Samfunnsbidraget

Rapporten om Bærekraft og samfunnsansvar har også disse underkapitlene:

• Samfunnsoppdraget
• FNs bærekraftsmål
• Samfunnsbidraget
• Bærekraftige bygg og boområder
• Ansvarlig samarbeidspartner
• Kunnskapsorganisasjonen
• Miljøledelse
• GRI-index

Boligkjøpsmodeller

Etter lanseringen av OBOS Bostart i 2018 og OBOS Deleie i 2020, er det nå lagt ut for salg rundt 500 slike boliger, 428 av dem var solgt ved utgangen av året.

I 2020 la OBOS ut for salg 273 nye boliger med OBOS Bostart og OBOS Deleie. Modellene har ingen aldersgrense: Yngste kjøper var 19 år, mens eldste kjøper var 84 år. OBOS har tilbudt kjøpsmodellene i 20 ulike prosjekter i Oslo, Lillestrøm, Fredrikstad, Tønsberg, Hamar og Trondheim.

OBOS har som mål å tilby 1 000 boliger hvert år med alternative boligkjøpsmodeller innen 2026 i Norge og Sverige. Dette er omtrent 20 prosent av alt OBOS planlegger å bygge.

Det har de siste årene vært fokus på å utvikle en såkalt tredje boligsektor, spesielt i Oslo hvor høye boligpriser gjør det vanskelig for mange å komme inn på boligmarkedet. I 2019 gikk OBOS og Oslo kommune i dialog om å opprette et felles selskap som skal gi flere mulighet til å eie sin egen bolig gjennom bruk av ulike alternative boligmodeller. Arbeidet med å etablere dette selskapet fortsetter inn i 2021.

OBOS gir tilbake

Generalforsamlingen i OBOS vedtok i 2019 at inntil 10 prosent av foregående års overskudd etter skatt kan gå til samfunnsnyttige formål. I 2020 ble 125 millioner kroner disponert til samfunnsnyttige formål innen forskning og utvikling, kultur, idrett og miljø.

Dette inkluderer også et større antall samarbeidsavtaler knyttet til samfunnsnyttige formål, ofte kombinert med direkte medlemsfordeler. OBOS støtter store og små lokale aktiviteter der vi bygger boliger, med særlig vekt på tiltak som bidrar til gode bo- og oppvekstmiljøer for barn og unge.

Vi er opptatt av at alle skal ha like muligheter og bidrar derfor også i prosjekter som skal bekjempe utenforskap. Eksempler er Ezinne Athletics, Guttas Campus og MOT. OBOS støttet i fjor også Kirkens Bymisjon med 1,2 millioner kroner og SOS-barnebyer med 5 millioner kroner.

OBOS gir tilbake har også en egen søknadsordning for boligselskaper som ønsker å gjennomføre miljøtiltak. Blant annet har OBOS satt av 10 millioner kroner årlig i støtte til boligselskaper som gjennomfører store ressursreduserende og energieffektiviserende tiltak.

Samfunnsdebatten

OBOS deltar aktivt i samfunnsdebatten om boligpolitikk og byutvikling, og er særlig opptatt av at myndighetene må legge til rette for at det bygges nok boliger. OBOS har også frontet diskusjoner om nye boligkjøpsmodeller som bidrar til at flere får mulighet til å eie sin egen bolig, spesielt i pressområder med høye boligpriser. Både i media og i møter med rikspolitikere har OBOS fremmet forslag om at myndighetene bør kreve at utbyggere i pressområder bygger boliger som flere har råd til gjennom bruk av ulike alternative boligkjøpsmodeller.

I tillegg har OBOS over tid vært en tydelig stemme i likestillingsspørsmål i samfunnet generelt, blant annet i idretten og arbeidslivet.

OBOS fremmer sine synspunkter gjennom avisinnlegg, egne nettsider, sosiale medier, foredrag, høringsuttalelser og i direkte møte med politikere, embetsverk og journalister. OBOS er også aktiv i flere organisasjoner og bransjenettverk i Norge, blant annet Grønn Byggallianse, Skift, NBBL, BNL, Norsk Eiendom og Finans Norge.

I Sverige jobber OBOS også gjennom ulike organisasjoner og nettverk, blant annet Social Venture Network, TMF (Trä- och Möbelföretagen), Smart Housing Småland, Klimatrådet i Jönköpings län og Byggmarknadskommissionen (mot korrupsjon).

OBOS opplever at det er bred politisk enighet om at boligbygging skal prioriteres høyere, og at fortetting langs kollektivknutepunkter er nødvendig for å sikre god boligforsyning. Det synes imidlertid fortsatt å være betydelig sprik mellom politisk vilje og gjennomføringsevne, spesielt i de største byene.

Godt omdømme

Gjennom mer enn 90 år har OBOS bygget et sterkt omdømme i de områdene hvor organisasjonen har mange medlemmer. Det stadig økende antallet medlemmer viser tydelig den sterke stillingen OBOS har i befolkningen. Ipsos måler hvert år omdømmet til de største norske selskapene.

I Oslo hadde 77 prosent et godt totalinntrykk av selskapet i 2020 mot 80 prosent året før. Kjennskapen til OBOS i resten av landet har tradisjonelt vært lav, men har økt betydelig de siste årene. 63 prosent av de spurte oppgir nå at de har et godt totalinntrykk av OBOS mot 59 prosent i 2019. OBOS er etablert i de største byene fra Trøndelag og sørover, og har gjennom flere år vært synlig i media og med markedsaktiviteter. Dermed har kjennskapen økt betraktelig og omdømmet er styrket.

Måling av kundetilfredshet blant OBOS-medlemmer:

OBOS måler jevnlig KTI i ulike forretningsområder og gjennomfører kontinuerlig tiltak for å forbedre kundetilfredsheten. Samtlige divisjoner som ble målt i 2020, bortsett fra næringseiendom og OBOS Sverige, hadde lik eller høyere KTI enn bransjegjennomsnittet. I tillegg til KTI-målinger blir det gjennomført årlige undersøkelser av kundetilfredshet i egen regi.

Kundetilfredshet i OBOS-banken:

OBOS Jubel

Da Norge stengte ned i mars 2020 som følge av koronapandemien, ble frivillige organisasjoner rammet hardt. Mange lag innenfor breddeidretten og lokale kulturtilbud falt utenfor de offentlige støtteordningene. OBOS har stått ved allerede inngåtte avtaler, selv om aktivitetene ble avlyst. Samtidig ble det etablert en støtteordning – OBOS Jubel – på 40 millioner kroner for å bidra til at frivilligheten skulle kunne opprettholde aktivitetene.

Alle medlemmene i OBOS ble invitert til å sende inn forslag på hvem som skulle få penger fra OBOS Jubel. Dette resulterte i 1 200 søknader om støtte til alt fra idrettsklubber til korps og teatergrupper. 556 lag og foreninger i 39 kommuner fikk penger. 25 millioner kroner av potten gikk til idretten, 15 millioner kroner ble fordelt på ulike kulturtilbud. Det planlegges for at ordningen fortsetter i 2021.

Bærekraftsprisen

I 2019 ble det vedtatt å endre den årlige OBOS-prisen til å bli en bærekraftspris. Vinner i 2020 ble Manglerud borettslag som har gjennomført et stort oppgraderingsprosjekt av uteområdet og bygningene. Prisen på én million kroner er en del av OBOS’ strategi for å bidra til å gjøre eldre boliger mer miljøvennlige.

Rehabilitering

I 2020 ble det i boligselskapene OBOS forvalter vedlikeholdt og rehabilitert for til sammen 4,3 milliarder kroner, og året før for 4,7 milliarder kroner. I flere av prosjektene kan kostnadene per leilighet beløpe seg til flere hundre tusen kroner. Boligselskapene gjennomførte prosjektene sine på en god måte i henhold til smittevern og lyktes med å utføre nødvendig rehabilitering og vedlikehold tross en vanskelig koronasituasjon. OBOS-banken er den viktigste långiveren for disse boligselskapene.

Eierform

Norge har en av de høyeste boligstandardene i verden. En viktig årsak er eierlinjen som ble valgt etter krigen. De aller fleste i Norge eier nå sin egen bolig. Slik skiller vi oss fra de fleste av våre naboland og resten av Europa hvor det er mer vanlig å leie bolig.

En av eierformene som ble valgt i Norge, er borettslagsmodellen hvor man eier sin egen bolig i fellesskap med andre. Samtidig er det lagt til rette for at borettslag kan ta opp lån med sikkerhet i egen eiendom. Dette gjør at beboerne i borettslag selv kan betale for vedlikehold og rehabilitering.