Ansvarlig eierskap
OBOS er et samvirkeforetak som eies av sine medlemmer og har som formål å skaffe medlemmene bolig, samt å forvalte boligene.
Samvirkemodellen sikrer at alt overskudd i OBOS går tilbake til organisasjonen og benyttes til å oppfylle formålet. Oppspart egenkapital eies ikke av andelseierne eller andre, men av OBOS selv. Det deles ikke ut utbytter. Samvirkemodellen har vært avgjørende for organisasjonens suksess i 90 år. Viktige prinsipper er idéen om frivillig og åpent medlemskap, demokratisk medlemskontroll, selvstendighet og uavhengighet. Et samvirkeforetak er ikke til salgs.
OBOS skal være markedsorientert og kontinuerlig arbeide for å tilpasse seg medlemmenes og kundenes behov og etterspørsel. Det skal skje gjennom medarbeidernes kompetanse, kundeforståelse, markedsinnsikt, økonomiske forståelse og produktivitet. OBOS skal være preget av ærlighet, integritet og respekt for mennesker.
Gode økonomiske resultater er en forutsetning både for å være samfunnsnyttig, og for å skape merverdi for medlemmene. Bare gjennom overskudd på den årlige driften kan OBOS skaffe nok egenkapital til virksomheten konsernet driver. OBOS er konkurranseutsatt på alle sine forretningsområder.
Samfunnsbygger
OBOS utvikler byer og steder. Prosjekter som Ulven og Kværnerbyen i Oslo, Fornebu i Bærum, Ladebyhagen i Trondheim, Portalen i Lillestrøm og Kronstadparken i Bergen er med på å sette rammer for hvordan mennesker skal leve, bo og arbeide i mange tiår framover. Å ivareta dette ansvaret er sentralt når organisasjonen planlegger slike områder.
Godt omdømme
Gjennom 90 år har OBOS bygget et sterkt omdømme i de områdene hvor organisasjonen har mange medlemmer. Det stadig økende antallet medlemmer viser tydelig den sterke stillingen OBOS har i befolkningen. Ipsos MMI måler hvert år omdømmet til de største norske bedriftene. Når tallene brytes ned på Oslonivå, får OBOS svært gode plasseringer. Hele 84 prosent har et godt totalinntrykk av OBOS, noe som gir oss en annenplass, bare slått av NRK.
Kjennskapen til OBOS i resten av landet har tradisjonelt vært lav, men har økt betydelig de siste årene. OBOS er nå etablert i de største byene i Sør-Norge, og har gjennom flere år vært synlig i media og med reklame utenfor Osloområdet. Dermed har kjennskapen økt betraktelig og omdømmet er styrket på landsbasis. 56 prosent av de spurte oppgir nå at de har et godt totalinntrykk av OBOS. Block Watne og Myresjöhus har mer enn 90 års historie som boligprodusenter. Merkevarene er godt etablerte i henholdsvis Norge og Sverige. Block Watne er det mest kjente varemerket innenfor boligsektoren i Norge, mens Myresjöhus har svært høy kjennskap i Sverige.
OBOS gir tilbake
For strategiperioden fram mot 2021 har OBOS-konsernet en ambisjon om at inntil ti prosent av konsernets overskudd etter skatt skal investeres i samfunnsnyttige formål. Noe skal gå til forskning og utvikling og konkrete tiltak innen klima, miljø og uterom. Resten skal gå til andre samfunnsnyttige formål, som oftest kombinert med medlemsfordeler og profilering. I 2018 har OBOS støttet «livet mellom husene» ved å investere til sammen 106 millioner kroner i tiltak innenfor kultur, idrett og miljø.
Samfunnsdebatten
OBOS deltar aktivt i samfunnsdebatten om boligpolitikk og byutvikling, og er særlig opptatt av at myndighetene må legge til rette for at det produseres nok boliger. Dette året har OBOS også tatt en viktig rolle i debatten om likestilling, særlig i arbeidslivet og innen idretten. OBOS fremmer sine synspunkter gjennom avisinnlegg, egne nettsider og sosiale medier, i direkte møte med politikere, embetsmenn og journalister, og gjennom foredrag og høringsuttalelser.
OBOS opplever at det nå er bred politisk enighet om at boligbygging skal prioriteres høyere, og at fortetting langs kollektivknutepunkter er nødvendig for å sikre god boligforsyning. Det synes imidlertid fortsatt å være betydelig sprik mellom politisk vilje og gjennomføringsevne, spesielt i de største byene.
Konsernets kunnskap og erfaring anvendes i ulike bransjefora, i samarbeid med forskningsmiljøer om utvikling av nye boligløsninger og i ulike sentrale høringsutvalg.