Samfunnsbidrag

• Ansvarlig eierskap
• Samfunnsbidrag
• Bærekraftige bygg og boområder
• Miljøledelse
• Ansvarlig samarbeidspartner
• Arbeidsrettigheter og sosiale forhold
• OBOS' samfunnsoppdrag
• OBOS og medlemmene
• GRI-indeks

OBOS gir tilbake

Generalforsamlingen i OBOS vedtok i 2019 at inntil 10 prosent av foregående års overskudd etter skatt kan gå til samfunnsnyttige formål. I 2019 ble 156 millioner kroner disponert til samfunnsnyttige formål innenfor forskning og utvikling, kultur, idrett og miljø. Dette inkluderer også et større antall samarbeidsavtaler knyttet til samfunnsnyttige formål, ofte kombinert med direkte medlemsfordeler for å styrke tilknytningen mellom OBOS og partnere.

Fra oljefri til energieffektivisering

I 2019 avsluttet OBOS en støtteordning der borettslag og sameier som er forvaltet av OBOS kunne søke om støtte til å fase ut oljefyren. Ordningen varte i tre år, og totalt har OBOS støttet formålet med 12,25 millioner kroner. I 2020 setter OBOS av 10 millioner kroner per år i støtte til boligselskaper som gjennomfører store ressursreduserende og energieffektiviserende tiltak.

Bærekraftsprisen

I 2019 ble det vedtatt å endre den årlige OBOS-prisen til å bli en bærekraftspris. Premien økes til én million kroner og deles ut til et boligselskap som har gjennomført omfattende miljøtiltak. Endringen i prisen er en del av OBOS’ strategi om å gjøre eldre boliger mer miljøvennlige.

Samfunnsdebatten

OBOS deltar aktivt i samfunnsdebatten om boligpolitikk og byutvikling, og er særlig opptatt av at myndighetene må legge til rette for at det produseres nok boliger. I tillegg har konsernet over tid profilert seg på likestillingsspørsmål. OBOS økte også innsatsen knyttet til klima- og miljøspørsmål. OBOS fremmer sine synspunkter gjennom avisinnlegg, egne nettsider, sosiale medier, foredrag, høringsuttalelser og i direkte møte med politikere, embetsverk og journalister.

OBOS opplever at det er bred politisk enighet om at boligbygging skal prioriteres høyere, og at fortetting langs kollektivknutepunkter er nødvendig for å sikre god boligforsyning. Det synes imidlertid fortsatt å være betydelig sprik mellom politisk vilje og gjennomføringsevne, spesielt i de største byene.