OBOS strategiske mål knyttet til miljømerking og CO2-reduksjon i nye prosjekter.

Etter kvikkleireskredet i Gjerdrum i desember 2020 iverksatte OBOS en intern gjennomgang av grunnforhold og risiko knyttet til ras på alle planlagte og pågående prosjekter. Gjennomgangen viser at det er et fåtall prosjekter som omfattes av slik problematikk. Nødvendige tiltak og undersøkelser er gjennomført, og på utvalgte prosjekter er det blitt iverksatt ytterligere kontrolltiltak. I tillegg har forvaltningsavdelingen i OBOS informert alle forvaltede boligselskap om hva de må gjøre for å vurdere sine tomter.

Taksonomi

Det er i 2021 gjennomført en overordnet vurdering av hvordan OBOS’ virksomhet berøres av EUs nye taksonomikrav. OBOS har vurdert det til at hele virksomheten er omfattet av taksonomien. OBOS har startet er arbeid for å kunne kartlegge andelen av OBOS’ omsetning som er i tråd med taksonomien når de endelige kravene er på plass.

Grønn obligasjon

Som ett av de første eiendomsselskapene i Norge etablerte OBOS Eiendom sitt grønne rammeverk og utstedte sin første grønne obligasjon i oktober 2017. Obligasjonen hadde en løpetid på fem år og ble tredjepartvurdert av Cicero med klassifiseringen Medium Green. Kontorbygget i prosjektet Portalen på Lillestrøm ble stilt som sikkerhet for lånet. Da bygget ble solgt i 2020 ble obligasjonen kjøpt tilbake. I 2019 etablerte OBOS BBL et grønt rammeverk for hele konsernet og deretter en trekkramme på 2 500 millioner kroner (Revolving Credit Facility) med bærekraftsmål; ett av de første lånene av den typen i landet. I 2021 har OBOS igjen revidert sitt grønne rammeverk for konsernet og fått det tredjepartsvurdert av CICERO til lysegrønt.

I november 2021 ble rammeverket publisert, og OBOS-banken og OBOS Boligkreditt gjennomførte sine første grønne utstedelser. Gjennom utstedelsen ble det hentet inn 3,25 milliarder kroner, som skal benyttes til å finansiere energieffektive boliger, fornybare energitiltak og nullutslippstransport. En overordnet kartlegging av bankens utlånsportefølje viser at omtrent 16 prosent av utlånene er grønne i henhold til kriteriene i rammeverket.

Miljølovgivningen

Det er i 2021 ikke registrert noen avvik fra krav i
miljølovgivningen.

Miljøkrav til leverandører av varer og tjenester

Å ivareta bærekraftige innkjøp er viktig for å oppfylle OBOS’ målsetting om å bidra til en positiv samfunnsutvikling, samt bidra til å påvirke standarden for forretningsetikk, arbeidsforhold og miljøkrav i bransjen. Alle nye leverandører skal signere på OBOS’ innkjøpsbetingelser, som blant annet stiller krav til miljøstyringssystem, HMS og sosiale forhold.

OBOS jobber i store deler av verdikjeden (se kapittel om forretningsetikk og leverandørkjede for beskrivelse av OBOS’ leverandørkjede). OBOS’ miljøkrav til og oppfølging av leverandører og samarbeidspartner varierer derfor avhengig av hvilken del av virksomheten det dreier seg om.

For OBOS Nye hjem, OBOS Fornebu, OBOS Nye Hem AB og OBOS Eiendom, som driver bolig og næringsutvikling primært i totalentreprenørmarkedet, stilles det en rekke miljøkrav til entreprenør og prosjekterende gjennom et miljøprogram. I tillegg gjelder OBOS standard innkjøpsbetingelser, som blant annet stiller krav om at entreprenør og rådgiverbedriftene er miljøsertifisert.

For OBOS Block Watne, OBOS Sverige og OBOS Kärnhem, som bygger eneboliger og flermannsboliger primært i tre, og som også har en større andel direkte kjøp av materialer og produkter (til fabrikkene og entreprenørvirksomheten sin), stilles det miljøkrav direkte til de enkelte leverandører. Det gjennomføres også jevnlige revisjoner av leverandørene. I tillegg stilles det krav til rådgivere og entreprenører der det benyttes.

Klimafotavtrykket til OBOS virksomhet

OBOS har i 2021 utført en klimagassberegning av utslipp som følger av OBOS’ virksomhet. Beregningen er utført i henhold til Greenhouse Gas Protocol (GHG-protokollen) og omfatter både direkte og indirekte utslipp fra scope 1, 2 og 3 fra OBOS konsern med datterselskaper. Dette inkluderer utslipp fra energibruk, reiser, innkjøp av varer og tjenester og liknende forbundet med kontordrift, drift av fabrikker samt byggeprosjekter.

Metodisk er det benyttet miljøutvidet kryssløpsanalyse (EE-IOA), hvor regnskapsdata kombineres med fysiske data på bl.a. forbruk av energi og drivstoff til å anslå et utslipp. Kryssløpsanalyse er en metode for å tallfeste hvordan ulike typer forbruk av varer og tjenester genererer økonomisk aktivitet i ulike deler av økonomien, inkludert ringvirkninger oppstrøms. Kryssløpsdataene kombineres deretter med utslippsstatistikk for ulike sektorer i økonomien, for å anslå et utslipp fra all aktivitet oppstrøms i verdikjeden.

Metoden er egnet til å gi en helhetlig oversikt over hvor store utslipp en virksomhet bidrar til, men egner seg ikke til å sammenligne aktører i samme bransje. Beregningene tar ikke hensyn til om en bedrift kjøper inn mer klimavennlige varer og tjenester enn gjennomsnittet i bransjen. GHG-protokollen definerer heller ikke hvilke utslippskategorier i scope 3 (som omfatter kjøp av varer og tjenester) som skal inkluderes i en beregning. Omfang kan derfor variere mellom bedrifter som rapporterer iht. GHG-protokollen, og resultatene er derfor ikke sammenlignbare.

Beregningen gir likevel en oversikt over hvilke deler av virksomheten som bidrar til de største utslippene, slik at det kan settes inn tiltak der effekten er størst.

Figur 13 under, viser hvilke scope 3-kategorier definert i GHG-protokollen, som er inkludert i OBOS’ beregning.

I 2021 har OBOS bidratt til et utslipp av klimagasser på 170 394 tonn CO2-ekvivalenter. Fordelt på omsetningen i 2021 er dette 0,01218 kg CO2-ekvivalenter per omsatt krone. Figur 14 viser at utslippene i all hovedsak er relatert til OBOS byggevirksomhet.

Det er i dag vanskelig å få mer detaljert oversikt over utslippskildene fra byggeprosjektene. OBOS stiller krav om klimagassberegninger i alle nye byggeprosjekter og vil på sikt få bedre oversikt over utslippskildene i byggeprosjektene.

98 prosent av utslippene er fra kjøp av varer og tjenester (scope 3: 167 227 tonn CO2-ekvivalenter), 1,3 prosent er fra kjøpt strøm, fjernvarme/fjernkjøling (scope 2: 2 268 tonn CO2-ekvivalenter) og 0,5 prosent er direkte utslipp fra OBOS eiendommer eller kjøretøy (scope 1: 898 tonn CO2-ekvivalenter).

Se rapporten ”OBOS klimafotavtrykk 2021” på OBOS’ nettsider for mer utfyllende informasjon om klimagassberegningen.

Figur 14: OBOS' klimafotavtrykk i 2021 fordelt på bidrag fra byggeprosjekter og andre driftsrelaterte utslipp

Energi, avfall og vannforbruk

OBOS jobber for å redusere klimagassutslippene fra kontorvirksomheten, samt fra drift av bygg vi eier. Derfor måler vi energiforbruk og avfall i bygg vi eier og i kontorlokalene våre. OBOS har et mål om at kontorvirksomheten og driften av fellesarealer i bygg OBOS eier og leier ut, skal være klimanøytral. Fra og med 2018 har OBOS’ hovedkontor og regionskontorer i Norge vært klimanøytrale. OBOS har opprinnelsesgarantier for all strøm benyttet i de norske lokalene, samt i alle fellesarealer i bygg eiet av OBOS. Resterende utslipp dekkes av klimakvoter.

Eiendom

Det er i hovedsak OBOS Eiendom som eier og drifter bygg i OBOS. OBOS Eiendoms bygg blir ukentlig kontrollert opp mot fastlagte mål for energiforbruk, kildesorteringsgrad og vannforbruk. Grafene under viser miljødata fra bygg OBOS Eiendom eier. Det er stadig endringer i antall og type bygg og hvilke virksomheter som leier lokaler i byggene. Dette vil påvirke dataene og sammenligningsgrunnlaget. Tallene fra 2020 og 2021 er påvirket av covid-19-situasjonen, med økt bruk av hjemmekontor og periodisk stengte lokaler.

Kontorvirksomhet

Grafene viser miljødata fra alle Miljøfyrtårn-sertifiserte OBOS-kontorer (alle større kontorer i Norge unntatt OBOS Block Watne). 80 prosent av alle OBOS-kontorer i Norge med mer enn fire ansatte er Miljøfyrtårnsertifisert. Koronapandemien har gjort at flere av kontorene har vært lite brukt i 2020 og 2021, noe som har påvirket forbruket.

Bilbruk og reisevirksomhet

Det brukes i stor grad private biler til tjenestereiser i OBOS. OBOS har installert elbillading for ansatte i sine parkeringshus. OBOS har også el-sykler til utlån ved flere kontorlokaler. OBOS reiseinstruks beskriver at det så langt det lar seg gjøre skal benyttes videokonferanse og kollektivtrafikk for å begrense bruk av flyreiser.

OBOS har som mål at alle nye utlånsbiler på kontorene skal være elektriske. Det ble i 2021 kjørt 108 775 km med elektriske biler mot 52 518 km med diesel-/bensindrevne biler (gjelder utlånsbiler ved kontorene).