Dødsbo og arveoppgjør

Etter et dødsfall vil tingretten sende ut praktisk informasjon til den avdødes folkeregistrerte adresse. Med informasjonen følger et skjema, der tingretten ber deg som arving velge hvilken skifteform du ønsker å gjøre opp boet med. Fristen for å melde skifteform til tingretten er 60 dager fra dødsdato.

Om du er usikker på den avdødes økonomi kan du be tingretten om en formuesfullmakt. Tingretten trenger avdødes navn, fødselsdato og dødsdato, i tillegg til navnet ditt og adressen fullmakten skal sendes til.

For å få kontroll over den avdødes kundeforhold må du sende oss følgende dokumentasjon:

• Skifteattest / Uskifteattest
• Legitimasjon på alle arvinger og eventuelt fullmektig
• Eventuelle fullmakter

Send oss en henvendelse via kontaktskjema og legg ved dokumentasjonen.

Etter vi har mottatt nødvendig dokumentasjon vil vi ta kontakt med deg.

Det kan være vanskelig å vite hvor du skal starte, når du skal selge eiendom fra et dødsbo. Det lønner seg å kontakte en erfaren megler, som kan hjelpe deg gjennom prosessen.

Les mer om hvordan du selger eiendom fra et dødsbo her.

Når et dødsbo gjøres opp og fordeles, kalles det et skifte. Det finnes forskjellige former for skifte du som arving kan velge mellom.

Privat skifte

Privat skifte er en av de vanligste skifteformene og innebærer at arvingene selv tar ansvar for å fordele boet, uten innblanding fra retten.

Som hovedregel må minst en arving overta ansvaret for den avdødes gjeld for å få gjennomført et privat skifte, men ingen plikter å gjøre dette. Arvingen som påtar seg ansvaret kan være en slektsarving eller en testamentsarving, men må være myndig.

Uskifte

Uskifte er en skifteform der du som etterlatt ektefelle, eller samboer med felles barn, kan velge å overta boet uten å gjøre opp med andre arvinger med én gang. Da får du bruksrett til formuen, som for eksempel deler av en bolig du da kan fortsette å bli boende i.

Offentlig skifte

I et offentlig skifte styrer tingretten fordelingen av dødsboet og oppnevner en bostyrer, som får fullmakt til å ordne alt i behandlingen og oppgjøret av dødsboet. Denne skifteformen velges ofte i tilfeller der arvingene ikke blir enige, eller det er andre større utfordringer i behandlingen av dødsboet.

Et dødsbo består av formuen og gjelden en død person etterlater seg.

I dagligtale brukes ofte dødsbo om innbo, løsøre og eventuell eiendom, men juridisk sett inkluderer et dødsbo mer enn dette. I tillegg til verdier og gjeld, inkluderer et dødsbo alle økonomiske rettigheter og forpliktelser som en avdød etterlater seg.

Arveoppgjør er et annet ord for dødsboskifte.

Alle dødsbo skal etter loven skiftes. Skiftet er prosessen der den avdødes gjeld innfris eller overtas av arvinger, og verdiene som gjenstår i dødsboet fordeles.

Før man tar stilling til hvordan dødsboet skal skiftes er det viktig å skaffe seg en god oversikt over avdødes formue og gjeld.

En formuesfullmakt kan brukes til å få opplysninger om formue og gjeld fra Skatteetaten og banker avdøde har vært kunde i.

Formuesfullmakten bidrar til at du kan skaffe en bedre oversikt over dødsboet og dermed gjøre det enklere å ta stilling til hvordan dødsboet skal gjøres opp.

Proklama er en kunngjøring som tingretten kan utstede for å få avdødes kreditorer til å melde inn ubetalt gjeld i dødsboet.

Rent praktisk innebærer utstedelsen av et proklama at tingretten rykker inn en annonse i lokalavisen og i den offentlige publikasjonen Norsk lysingsblad. Etter at et proklama er utstedt har kreditorer en frist på 6 uker til å melde sine krav.

Gjeld som ikke er meldt innen fristen faller bort. Unntaket fra gjeld som faller bort er gjeld som er sikret med pant, samt ubetalte skattekrav og avgifter.